Kirkebys lederskapsfilosofi

Av Leif-Runar Forsth

Ole Fough Kirkeby

Den danske filosof Ole Fough Kirkeby (opplysningene er fra Kirkeby (1998)) har arbeidet innen områdene økonomisk teori, teknologi-filosofi og kunstig intelligens. Fra begynnelsen av nittiårene har han utviklet en fenomenologisk filosofi omkring erkjennelsens avhengighet av kroppen og begivenheten. I 1998 kom boka “Ledelsesfilosofi”. I 2001 kom boka “Organisasjonsfilosofi – en studie i liminalitet”.

Kirkeby (1998:7) sier om denne boka at “den er er et forsøg på at praktisere min fænomenologiske filosofi” på et område han tror den egner seg godt for. Kirkeby mener også at det nesten ikke finnes noe fagvitenskapelig felt som ikke har sin filosofi, og at alle fagområder har behov for dette. Spesielt er dette et prekært behov innen lederskap som ikke har noen egen filosofi. Kirkeby (1998:14) gir tre hovedgrunner:

“-Ledelsesteorien står i et næsten enestående tæt forhold til lederens egen selvforståelse.-Ledelses-adferd udtrykker en almen menneskelig adferd.

-Fordi det allerede eksisterer så mange discipliner, der gør hævd på at have skapt et “apparat” til analyse af ledelsesfenomenet, eller i alle fald af vægtige sider af det.”

For å imøtekomme dette behov, mener Kirkeby (1998:17) at:

“Ikke blot den ramme, der beskriver lederens projekt må være filosofisk, men lederen må selv være lidt av en filosof.”Kirkeby (1998:13) oppfatter situasjonen slik:

“At lede har altid handlet om at sejre, om at vinde, om at befæste, om at bestå; om at erobre, om at forsvare sig, og om at overleve. At lede har altid handlet om at tenke og handle strategisk. At lede har altid handlet om at tjene penger.…

Filosofi synes at handle om stort sett alt det motsatte. Den er ikke nødvendigvis møntet på nogen praksis. … filosofi intet har med det at leve. Hvis filosofi handler om magt, så er det tankens magt, og den bliver man sjældent mægtig eller rig af.”En mulig årsak til moderne filosofers labre interesse for ledelse, kan være slike oppfatninger av hva ledelse går ut på. Kirkeby ønsker imidlertid å gjøre sin innsats og bidra med tanker om “hvad ledelse er og kunne være”, først og fremst innenfor næringslivet.

Kirkeby konstaterer at det er vanskelig å forklare hva ledelse er. Han synes det kan være lettere å definere begrepet “den gode leder”, men støter her på problemet med hva slags kriterier en bruker for “god” og konkluderer med at det ikke er mulig å ha noen form for ledelse som ikke er normativ. Gjennom sin bok forsøker han å gi noen innspill om hvem som er den gode leder og hva som er godt lederskap. Dette gjør han først ved å skille mellom begrepene “leder” og “manager”. Han forklarer denne forskjellen slik, (Kirkeby, 1998:30 og 34) :

“Management bestemmes her som en asymetrisk realtion, hvor der altid er et subjekt, der er motstillet et objekt.”“Ledelse derimot kan gøres transparent på en idealtype, hvor subjekt står over for subjekt.”

For managerne bygger forholdet på makt, noe som ofte karakteriserer forholdet der en person har stilling som overordnet og andre som underordnede. For ledere springer forholdet mer ut fra en opplevd nødvendighet. Management kan da oppfattes som å løse en oppgave ved hjelp av andre og ledelse som å løse en oppgave sammen med andre. Men andre steder i boka er ikke Kirkebys oppfatning like symmetrisk. Han heller over til en usymmetrisk relasjon, der lederen har en spesiell posisjon, men nå mer som den gode, frivillige valgte leder. Kirkeby (1998:12) sier at bokas formål, ut fra den radikale normativitets perspektiv, er:

“at stå fast på det faktum, at den gode leder er en rabiat og kompromisløs skikkelse i den postmoderne verdens malstrøm. Hans projekt er dypest sett revolutionært: det handler om at foregripe en fremtid der kan bli til, men at gjøre det utfra visheden om “kraften i det gamle”, i traditionen.”Kirkebys fenomenologi tar utgangspunkt i filosofen Husserl (1859-1938) og videre Heidegger (1889-1976) og Nietzsche (1844-1900). I det Kirkeby kaller sin postmoderne fenomenologi, er mennesket et mål som ikke kan søkes direkte, men som viser seg mellom linjene i fablene og fortellingene. Han sier også at det ikke finnes noen objektiv verden som kan erfares, men at vi skaper den verden vi erfarer gjennom det språk hvormed vi erkjenner den. Kirkeby (1998:56) setter opp følgende teser om “hvad ledelse er og kan være”:

“Første tese: ledelse er betegnelsen for den bevægelse, hvis fixpunkt er den rette begivenhed og den rette stemthed.”“Anden tese: ledelse må på det analytiske niveau først og fremmest være kairologi, studiet af dette rette øyeblikk, af timing.”

“Tredie tese: den rette begivenhed og den rette stemthet må have en begyndelse, men enhver ægte oprindelse (arche) må hente sin begrunnelse i sig selv, fordi først afslutningen kan retfærdiggøre den.”

Disse sitatene antyder litt om hvordan Kirkeby utvikler sitt bidrag til lederskapsteoriene.

