Programmet – Etikk i arbeidslivet
Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik
IPO A/S Postboks 28 Grorud, 0905 OSLO
Sammendrag
Programmet har følgende formål:
- Klargjøre hva som er arbeidslivets etikk i dag. Det betyr verdier som praktiseres i arbeidslivet, etiske spørsmål og problemområder, hva slags tiltak som i dag brukes innenfor det etiske området, og hva som er yrkesetikken blant arbeidslivets ansatte.
- Foreslå, utprøve og vurdere tiltak som kan påvirke arbeidslivets etikk. Det vil si å vedlikeholde den grunnleggende gode etikk og utvikle etikken videre der det er behov for dette. Aktuelle tiltak kan være lederen som etisk forbilde, opplæring i form av kurs og seminarer, bruk av verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer for arbeidslivets ansatte, organisatoriske tiltak, verdiregnskap, medarbeidersamtaler, tenke-grupper, etiske råd/komiteer m.m.
- Programmet vil bidra til å utvikle etikken i arbeidslivet. En viktig del av dette er å kartlegge den eksisterende etikk. I tillegg vil det bli foreslått tiltak for å styrke og endre denne, jfr. punkt 2.
- Viktige resultater av programmet vil være bøker om arbeidslivsetikk, f.eks. i lederetikk, verdiregnskap etc.
Programmet vil analysere og oppsummere erfaringene som er nedfelt i eksisterende dokumentasjon. Det vil bli utført spørreundersøkelser og andre undersøkelser. Kurs, seminarer og andre tiltak vil bli utprøvd og evaluert i løpet av programmet.
Programmet organiseres i form av en rekke prosjekter, frittstående og samkjørte. De enkelte prosjekter ledes av de organisasjoner som samarbeider om prosjektet.
Bedrifter og andre organisasjoner inviteres til å delta i programmet på følgende måter:
- Delta i programmet “Etikk i arbeidslivet” i helhet
- Delta i et enkelt prosjekt, f.eks. Lederetikk, Verdiregnskap eller Verdigrunnlag.
- Delta i et prosjekt direkte knyttet til utviklingen av etikken i egen organisasjon.
Innhold
1 Etikk i arbeidslivet 4
1.1 Formål med programmet
1.1.1 Hva er arbeidslivsetikk?
1.1.2 Arbeidslivets verdier
1.1.3 Etiske problemområder
1.1.4 Etiske problemstillinger
1.1.5 Kartlegge og vurdere eksisterende tiltak
1.1.6 Verdigrunnlag
1.1.7 Yrkesetiske retningslinjer
1.1.8 Bøker i etikk
1.2 Framgangsmåter 5
1.2.1 Erfaringer fra eksisterende dokumentasjon
1.2.2 Innledende spørreundersøkelse
1.2.3 Spørreskjemaer
1.2.4 Intervjuer
1.2.5 Kurs og seminarer
1.2.6 Andre tiltak
1.2.7 Evaluering av programmet
1.2.8 Foreslå tiltak
2 Etiske problemområder 7
2.1 Brudd på moralske regler
2.2 Arbeidslivets ansattes oppfatning
2.3 Andre interessenters oppfatninger
2.4 Virkeliggjøre arbeidslivets mål og hensikt
2.5 Ivareta og utvikle ansatte
3 Mulige tiltak 9
3.1 Lederen som forbilde
3.2 Opplæring og kurs
3.3 Organisatoriske tiltak
3.4 Verdigrunnlag og etiske retningslinjer
3.5 Verdiregnskap
3.6 Medarbeidersamtaler
3.7 Tenkegrupper
3.8 Etisk råd/komité
3.9 Verdistyring
3.10 Andre tiltak
4 Utprøve og vurdere tiltak 11
5 Yrkesetikk for arbeidslivets ansatte 12
5.1 Allmennetikk og yrkesetikk
5.2 Identifisere interessegrupper
5.3 Klargjøre verdiene i forhold til interessegruppene
5.4 Klargjøre de moralske normer
5.5 Etiske problemområder
5.6 Yrkesetiske retningslinjer for arbeidslivets ansatte
6 Organisasjonsmessige tiltak 14
6.1 Organisasjonens etikk
6.2 Sterke og svake sider ved arbeidslivets etikk ut fra en etisk vurdering
6.3 Mulige organisatoriske tiltak
7 Bøker i etikk 15
8 Programmets organisering 16
9 Økonomi 17
10 Framdrift 18
1 Etikk i arbeidslivet
1.1 Formål med programmet
1.1.1 Hva er arbeidslivsetikk?
Allmennetikken er etikken for det allmenne området, det vil si den etikken som regulerer de fleste sidene av vårt liv. Områdeetikkene (også kalt sektoretikkene) er etikkene for spesielle områder i samfunnet og/eller spesielle situasjoner.
