Lage verdiregnskap
Av Leif-Runar Forsth
Artikkelen går gjennom følgende hovedpunkter:
- Verdiregnskap – regnskap over verdier
- Verdigrunnlag og verdiutsagn
- Eksempel på verdiregnskap
- Verdiregnskapets formål og bruk
Verdiregnskap – regnskap over verdier
Verdiregnskapet er et regnskap over de verdiene som vanligvis ikke kommer fram i det økonomiske regnskapet. Det kan også vise oss ting som kan ha stor økonomisk betydning, før disse blir synlige i de økonomiske regnskapstallene. Hvor fornøyde våre ansatte, kundene og leverandørene er med vår bedrift, kan ha avgjørende betydning for bedriftens økonomiske framtid. Det kan også kunnskaps- og kompetansenivået, eller i hvilken grad vi er i stand til å imøtekomme framtidige miljøvernkrav.
Verdiregnskap ble først tatt i bruk i den danske Sparekassen Nordjylland, (Giversen, Poulsen og Bentzen, 1993). De brukte en form av verdiregnskap som ble kalt det etiske regnskap. Dette og den etiske prosess som førte fram til dette, ble utviklet i samarbeid med Peter Pruzan og Ole Thyssen.
Et verdiregnskap kan omfatte den type data som kan komme fram ved dialoger og spørreundersøkelser. I tillegg kan vi også ta med andre typer data, for eksempel antall kursdager pr. ansatt, utslippsmengder av skadelige stoffer, måling av fysiske arbeidsforhold som lys, varme og luftkvalitet osv. Et verdiregnskap kan i prinsippet (og i praksis) brukes til å kvantifisere de fleste verdier en organisasjon ønsker å virkeliggjøre. Er det en verdi å spare ressurser, kan det inngå målinger av strømforbruk, bensin og olje, papir og blyanter, datamaskiner osv. Er det en verdi å ivareta de ansattes helse, kan oversikter over sykefraværet, antall skader osv. inngå. Verdiregnskapet er en metode og en prosess der organisasjonen står fritt til å velge innhold, hvilke interessenter som skal tas med og hvilke prosesser som skal følges.
Verdigrunnlag og verdiutsagn
Vanligvis vil verdiregnskapet være et regnskap for i hvilken grad bedriftens verdigrunnlag er oppfylt.
I verdiregnskapet vil vi konkretisere verdigrunnlaget i mer detalj. Det betyr å sette opp helt konkrete utsagn som kan gi en pekepinn på i hvilken grad vi har virkeliggjort verdiene i verdigrunnlaget. Vi kan finne fram til verdiene og verdiutsagnene selv. Vi kan også invitere representanter for interessentene (f.eks. ansatte, kunder og leverandører) til å være med å finne verdiutsagn. Dette gjøres ofte i dialoggrupper eller kreative grupper (Forsth, 1991). Etter at verdiregnskapet er satt opp, kan vi på tilsvarende måte la interessentene være med å finne forslag til hva vår bedrift bør gjøre. Interessentene er ofte meget villige til å komme med forslag til hvordan vi kan bedre forholdet til dem. En slik dialog mellom vår bedrift og interessegruppene bidrar også til å bedre kommunikasjonen og samarbeidet.
Eksemplene under viser noen spørsmål som kan gå inn i et verdiregnskap.
Spørsmål til kunder
– Du blir behandlet høflig av ansatte i vår bedrift?
– Du får alltid varene til avtalt tid?
– Vår bedrifts varer oppleves som kvalitetsprodukter?
Spørsmål til ansatte
– Du opplever ditt arbeid som meningsfullt?
– Dine ideer og forslag blir tatt godt imot?
– Du har tillit til at bedriftens toppledelse gjør en profesjonell jobb som ledere?
Ved å utføre en årlig spørreundersøkelse med slike spørsmål, kan vi få en god pekepinn på hvordan viktige forhold utvikler seg.