Boka tar opp noen tanker om utviklingen av nyere lederskap og om en del temaer fra moderne lederskapsdebatt. Eksempler er den kapitalistiske produksjonsprosess, innovasjon, interessenter (stakeholders), nettverk og re-enginering. Kirkeby er spesielt opptatt av kooperasjonen som organisasjonsform. Han bringer også inn en del begreper fra sitt filosofiske univers som for eksempel aisthesis, aletheia, anomoia, empeira, epithyma, haplus, hodeget, kairos og kateget. Med sin oppfatning av ledelse som medledelse, kommer Kirkeby (1998:116) fram til at:

“En leder er et menneske, der vil og kan reflektere forholdet til den fjerde i tanke, følelse og handling.”Han mener at dyder er viktig som kriterier for en god leder og mener at de seks viktige dyder er, Kirkeby (1998:126 – 137).

1Euboli: “Overvejelsesevne, eller færdighet til at begå seg inn i det menneskelige fællesskab.”2Eufori: “Ukontrolleret opstemthed, elegante bevegelse i dans, evne til at bære det ubehagelige med et let sind”

3Hypomone: “Aktiv tålmod”

4Prolepsis: “Foregribelse”

5Maieutikken: “Kunsten at anspore et andet menneske til å finne ut hva han står for.”

6Epibole: “Indsikt med et slag (motsat den delvise erkendelse)”

Kirkeby ser på arbeidslivet fra vinkelen av et teater og mener da at læringen består i å finne ut hvilket stykke en er med å spille og helheten i dette. Kirkeby drøfter også sannhet og språket. Han konkluderer med, Kirkeby (1998:254):

“I sidste instans er den gode leder da manden uden egenskaper.…

Det, der giver ham hans position, er fællesskabet, men det er også skæbnen.

Hans magt skyldes kun i begrænset forstand hans personlige egenskaber, ikke hans viden, ikke hans færdigheder, ikke hans visdom men derimot begivenheden. Det er den, der skaber den dyd, han praktiserer.

At være den gode leder er således et kors.”

Som det går fram av det overstående, er Kirkeby (1998) en meget spesiell bok innen lederskapsteori. Hans oppfatninger av hva ledere er, jf. det første sitatet om dette, avviker sterkt fra hva de fleste oppfatter det å være. Hans oppfatninger av hva en god leder bør være, er imidlertid i godt samsvar med mange moderne lederskapsteoretikeres og praktikeres oppfatning.

Kirkeby (1998) er filosofen som forsøker å berike fagområdet lederskap, som han selv sier i “et forsøg på at praktisere min fænomenologiske filosofi”. Det er lett å kritisere Kirkeby for enkelte svakheter i hans behandling av moderne lederskap. Boka er har også en slik form og språkbruk at mange vil finne det vanskelig å oppfatte hva han mener. På den annen side viser Kirkeby (1998) hvor fruktbart et slikt forsøk kan være. Han bringer inn nye måter å se og drøfte lederskap på, som utvilsomt også er berikende for fagområdet. Han bringer også inn klassiske filosofiske synspunkter og problemstillinger på en ny og fruktbar måte.

I Kirkeby (2001) tar han for seg organisasjonsfilosofi, men boka er også en videre klargjøring av hans tanker om lederskap. Her gir han også en mer presis oppfatning av hva han oppfatter som filosofiens oppgave, Kirkeby (2001:11):

“Filosofien sætter to oppgaver for enhver, der vil anvende den i forhold til et givet praktisk felt: At begrunde dette felt teoretisk, og at bestemme de prinscipper og mekanismer, hvorigennom det forvandler sig.”Også i Kirkeby (2001) er han opptatt av viktigheten av begivenheter. Men hovedtemaet er nå liminalitet, dvs. å støte mot og gå over grenser. Kirkeby oppfatter filosofien også som et terapeutisk hjelpemiddel overfor organisasjoner. Sentralt i dette står rettferdigheten. I tråd med Platons tankegang, tenker han seg så utviklet ideelle organisasjoner som da vil virke personlig utviklende på medlemmene, eksistensielt terapeutisk. I avslutningen gjør han det helt klart hvilket perspektiv han har om filosofien i lederskap og organisasjoner, Kirkeby (2001:376 og 377):

“Begynnelsen på et nytt rige, et tusindårsrige, omkring denne drøm kredser filosofien.…

Filosofien handler om det gode, det sande, det skønne og det retfærdige i spillet mellem tanke og handling.…

Organisationsfilosofien tilhører det umulige. Den tilhører liminaliteten rige, det sted, hvor engle danser med dæmoner.”Og da beveger Kirkeby seg inn på perspektivene til de store klassiske filosofer. Formen, deler av innholdet og språkbruken i Kirkebys bøker kan ha sine klare svakheter, men om det tankemessige grunnlag er det vanskelig å konkludere noe annet enn at han tar opp utfordringen han selv har sett, og har brakt moderne filosofi inn på banen innen lederskap og organisasjon, på en like utfordrende og dyptgripende måte som de klassiske filosofer gjorde i sin tid.

Litteratur

Kirkeby, O.F.: Ledelsesfilosofi, Samfundslitteratur, Frederiksberg C, 1998

Kirkeby, O.F.: Organisationsfilosofi – en studie i liminalitet, Samfundslitteratur,

Frederiksberg C, 2001