Arbeidslivets etikk er derfor områdeetikken for hvordan arbeidslivet som sådan opptrer og for de situasjoner arbeidslivets ansatte kan komme opp i seg imellom eller overfor andre.
Et av formålene med programmet er å beskrive områdeetikken, arbeidslivets etikk. Denne består igjen av mange områderetikker, f.eks. kommunal etikk, næringslivsetikk, personaletikk, markedsføringsetikk, osv. osv.
En del er allerede gjort på dette området. Men det er behov for en bedre forståelse og en bedre beskrivelse av områdeetikken arbeidslivsetikk og spesielle områdeetikker innenfor denne. Spesielt ut fra de praktiske behov arbeidslivets ansatte har i årene framover. Vi lever i en tid preget av store endringer, der det stilles stadig nye krav og hvor det er uklart hva som er en god etikk for nåtida og, ikke minst, framtida.
1.1.2 Arbeidslivets verdier
Arbeidslivets mål er å virkeliggjøre verdier for sine eiere, de ansatte og samfunnet forøvrig.
De fleste av disse verdiene er ikke direkte etiske verdier. De kan likevel ha etisk betydning, da det er en etisk forpliktelse for arbeidslivet å oppfylle disse. Et eksempel er å skape verdier. Det er en bedrifts oppgave å tjene penger, også moralsk sett. Uten inntekter kan ikke bedriften løse sine andre oppgaver.
Arbeidslivet har også en plikt til å leve etter og bidra til å virkeliggjøre samfunnets grunnleggende verdier som demokrati, frihet, rettssikkerhet, solidaritet og medmenneskelighet.
Programmet vil kartlegge de etiske verdier som gjelder for arbeidslivet. Det vil også vurdere på hvilken måte og i hvilken grad arbeidslivet virkeliggjør disse.
Programmet vil resultere i forslag til arbeidslivets etiske verdier og hvordan disse skal ivaretas og utvikles i praksis.
1.1.3 Etiske problemområder
Programmet vil kartlegge de spesielle etiske problemområdene som kan berøre forskjellige områder innen arbeidslivet. Eksempler er habilitet, taushetsplikt, beskyttelse av integritet, mottakelse av gaver, bestikkelser, utilbørlig press, private innkjøp, honorarer til eksterne og interne tjenesteytere, ansettelsesforhold, privat bruk av arbeidsgivers eiendeler, tidligere ansatte i konsulentoppdrag osv.
Programmet vil også foreslå hva som kan gjøres for å hindre at moralske overtramp foregår.
1.1.4 Etiske problemstillinger
Ofte blir det i etikksammenheng fokusert mest på etiske problemer, det vil si brudd på moralske regler og/eller lover.
Langt viktigere, i den totale sammenheng, er alt det andre som gjøres og som har etisk betydning. For hvert brudd på en moralsk regel, er det som regel hundrevis av etisk høyverdige handlinger og tusenvis av mer nøytrale handlinger. Det viktigste i etisk sammenheng er derfor å finne ut på hvilke områder etikk kan være av betydning i arbeidslivet. Videre å kartlegge hva som gjøres på disse områdene og hvordan.
Programmet vil gjøre dette og, ut fra det som kommer fram, foreslå tiltak.
1.1.5 Kartlegge og vurdere eksisterende tiltak
I de seinere år har vi dessverre blitt smertelig klar over at misligheter også kan foregå der det ikke er ventet. I enkelte tilfeller har det blitt avslørt misligheter av alvorlig art som også har ført til at tidligere respekterte deler av arbeidslivet, har mistet deler av sin troverdighet.
Det er av største viktighet at arbeidslivet gjør hva det kan for å hindre at misligheter skal forekomme. Og hvis de forekommer, er det nødvendig at de avsløres så ofte og så fort som mulig.
Programmet vil kartlegge å vurdere de tiltak som arbeidslivet i dag bruker for å hindre og å avsløre misligheter. Vi vil ut fra dette også foreslå tiltak.
1.1.6 Verdigrunnlag
En undersøkelse viste at 80% av lederne i organisasjoner som hadde verdigrunnlag, hadde hatt praktisk nytte av verdigrunnlagene. Mange bedrifter har i dag verdigrunnlag. Vi vil gjennomgå og analysere disse.
Ut fra dette vil vi foreslå hvordan verdigrunnlag kan utvikles og brukes i praksis. Eksempler på verdigrunnlag vil bli presentert.
