Etiske valg
Av Leif-Runar Forsth
En viktig del av etikken er å ta beslutninger. Vi skal her først og fremst ta for oss hvordan etikken kommer inn i beslutninger. Men det meste av det som gjennomgås, vil være nyttig også for de fleste andre typer beslutninger. Vi skal se på:
- Beslutningsprosessen
- Kriteriene for beslutninger
- Etikk, verdier og beslutningskriterier
- Etiske sjekklister
- Hold deg til dine hovedverdier og du kan ellers opptre pragmatisk
Beslutningsprosessen
En beslutning berører alltid både den saken det tas beslutning om og de menneskene som er involvert eller som beslutningen kan få konsekvenser for.
Menneskene er de som er med å ta beslutningen og alle andre som kan bli påvirket av den. Saken er hva selve beslutningen handler om. Også saken kan være om menneskelige ting, for eksempel om samarbeid. I andre tilfeller kan vi gjøre klarere skille mellom saker og mennesker, for eksempel ved valg av en produkttype.
Kriteriene for beslutninger
Når vi gjør et valg, gjør vi dette alltid utfra kriterier. Kriterie betyr kjennetegn. Prosessmodellen for beslutninger viser at vi kan finne beslutningskriteriene ved å spørre hvilke kriterier som bør oppfylles for at både saken og menneskene skal være ivaretatt på en god måte. Vi kan derfor spørre oss selv hva det er som kjennetegner et godt valg, og hva er det som kjennetegner et dårlig valg.
Kriteriene for å velge en bestemt markedsføringskampanje kan være at den skal øke vår markedsandel, styrke vår anseelse blant våre kunder og sette oss i respekt hos våre konkurrenter. Kriteriene for å velge å ansette en person framfor en annen kan være pålitelighet, arbeidsomhet, godt humør og at han behersker engelsk skriftlig og muntlig.
Mange forskningsresultater viser at den beste måte å øke kvaliteten i sine beslutninger på, er å aktivt bruke kriterier i beslutningen, (Daves, 1988).
Etikk, verdier og beslutningskriterier
Beslutningskriteriene henger nøye sammen med verdiene. Hvis en verdi er penger, kan beslutningskriteriene være at vi skal tjene penger eller spare penger. Hvis en verdi er kvalitet, kan beslutningskriteriet være at produktene skal oppfylle visse kvalitetskrav, for eksempel holdbarhet, slitasjestyrke eller brukervennlighet.
De etiske verdiene og de moralske normene gir oss de etiske kriteriene. Etiske verdier er for eksempel menneskets egenverdi, frihet, integritet, toleranse, nestekjærlighet, tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, solidaritet og medmenneskelighet.
Det er fire hovedmåter å vurdere en handling på ut fra etiske kriterier. Vi kan bruke de etiske kriteriene til å vurdere:
– De verdier og holdninger som ligger til grunn for handlingen.
– Formålet med handlingen.
– Handlingen i seg selv.
– Hvilke konsekvenser handlingen fører til.
Dette er i overensstemmelse med de forskjellige måtene å oppfatte etikken på, jf. den teoretiske gjennomgangen i kapittel 2.2.
Ifølge Asheim (1993) har Ward (1976) satt opp følgene etiske normhierarki:
Det etiske normhierarki
Regler som forbyr å ta liv.
Regler som forbyr å tilføye andre smerte (forbyr ondskap).
Regler som påbyr å hjelpe trengende og å opprettholde minimumsrettigheter (påbyr godhet).
Plikten til å skape vilkår for positiv frihet, vekst i kunnskap og skapende virksomhet.
Plikten til å hjelpe andre til å forfølge legitime mål de har satt seg.
Plikten til å maksimere kunnskap, kultur og kjærlighet.
Samvittigheten er en viktig hjelper i etiske valg. Samvittigheten er gjennomgått i kapittel 2.3. Samvittigheten kan gi oss gode råd om hva våre etiske kriterier er.