Eksempel på verdiregnskap
Under er vist eksempler på utsagn i et verdiregnskap. Det første gir svarene på et spørsmål til kunder, det andre blant ansatte og det fjerde blant eierne. Den tredje opplysningen (arbeidsulykker), tas fra interne statistikker.
Bedriften oppfattes som en kvalitetsleverandør
1997 1998
Helt enig 58% 52%
Delvis enig 30% 27%
Ingen mening 2% 10%
Delvis uenig 8% 4%
Helt uenig 2% 7%
Jeg har vurdert å skifte jobb i året som gikk
1997 1998
Helt enig 5% 12%
Delvis enig 14% 20%
Ingen mening 25% 20%
Delvis uenig 17% 14%
Helt uenig 39% 34%
Antall arbeidsulykker med sykefravær
1997 1998
12 37
Jeg er fornøyd med avkastningen på mine aksjer i bedriften
1997 1998
Helt enig 88% 80%
Delvis enig 5% 3%
Ingen mening 2% 3%
Delvis uenig 4% 5%
Helt uenig 1% 9%
Ser vi på tallene enkeltvis for 1998, gir kanskje disse ikke noe klart signal om at det er grunn til bekymring. Det er 83% av eierne som er fornøyd, helt eller delvis, med avkastningen på aksjene. 79% av kundene er helt eller delvis enige i at bedriften kan oppfattes som en kvalitetsleverandør.
Ser vi på utviklingen fra 1997, vil vi få et helt annet bilde. Færre kunder oppfatter bedriften som en kvalitetsleverandør og færre eiere er fornøyd med utbyttet. Antallet arbeidsulykker er gått opp og det er flere ansatte som har vurdert å slutte. Hver for seg ville kanskje ikke tallene være så alvorlige, da vi må vente variasjoner fra år til år. Men til sammen viser dette lille verdiregnskapet at vi har en klar trend som viser seg i flere av verdistørrelsene. Dette resultatet er antagelig et alvorlig varsel til bedriften om at noe er i ferd med å utvikle seg i en uheldig retning.
Slike tendenser kan avsløres på et tidlig tidspunkt ved hjelp av metoder som verdiregnskap. Dette kan være av avgjørende betydning. Etter at det er gått dårlig med bedrifter, har det mange ganger vist seg at tegnene har vært der lenge før ledelsen ble klar over dem.
Forsth (1998) beskriver utvikling og bruk av verdiregnskap.
Verdiregnskapets formål og bruk
Før vi tar i bruk verdiregnskap, bør vi klargjøre hva vi ønsker å bruke det til og hvordan. Et verdiregnskap kan gjøres svært omfattende og ressurskrevende. På den annen side kan vi også lage nyttige verdiregnskap med relativt liten ressursbruk.
Verdiprosessen i forbindelse med verdiregnskapet inneholder følgende hovedtrinn:
1 Lage verdigrunnlag og verdiutsagn.
2 Utføre spørreundersøkelse og verdiregnskap. Innsamle og bearbeide andre data.
3 Analyse og forslag.
4 Forberede neste års verdiregnskap.
Verdiregnskap og prosessene i forbindelse med dette, kan brukes til følgende:
– Klargjøre og utarbeide verdigrunnlag.
– Konkretisere verdigrunnlaget i form av konkrete verdiutsagn og verdimål.
– Gi et kvantifisert uttrykk for i hvilken grad verdimålene er nådd.
– Få en dialog med viktige interessenter så som ansatte, kunder, leverandører, myndigheter og andre samfunnsgrupper.
– Få forslag til tiltak for bedre å utnytte mulighetene og til å gjøre noe med svakhetene.
Arbeidet med verdiregnskapet gir oss mulighet til å igangsette prosesser internt i bedriften som kan være nyttige for samarbeidsforhold, utvikling av menneskelige og andre ressurser og det meste annet som foregår i bedriften. Verdiregnskapet gir oss mulighet til å få en nærmere kontakt med de aktører som er interessenter i bedriften, og dermed til å bruke disse til bedriftens beste.