1.1.7 Yrkesetiske retningslinjer
Ut fra det som er gjort på de tidligere punkt vil vi beskrive gjeldende yrkesetiske retningslinjer for forskjellige grupper. Vi vil også foreslå slike etiske retningslinjer og hvordan disse i praksis kan brukes.
1.1.8 Bøker i etikk
Et av resultatene av programmet vil være bøker i arbeidslivsetikk. Disse vil inneholde de viktigste av resultatene fra programmet.
1.2 Framgangsmåter
Her beskrives hovedframgangsmåtene i programmet. Forøvrig vises til de øvrige kapitler i prosjektforslaget.
1.2.1 Erfaringer fra eksisterende dokumentasjon
Det eksisterer i dag mye dokumentasjon omkring etiske spørsmål i arbeidslivet. Eksempler er bøker, rapporter og artikler.
Vi vil gå igjennom og sammenfatte erfaringene fra den eksisterende dokumentasjon på en slik måte at den blir tilgjengelig og praktisk nyttbar for arbeidslivet og dets ansatte. Dette kan bety å tilpasse og utvikle kunnskaper for spesielle grupper (ledere, kommunalt ansatte m.fl.) eller for spesielle bruksområder (verdiregnskap, utvikling av verdigrunnlag m.m.).
1.2.2 Innledende spørreundersøkelse
Vi vil gjennomføre en innledende spørreundersøkelse.
Formålet med denne er å få en første kartlegging av etiske problemstillinger, problemområder, hva som gjøres i dag, verdier osv. Denne innledende spørreundersøkelsen vil fungere som et lite forprosjekt. Den vil da gi et bedre grunnlag for videre arbeid i programmet.
1.2.3 Spørreskjemaer
Det vil bli gjennomført en spørreundersøkelser ved hjelp av anonyme spørreskjemaer.
Spørreskjemaene vil inneholde lukkede spørsmål. Det vil si at informantene tar stilling til konkrete spørsmål. Spørreskjemaene vil også inneholde åpne spørsmål. Det vil si at vi spør helt åpent om hva informantene mener på forskjellige områder.
Gjennom spørreundersøkelsene vil vi få en representativ beskrivelse av hvilke problemområder og problemstillinger som oppfattes som aktuelle, i hvilken grad arbeidslivet oppfyller de verdier den skal, og informantenes oppfatning og holdning til forskjellige sider ved arbeidslivet.
Undersøkelsen vil derfor både gi en forståelse og et grunnlag for å finne ut på hvilke områder det er nødvendig med tiltak.
1.2.4 Intervjuer
Det vil også bli utført personlige intervjuer med enkeltpersoner og grupper. Dette for å utdype nærmere de spørsmål som er studert via spørreskjemaundersøkelsen.
Vi vil her få forklaringer på de svarene som er funnet, forslag til hva som kan gjøres og andre kommentarer.
1.2.5 Kurs og seminarer
I løpet av programmet vil det bli gjennomført kurs og seminarer i etikk.
Vi har i dag kurs både i yrkesetikk, lederetikk og kommunaletikk. Effekten av disse vil bli evaluert i løpet av programmet.
Vi vil også i programmet arrangere seminarer der deltakere i prosjektene og andre er med å analysere og diskutere det som kommer fram i løpet av programmet.
Programmet vil også foreslå hvordan kurs og seminarer kan brukes i utviklingen av arbeidslivets etikk.
1.2.6 Andre tiltak
Programmet vil foreslå, utprøve og evaluere forskjellige tiltak til å arbeide med etikken i arbeidslivet. Dette er nærmere gjennomgått i kapittel 3 i dette prosjektforslaget.
1.2.7 Evaluering av programmet
Programmet vil avsluttes med en evaluering av programmet og dets resultater. I dette vil vi ha med representanter for de som har vært med på forskjellige deler av programmet eller som har vært berørt av dette på annen måte.
Hensikten med denne evalueringen er blant annet å finne ut i hvilken grad denne type prosjekter er hensiktsmessige, og hvordan de eventuelt bør brukes i framtida. Programmet vil også identifisere og foreslå hva som kan gjøres videre utover det som er berørt i dette programmet.
1.2.8 Foreslå tiltak
Et av programmets hovedmål er å foreslå konkrete tiltak for hva som kan gjøres i arbeidslivet for å arbeide med etikken.
Som nevnt under flere av de tidligere punkter, vil dette bli gjort for en rekke av de områder som inngår i programmet. Programmet vil også komme opp med helhetlige planer med forslag til hva som kan gjøres for å arbeide med etikken i arbeidslivet. Dette vil blant annet inngå i bøker fra prosjektet.
På slutten av programmet vil det også bli arrangert et seminar der resultatene og forslagene presenteres. Seminardeltakerne vil da delta i vurdering og diskusjon av disse.