Våre følelser kan ha en stor innvirkning på alle typer beslutninger, selv de som ytre sett er tatt på et rent logisk grunnlag. Våre verdier, vår etikk og våre moralske vurderinger er i stor grad basert på våre følelser, (Johansen, 1994). Hva vi mener og tenker om forskjellige handlinger, er sterkt avhengig av hvilke følelser vi tidligere i livet har hatt til slike handlinger og deres konsekvenser. Hva vi synes er riktig og galt, avhenger sterkt av hvilke følelser det framkaller i oss.
Våre følelser er derfor en form for etiske kriterier.
Etiske sjekklister
Mars (1987) anbefaler at ledere stiller seg selv en rekke spørsmål for å vurdere etikken i en beslutning. Han har satt opp følgene sjekkliste:
Har du en god forståelse av problemet?
Hvordan vil du oppfatte og forstå problemet hvis du var i de andre interessentenes sted?
Hvordan oppsto denne situasjonen?
Til hvem og hva gir du din lojalitet som menneske og som ansatt i organisasjonen?
Hva er formålet ditt med å ta denne beslutningen?
Hvordan er overensstemmelsen mellom dette formålet og de sannsynlige resultater og konsekvenser av beslutningen?
Hvem kan bli skadet av beslutningen eller de handlinger som følger av den?
Kan du diskutere saken med de berørte parter før du tar din beslutning?
Er du trygg på at ditt standpunkt vil være like gyldig over tid som det ser ut til å være øyeblikket?
Kan du, uten å føle noe som helst form for ubehag, la din beslutning og handlingene som følger denne, bli kjent for dine nærmeste overordnede, topplederne i organisasjonen, styret, din familie, venner og samfunnet forøvrig?
Hvilken symbolsk mulighet ligger i dine handlinger hvis de blir forstått? Og hvis de blir misforstått?
Hva slags betingelser og forhold skal til for at du vil avvike fra ditt standpunkt?
Det er åpenbart at denne listen kan være en nyttig sjekkliste for mange beslutninger. Det er like åpenbart at det, av tidsmessige grunner, i de fleste beslutninger ikke vil være mulig å gjennomgå en så omfattende sjekkliste.
Det kan derfor være nyttig å gjennomgå denne sjekklisten i fred og ro noen ganger i forbindelse med viktige beslutninger (og kanskje også for mindre viktige). Når vi har brukt en slik sjekkliste en del ganger, vil vi ofte bruke den automatisk også i mange seinere situasjoner. I løpet av noen sekunder kan det da komme opp i hodet vårt spørsmål eller tanker utfra de spørsmålene som står i sjekklista. Den er da blitt en del av vår tankevane.
Rotary har laget en kortere sjekkliste. Organisasjonen anbefaler å prøve det vi sier og gjør mot følgende:
- Er det sannhet?
- Er det rettferdig overfor alle det angår?
- Vil det skape forståelse og bedre vennskap?
- Vil det være til beste for alle det angår?
Denne enkle sjekklisten kan være et meget virkningsfullt hjelpemiddel.
Den enkleste sjekklisten kan være den “Gylne regel” som inngår i de fleste religioner:
Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg.
Gjør ikke mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg.
Hold deg til dine hovedverdier og du kan ellers opptre pragmatisk
Verden kan ofte fortone seg komplisert og uforståelig. Vi kan ofte komme opp i situasjoner der vi ikke har noen god oversikt over hva situasjonen egentlig er og hva den kan føre til. Selv om vi prøver så godt vi kan å handle moralsk, er det ikke alltid lett å vite hva som er rett og galt. Learned, Doolay og Katz (1987) gir følgene råd:
“Det som trengs er at hvert menneske må ha som kriterier noen få grunnleggende verdier som det hardnakket og absolutt holder seg til i enhver situasjon.”
De mener videre at disse grunnleggende verdiene kan brukes som en standard for å vurdere andre verdier, beslutninger, handlinger og virkeligheten.
Hvis vi gjør det, kan vi ellers opptre pragmatisk. Vårt sett med grunnverdier vil styre oss gjennom de fleste moralske valgsituasjoner og fallgruver. De vil også gi oss den nødvendige selvrespekt og respekt i andres øyne. Både vi selv og andre vet at vi alltid handler ut fra disse grunnleggende verdiene.
De temaer som er drøftet i dette kapitlet er behandlet grundigere i Forsth (1998).