Hurtiglesing

Hurtiglesing

Av Terje Kato Stangeland og Leif-Runar Forsth, IPO AS   www.ipo.no

 

Denne artikkelen oppsummerer hva som skal til for å lese hurtigere og bedre.

1 Gode leseferdigheter

Gode leseferdigheter betyr å:

Kunne lese og oppfatte hurtig, dvs.:

  • Bevege øyet riktig når du leser.
  • Øke lesesynsfeltet slik at du kan se mer tekst om gangen.
  • Lese ord som bilder, dvs. oppfatte ord og uttrykk med et raskt blikk.
  • Presse opp lesehastigheten.
  • Unngå vanlige lesefeil og oppklare misforståelser om lesing.

Kunne anvende og kombinere ulike lesemåter, dvs.:

  • Hurtiglesing, dvs. å lese alle ordene hurtig og oppfatte det meste av innholdet.
  • Skumlesing, dvs. å lese deler av teksten for å få oversikt eller repetere.
  • Skanning, dvs. å lete etter bestemte ord eller temaer.
  • Superlesing, dvs. å lese med den maksimale lesehastigheten samtidig som hjernen er i alfatilstand.
  • Fotolesing, dvs. å kaste ett blikk på hver side for å få en grov oversikt.
  • Reflekterende lesing, dvs. å tenke gjennom og bearbeide teksten.Du må også kunne legge forholdene til rette for god lesing. Det gjelder både det ytre arbeidsmiljøet og forholdene inne i deg.

2  Lesestrategi gir bedre lesing

Lesestrategi er en helhetlig plan og framgangsmåte for å lese på en god og effektiv måte.

I hovedsak består lesestrategien av tre hovedtrinn: Forberedelse – lesing – etterarbeid.

I  Forberedelse

Forberedelsen består av å:

  • Finne ut hvorfor du leser teksten. Hva er hensikten og målene med lesingen?
  • Ut fra dette: Stille spørsmål som lesingen skal gi svar på. Spørsmålene vil forberede hjernen på den videre lesingen og gjøre den oppmerksom på alt som kan gi svar på spørsmålene. Spørsmålene vil påvirke hva du leser av teksten og hvordan du leser den.
  • Legge opp en plan for lesingen. Hva slags lesemåter skal du bruke og i hvilken rekkefølge? Planen kan også inneholde oppgaveløsing eller andre måter å arbeide med teksten på.

II  Lesing av teksten en eller flere ganger

Lesingen skal gi svar på de spørsmål du har stilt og nye spørsmål som dukker opp. Enkelte tekster leser du gjennom bare én gang. Andre tekster leser du flere ganger og på forskjellige måter.

III  Etterarbeid

Etterarbeid er å arbeide videre med det du har lest. Det kan være å få ny oversikt eller å repetere. Etterarbeid kan også være å skrive notater i form av hjernekart eller sammendrag, lage figurer for bedre anskueliggjøring og forståelse, løse oppgaver, øve på ferdigheter, finne mer litteratur, skrive brev, stil eller artikkel eller forberede en gjenfortelling. Du kan ha etterarbeid med hele teksten eller deler av den.

Det er viktig å ha oversikt over helheten før du begynner å lese grundig. I valg av lesemåter og rekkefølgen av dem følger vi derfor lesestrategiens hovedprinsipp: Oversikt – detaljer – oversikt.

I Få oversikt

Først skaffer du deg en grov oversikt over det du skal lese. Dette gir en forståelse av den helheten detaljene er en del av. Oversikten kan også brukes til å velge ut de delene av teksten du skal lese grundigere. For å få oversikt kan du bruke en eller flere av følgende lesemåter:

  • Fotolesing for å få en grov oversikt.
  • Skanning for å lete deg fram i teksten.
  • Skumlesing for å få bedre oversikt og få med noen detaljer.
  • Superlesing for å få oversikt og få med flere detaljer.

II Få med deg detaljene

Du kan bruke følgende lesemåter:

  • Hurtiglesing for å oppfatte, forstå og huske.
  • Reflekterende lesing for å forstå, vurdere og beherske.

III Få ny oversikt

Etter å ha lest grundig og fordypet deg i detaljer, bør du skaffe deg en ny oversikt. Dette vil kunne gi deg en ny og bedre forståelse av helheten. Denne helhetsforståelsen vil bidra til en bedre forståelse av detaljene, og til at du lettere ser sammenhenger. For å få ny oversikt kan du bruke lesemåter som fotolesing, skumlesing, hurtiglesing eller superlesing.

3  Støtte lesingen med andre tiltak

For å få størst mulig utbytte av lesingen, kan du gjøre mer enn bare å lære god leseteknikk. Eksempler er:

  • Ta notater og gjør markeringer i teksten.
  • Repeter systematisk og ofte.
  • Legg forholdene til rette for god lesing.
  • Styrk konsentrasjon, forståelse og hukommelse.
  • Få vekk vanlige lesefeil.
  • Få hjernen til å fungere bedre.

4  Få vekk vanlige lesefeil

De aller fleste har en del lesefeil som fører til lavere lesehastighet, oppfatning og forståelse. Noen av de vanligste lesefeilene er:

  • Bevisst og ubevisst tilbakehopp, dvs. at du hopper tilbake i teksten for å lese ord og setninger om igjen.
  • Visuell vandring (uthopp), dvs. at du hopper framover i teksten eller lar blikket gli ut av teksten.
  • Høytlesing eller indre stemme, dvs. at du sier ordene høyt eller inni deg mens du leser.
  • Bevegelse av hodet, kjeven, leppene, tungen, eller andre kroppsdeler når du leser.
  • Konsentrasjonsproblemer, dvs. at du tenker på andre ting enn det du leser.
  • Feil leseteknikk som skyldes misforståelser og myter om lesing.

5  Legg forholdene til rette for bedre lesing

Forholdene inni oss og omkring oss vil i stor grad påvirke lesingen. Eksempler er:

  • Leseplassen.
  • Lesestillingen.
  • Plasseringen av teksten i forhold til kroppen og øynene.
  • Blateknikken.
  • Leselyset.
  • Luftkvaliteten.
  • Pusteteknikken.
  • Temperaturen i rommet.
  • Lyder som kan forstyrre.
  • Søvn og hvile.
  • Trivsel, helse og ernæring.Artikkelen er basert på boka «Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing» av Terje Kato Stangeland og Leif-Runar Forsth, Aquarius Forlag AS, 2001