2 Etiske problemområder
Her beskrives nærmere hva programmet vil gjøre når det gjelder etiske problemområder, jf. kapittel 1.1.3 og 1.1.4.
2.1 Brudd på moralske regler
I denne delen av programmet vil vi kartlegge brudd på moralske regler som foregår i arbeidslivet.
Dette vil gjøres ved å gjennomgå eksisterende litteratur og rapporter, blant annet hva som er skrevet i aviser og tidsskrifter.
Den viktigste delen av denne kartleggingen vil skje via spørreundersøkelser og intervjuer blant arbeidslivets ansatte og andre.
Programmet vil komme fram til en oversikt over hvilke typer brudd på moralske regler som forekommer. Det vil også bli eksempler på slike. Dog uten konkret referanse til navngitte personer. Det er ikke programmets hensikt å henge ut enkeltpersoner og grupper. Kartleggingen er ikke for å finne nye eller gamle skyldige, men for å få en bedre identifikasjon av hva slags brudd som foregår slik at vi har større mulighet til å finne ut hva som kan gjøres for å hindre slike og for å avsløre dem.
2.2 Arbeidslivets ansattes oppfatning
I denne del av programmet vil vi kartlegge hvilke verdier arbeidslivets ansatte forfekter og etterlever. Dette vil inkludere hva de synes er moralsk riktig og galt i forbindelse med de etiske problemområder og problemstillinger som er avdekket.
I tillegg til en rent beskrivende forståelse, er målet å få de ansattes egne forslag til hvordan det bør være og hva som bør gjøres med dette.
Hovedframgangsmåten for å få fram dette vil være spørreskjemaundersøkelsen og intervjuer.
2.3 Andre interessenters oppfatninger
Programmet vil her kartlegge hvordan andre interessenter (eiere, kunder, leverandører, frivillige organisasjoner m.fl. oppfatter arbeidslivet, spesielt i forhold til etiske spørsmål. Også her vil vi søke å få fram meninger om hvordan det bør være og forslag til hvordan det skal kunne bli slik.
Denne delen av programmet vil i hovedsak støtte seg på spørreskjemaundersøkelsen og intervjuer.
2.4 Virkeliggjøre arbeidslivets mål og hensikt
Samfunnets hensikt med arbeidslivet er at de skal ivareta viktige samfunnsoppgaver. Bedrifter skal skape og forpakte verdier, kommuner og andre offentlige organisasjoner skal virkeliggjøre viktige verdier overfor innbyggerne, sine ansatte og samfunnet forøvrig. Vi vil derfor også gjøre en undersøkelse på et representativt utvalg av de oppgaver som arbeidslivet har. Vi vil søke å finne ut i hvilken grad arbeidslivet overfor forskjellige interessenter mener at arbeidslivet oppfyller disse av sine oppgaver.
Dette vil blant annet gjøres via spørreskjemaundersøkelsene og intervjuer. Her vil vi også bruke andre typer data fra arbeidslivet.
2.5 Ivareta og utvikle ansatte
En viktig oppgave for arbeidslivet er å ivareta og utvikle sine ansatte. Arbeidslivet har som arbeidsgiver ansvaret for disse.
I tillegg har arbeidslivet et ansvar overfor sine eiere, kunder og samfunnet forøvrig også når det gjelder arbeidslivets forhold til sine ansatte. Det er arbeidslivets ansvar å bruke og utvikle de ansattes ressurser på best mulig måte til fordel for seg selv og samfunnet forøvrig. Denne analysen vil blant annet bli gjort ved hjelp av spørreskjemaundersøkelsen og intervjuene. Vi vil også her bruke andre data fra arbeidslivet.
3 Mulige tiltak
I denne delen av programmet vil vi foreslå mulige tiltak for å vedlikeholde og utvikle etikken i arbeidslivet. Dette vil delvis være på basert på hva som ellers gjøres i arbeidslivet, næringslivet og andre organisasjoner. Det vil også bli foreslått andre typer tiltak.
I dette kapitlet gjennomgås en del tiltak. I løpet av programmet vil en også forsøke å finne fram til og prøve ut andre tiltak enn de som er foreslått her.
3.1 Lederen som forbilde
Undersøkelser viser at de fleste mener at det som er viktigst for etikken i en organisasjon, er lederens oppførsel.
En kartlegging av arbeidslivets lederes oppførsel og deres innvirkning på etikken i organisasjonen, gjøres i det som er beskrevet under kapittel 2 i dette prosjektforslaget.
Vi vil også finne fram til hva ledere kan gjøre for å fungere best mulig som etiske forbilder. Vi vil også finne ut hva som kan gjøres i de tilfeller der lederne ikke er et hensiktsmessig etisk forbilde.
3.2 Opplæring og kurs
I løpet av programmet vil det bli gjennomført kurs i arbeidslivsetikk. Det vil også bli kjørt kurs i lederetikk for ledere.
I tillegg vil det bli gitt direkte veiledning til et mindre utvalg av ledere og andre ansatte.
3.3 Organisatoriske tiltak
Det vil bli analysert og foreslått hva slags organisatoriske tiltak som kan være aktuelle. En del av dette er basert på det som er gjennomgått i bøkene “Etikk i kommunen” av Henri Werring og “Lederetikk” av Leif-Runar Forsth. I tillegg vil en del andre ting komme fram i løpet av programmet. Resultatene fra programmet vil også kunne gi forslag til organisatoriske tiltak.
3.4 Verdigrunnlag og etiske retningslinjer
Mange organisasjoner og yrkesgrupper bruker i dag verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
Det er imidlertid varierende erfaringer med hvilken nytte en kan ha av slike og hvilken virkning de har. Vi vil derfor foreslå verdigrunnlag for organisasjoner og etiske retningslinjer for arbeidslivets ansatte. Vi vil også foreslå hvordan dette kan brukes i praksis. Dette er nærmere gjennomgått i kapittel 5 i dette prosjektforslaget.
3.5 Verdiregnskap
Et økonomisk regnskap er et regnskap over økonomiske størrelser. For de fleste organisasjoner gir det økonomiske regnskap en mangelfull beskrivelse av i hvilken grad de når sine mål og løser sine oppgaver.
Et verdiregnskap er et regnskap over i hvilken grad en organisasjon virkeliggjør de verdier den skal overfor sine eiere, ansatte, kunder, leverandører, samarbeidspartnere og andre. Vi vil i løpet av programmet gjennomføre et verdiregnskap og prosessene rundt dette. Prosjekter for verdiregnskap er beskrevet i et eget prosjektforslag.
3.6 Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler brukes i dag på mange arbeidsplasser. Det er svært varierende erfaringer med medarbeidersamtaler. Selv om medarbeidersamtaler kan være et nyttig hjelpemiddel, er det ikke alltid at de blir det. Det kreves en del for å få medarbeidersamtaler til å fungere på en god måte. Se f.eks. boka “Medarbeidersamtaler” av Leif-Runar Forsth.
Medarbeidersamtaler kan være et meget nyttig virkemiddel når det gjelder å vedlikeholde og utvikle en organisasjons etikk. Vi vil foreslå hvordan medarbeidersamtaler kan brukes i denne sammenheng. I løpet av programmet vil dette bli prøvd ut.
3.7 Tenkegrupper
Det har i årenes løp vært brukt mange typer grupper til å identifisere problemer og muligheter og til å foreslå tiltak. Eksempler er kvalitetssirkler, tenkegrupper, idegrupper, kreative grupper osv. Se f.eks. boka “Praktisk nytenkning – systematisk og kreativ problemløsning” av Leif-Runar Forsth.
I løpet av programmet vil det bli gjennomført og utprøvd slike grupper i forbindelse med arbeid med vedlikehold og utvikling av arbeidslivets etikk.
3.8 Etisk råd/komité
Et virkemiddel som brukes i mange organisasjoner er egne grupper som skal bistå og arbeide med etiske spørsmål. Disse kalles ofte etiske råd eller etiske komiteer.
En slik gruppe kan arbeide med de spørsmål den selv velger. De kan også være et organ der andre fremmer saker som gruppa skal arbeide med. De kan også virke som en rådgivende gruppe slik at andre kan henvende seg til gruppa for å få råd om hva de selv bør gjøre i forskjellige situasjoner.
I løpet av programmet vil slike grupper bli prøvd ut.
3.9 Verdistyring
Forskning og praktisk erfaring viser at mennesker yter best hvis de arbeider på en arbeidsplass som står for og virkeliggjør samme verdier som dem selv. Det er også vanskelig (eller umulig) å styre mennesker på tvers av deres egne verdier.
Mange mener i dag at den mest effektive (og kanskje den enkleste) formen for styring av mennesker, er å la dem styre seg selv. Dette forutsetter at de har noe å styre etter. Målstyrt ledelse har vært et virkemiddel i slike sammenhenger.
I dag er mange begynt å gå et skritt videre i forhold til dette, under begrepet verdistyring. Det settes da opp konkrete verdier som de ansatte selv har ansvaret for å virkeliggjøre. Det kan være overordnede verdier som at en skal være ærlig, hensynsfull overfor kolleger og kunder/klienter osv. Det kan også være helt konkrete verdimål som for eksempel at en skal ha en fornøydhetsprosent på 90%. Verdistyring kan være en meget effektiv ledelsesmetode både når det gjelder å utnytte ressursene best mulig og å få de ansatte til å trives og utvikles. Verdistyring kan gjerne praktiseres sammen med andre former for ledelse som målstyring eller regelstyring.
Verdistyring er blant annet beskrevet i boka “Lederetikk” av Leif-Runar Forsth.
Programmet vil beskrive hvordan verdistyring kan brukes som et aktivt ledelsesprinsipp i arbeidslivet. Opplæring i dette vil inngå i kurser og seminar og i personlig veiledning.
3.10 Andre tiltak
I løpet av programmet vil det komme fram forslag til tiltak fra programmets medarbeidere. Disse forslagene vil bli tatt med i den avsluttende dokumentasjon. For de forslag der det er mulig, vil de også bli utprøvd i løpet av programmet.
4 Utprøve og vurdere tiltak
Viktige deler av programmet består i å utprøve og vurdere forskjellige tiltak. Dette er nærmere spesifisert på de enkelte punkter i de øvrige kapitler i dette notatet.
En del av denne vurderingen vil gjøres av programmets medarbeidere. Vi vil også bruke representanter for de som har vært involvert i programmet eller har vært berørt av det, til å vurdere de forskjellige tiltakene. Det kan også være verdifullt å få andres mening om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige. Både spørreskjemaundersøkelsen og intervjuene kan inneholde forslag og vurderinger over hva slags tiltak som har fungert bra og hva som kan gjøres.
Et viktig resultat av programmet er å presentere alt dette i sluttdokumentasjonen, blant annet i bøker, artikler og seminarer.
5 Yrkesetikk for arbeidslivets ansatte
En viktig del av etikken i en organisasjon er bestemt av yrkesetikken til de ansatte. En viktig del av programmet er derfor å kartlegge hva yrkesetikken til de forskjellige grupper av ansatte virkelig er og å foreslå tiltak for å videreutvikle denne.
5.1 Allmennetikk og yrkesetikk
Her vil vi beskrive i hvilken grad allmennetikken også gjelder som en yrkesetikk for forskjellige yrkesgrupper. Vi vil også beskrive der deler av allmennetikken er erstattet av yrkesetikken.
Yrkesetikken kan også inneholde deler som ikke finnes i allmennetikken. Dette fordi en i et yrke kan komme opp i helt andre situasjoner og måtte forholde seg til helt andre etiske spørsmål enn de en kommer ut for i livet ellers.
Programmet vil komme fram til en beskrivelse av områdeetikken for forskjellige yrkesgrupper.
5.2 Identifisere interessegrupper
I de aller fleste yrkesetikker forholder en seg til de interessegrupper som er berørt av yrket. Viktige deler av yrkesetikken er de etiske og moralske regler for hvordan yrkesutøvere forholder seg til disse interessegruppene.
Vi vil derfor identifisere de interessegrupper som bør tas med i yrkesetikken for forskjellige yrkesgrupper. Dette er for eksempel:
– samfunnets politiske organer
– politikere
– eiere
– kunder
– leverandører
– arbeidslivets organisasjoner
– andre grupper
5.3 Klargjøre verdiene i forhold til interessegruppene
For hver av interessegruppene eksisterer visse verdier. En organisasjon skal opptre på en slik måte at den bidrar til å virkeliggjøre disse verdiene og lar være å skade dem.
En viktig del av etikken og moralen er derfor å klargjøre disse verdiene. Verdier er i denne sammenheng alt interessegruppene eller deler av disse ønsker å oppnå i forhold til organisasjonen og den ansatte. De ansatte selv ønsker for eksempel verdier som trygghet for å beholde jobben, mulighet til egen utvikling, tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver, ivaretagelse som mennesker og fagfolk, respekt fra kolleger og mennesker i samfunnet forøvrig osv. Ledere kan ønske lojalitet, pålitelighet, tillit, arbeidsomhet osv. fra sine medarbeidere. Samfunnets innbyggere kan ønske at arbeidslivet skal skape verdier og ikke skade mennesker eller miljø.
5.4 Klargjøre de moralske normer
Når interessegruppene og deres verdier er identifisert, kan de moralske normer klargjøres. De moralske normene er en slags standard for hvilke moralske regler som skal gjelde i oppførselen overfor de forskjellige interessegruppene.
En moralsk norm er for eksempel at en leder skal behandle sine medarbeidere med respekt. En moralsk regel i forhold til denne norm er at lederen skal sette av en viss tid pr. uke til å høre på hva medarbeiderne har å si henne. En verdi blant kundene kan være at det skal være mulig og helst lett å finne fram til rette vedkommende i organisasjonen. En moralsk regel i forhold til denne norm, kan være å bistå kunden med å finne den hun skal ha tak i.
5.5 Etiske problemområder
Yrkesetikken skal også være et hjelpemiddel til å unngå å begå grove brudd på moralske regler. Yrkesetikken er et slags kompass vi kan styre etter i arbeidslivets hverdag.
Programmet vil ha identifisert en del etiske problemområder og problemstillinger. Vi vil her gi eksempler på hvordan arbeidslivets ansatte kan bruke sin yrkesetikk for å møte disse.
5.6 Yrkesetiske retningslinjer for arbeidslivets ansatte
Programmet vil utarbeide et forslag til yrkesetiske retningslinjer for forskjellige grupper av arbeidslivets ansatte. Dette vil bli satt opp etter tilsvarende mal som de fleste andre yrkesetiske retningslinjer.
Programmet vil også konkretisere og eksemplifisere hvordan disse yrkesetiske retningslinjene kan brukes og dermed også hva de betyr i den praktiske dagligdagse virkelighet. Dette vil delvis komme fram i det som er gjennomgått tidligere i dette kapitlet.
6 Organisasjonsmessige tiltak
I denne delen av programmet vil vi identifisere og foreslå hva slags organisasjonsmessige tiltak som kan være hensiktsmessige for å vedlikeholde og utvikle arbeidslivets etikk.
6.1 Organisasjonens etikk
I utgangspunktet har en organisasjon i seg selv ikke etikk. En organisasjon kan ikke tenke og føle, det er det bare menneskene i organisasjonen som kan.
Den viktigste delen av organisasjonens etikk er derfor etikken til de ansatte. Arbeidslivets etikk er derfor et slags gjennomsnitt av de ansattes etikk. Men virkeligheten er ikke slik. De ansatte vil oppføre seg på spesielle måter tilpasset arbeidssituasjonen og den organisasjonen de arbeider i. På en måte kan vi si at en organisasjon aktiverer visse deler av de ansattes allmennetikk. Den påvirker dem til å styrke visse sider av sin etikk og til å svekke andre. I tillegg vil de på arbeidsplassen komme opp i en del situasjoner som er spesielle for den jobben de gjør og der de ikke har lignende erfaring fra livet ellers.
En organisasjon har også en slags egenetikk som er mer eller mindre uavhengig av de ansatte. De ansatte kan komme og gå, men en organisasjon fungerer og oppfører seg på stort sett samme måte uansett hvem som er ansatt. Organisasjonen har en del egne regler (skrevne og uskrevne), prosedyrer og framgangsmåter som påvirker dens etikk.
Ut fra dette vil vi gjennomgå organisasjoner, arbeidsmetoder og beslutningssystemer ut fra etiske vurderinger. Vi vil beskrive på hvilken måte dette påvirker og bidrar til å danne arbeidslivets etikk.
6.2 Sterke og svake sider ved arbeidslivets etikk ut fra en etisk
vurdering
Yrkesetikken for de ansatte og organisasjonenes etikk vil til sammen danne arbeidslivets etikk.
Denne etikken kan være mer eller mindre i overensstemmelse med de verdier som de ansatte og organisasjonen har. Det er ofte slik at en organisasjons reelle etikk på en del områder kan være i uoverensstemmelse med den etikk som både organisasjonen selv og de ansatte ønsker. Det kan være en forskjell mellom liv og lære. Dette er ikke nødvendigvis noens feil eller tegn på at de ansatte selv har for stor forskjell mellom liv og lære i etiske spørsmål. Det er vel så mye et uttrykk for at en organisasjon er en stor, sammensatt og komplisert organisme som ofte oppfører seg på måter vi ikke har full kontroll over.
Vi vil også vurdere arbeidslivets etikk ut fra samfunnets moralske krav. Dette vil vi gjøre blant annet via spørreskjemaundersøkelsen, intervjuene og studiet av aviser og tidsskrifter.
6.3 Mulige organisatoriske tiltak
Ut fra det som er kommet fram via programmet beskrevet i kapittel 2, 3, 4, 5 og 6, vil vi foreslå mulige organisatoriske tiltak for å vedlikeholde og utvikle arbeidslivets etikk.
Dette kan være forslag til organisatoriske endringer, til andre former for kommunikasjon og kontakt, og også en rekke av de tiltakene som er beskrevet i kapittel 3 i dette prosjektforslaget.
7 Bøker i etikk
Et viktig resultat av programmet er bøker i arbeidslivsetikk. Ved hjelp av disse vil de kunnskaper som erverves i programmet, kunne bringes videre til arbeidslivet, deres ansatte og andre.
Disse bøkene vil også inneholde forslag til hva som kan gjøres for å utvikle etikken i arbeidslivet.
Det aktuelle innhold og omfang av bøkene vil bli fastsatt i løpet av programmet. Før dette kan fastsettes endelig, må vi ha gjort en del av de erfaringer og fått de kunnskaper som programmet kan gi oss.
Følgende bøker er allerede utarbeidet før programmet startet av Henri Werring som deltar i programmet:
Etikk for ledere
Werring er redaktør og medforfatter av denne boka som består av en samling bidrag fra forskjellige forfattere. Boka kom ut i 1987.
Etikk i kommunen
En bok om kommunal etikk, med eksempler og råd for etikk i kommuner. Kom i 1994.
Følgende bøker er under utarbeiding som en del av programmet og er planlagt å komme ut i løpet av 1995. Bøkene skrives av Leif-Runar Forsth som deltar i programmet,
Lederetikk
En omfattende bok om lederetikk. Boka er basert på en mengde forskningsresultater på området, resultater fra programmet og forfatterens egne erfaringer.
Boka inkluderer bl.a. resultatene fra prosjektet “En analyse av etikken blant ledere i norsk næringsliv” utført for Norske Sivilingeniørers Forening av Siw-Therese Aarum, Aliye Demirel, Eli Hole, Terje Kato Stangeland og Kristian Waitz.
Stangeland deltar i programmet. Forsth var veileder for dette prosjektet.
Etikk for ledere
En forkortet utgave av “Lederetikk”. Tar for seg det viktigste i områdeetikken lederetikk.
Verdiregnskap
Gjennomgår hva verdiregnskap er, hvordan de utvikles og hvordan de brukes.
8 Programmets organisering
Programmet er organisert som en rekke prosjekter, frittstående og samkjørte.
De enkelte prosjekter foreslås organisert etter følgende modell:
Styringsgruppe
I styringsgruppa sitter prosjektledelsen og representanter for de organisasjoner som deltar i prosjektet.
Prosjektgruppa
Prosjektet organiseres med en hovedprosjektgruppe.
Delprosjektgrupper
Det vil være naturlig å skille enkelte deler av programmet ut som egne delprosjekter eller underprosjekter. Eksempler er:
– Spørreskjemaundersøkelsen
– Intervjuundersøkelsen
– Opplæring og veiledning av arbeidslivets ledere
– Kurs i etikk for arbeidslivets ansatte
– Osv.
Ressursgrupper
Det er en forutsetning for et vellykket prosjekt at det deltar medarbeidere fra de deltakende organisasjonene i ressursgrupper. Disse trenger nødvendigvis ikke arbeide full tid eller store deler av sin tid med programmet. Det er imidlertid nødvendig at prosjektgruppa har tilgjengelig ressurspersoner i de deltakende organisasjoner som kan bidra med å skaffe opplysninger, gi tilbakemeldinger og delta i diskusjoner.
I tillegg kan det være aktuelt å knytte til seg andre ressursgrupper. Eksempler er grupper fra programmets moderorganisasjoner som kan bistå med å arrangere kurs, utføre spørreundersøkelser, gjøre analyser og som rådgivere og diskusjonspartnere.
9 Økonomi
Programmet forutsettes finansiert ved finansiering av selve programmet og de enkelte prosjekt.
På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fastslå hva kostnadene til gjennomføring av programmet vil bli. Dette fordi dette programforslaget beskriver omfattende prosjekter som kan gjennomføres med forskjellige ambisjonsnivåer.
Det er også mulig å gjennomføre de enkelte deler av programmet på forskjellige måter og omfang.
Kostnadene til spørreundersøkelsene vil selvsagt avhenge av hvor mange som besvarer spørreskjemaene og hvor mange som blir intervjuet. I tillegg er det mulig å gjennomføre deler av programmet uten å gjennomføre alt som er foreslått i dette programforslaget.
Det er derfor nødvendig med en nærmere avklaring av programmets omfang før kostnadsrammene kan bestemmes.
10 Framdrift
Programmet er allerede i gang.
De enkelte prosjekt kan igangsettes umiddelbart etter at vedtak om dette er gjort.
Varigheten av programmet vil avhenge av programmets omfang og hva som skal inngå i de enkelte prosjekt.
Et eksempel er verdiregnskap. For å få fullt utbytte av et prosjekt med verdiregnskap, er det nødvendig først å lage et verdiregnskap og så bruke dette til å forberede neste. Tidsmessig betyr dette at en vil trenge ca. et år. Hvis en så skal gjøre nye erfaringer med verdiregnskap nummer to, blir dette et år til.