Veien til suksess
i utdannelse, arbeid og privatliv
Kurs i studiekvalitet
for studenter ved BI Vestfold i Sandefjord 4.-8. januar 1999
4. – 8. januar 1999 ble kurset Veien til suksess holdt for BI-studenter i Sandefjord. Målet med kurset var å hjelpe studentene til å bli bedre studenter.
For at studentene skal fungere bedre i sin studiesituasjon, er det ikke tilstrekkelig å lære studieteknikk og gode arbeidsvaner. De må også gis ferdigheter i å fungere bedre med seg selv og sammen med andre. En del av kurset var derfor satt av til å arbeide med miljøet ved skolen.
Kurset inneholdt:
Trening av leseferdigheter (øyebevegelse, se ord som bilder, øke lesesynsfeltet, hastighetstrening og få vekk lesefeil).
Lesemåter (hurtiglesing, superlesing, fotolesing, skumming, skanning og reflekterende lesing).
Arbeidsmetoder og arbeidsplaner (visjoner, mål, planlegging, lesestrategi, notatteknikk og hjernekart).
Personlige og mellommenneskelige ferdigheter (kommunikasjon, samarbeid, kreativitet, ledelse, møteledelse og beslutninger).
Kursets arbeidsmetoder var: Korte forelesninger – Praktiske øvinger – Refleksjon – Samtaler.
Lesetreningen bestod av to treningsøkter hver dag. I tillegg var det lagt inn oppgaver i andre deler av kurset hvor studentene skulle anvende ulike lesemåter og lesestrategier.
Studentenes lesehastighet og oppfatning ble testet 4 ganger i løpet av kurset. Mandag og fredag ble to noveller av samme vanskelighetsgrad brukt for å måle og sammenligne lesehastighet og oppfatning før og etter treningen. Disse testene viser om studentene har bedret sine leseferdighetene i løpet av kurset.
Studentene gjennomførte mellom 6 og 9 treningsøkter i løpet av kurset. Ved kursets start varierte studentenes lesehastighet fra 165 til 550 ord i minuttet (oim). Femte dag varierte lesehastighetene fra 375 til 1590 oim. Gjennomsnittet økte fra 288 til 756 oim, dvs. en økning på 165 %.
Oppfatningen mandag og fredag ble målt med en test med 20 spørsmål (3 svaralternativer per spørsmål). Gjennomsnittlig antall riktige svar ved starten var 82 % og ved avslutningen 74 %. Det er i overensstemmelse med våre tidligere erfaringer at oppfatningen i gjennomsnitt for gruppen til å begynne med går ned når hastigheten går opp, for så å stige igjen til et nivå som er minst like høyt som før. Studenten som leste 550 oim før kurset og 1590 oim etter, gikk ned fra 95 % til 90 % riktige svar på spørsmålstesten.
Etter kurset ble det foretatt en skriftlig anonym evaluering. Mange mente de hadde hatt utbytte av alt på kurset. Noen få mente at det de som studenter først og fremst trengte, var studieteknikk og lesetrening, og at det øvrige var mindre viktig. Alle studentene synes lesetreningen var bra og mente de hadde hatt utbytte av den.
Alle studentene som deltok i evalueringen ville anbefale kurset til andre, med unntak av to studenter som kun vil anbefale lesedelen.
Konklusjonen er at et slikt kurs er nyttig for studenter.
Innhold
Sammendrag
1 Innledning
1.1 Kurs for studenter på BI
1.2 Evaluering
1.3 Rapportens mål
2 Kurset Veien til suksess
2.1 Kursets mål
2.2 Kursets arbeidsformer
2.3 Kursets emner
2.4 Kursmateriale
3 Leseferdighetene
3.1 Lesetrening
3.2 Resultat fra lesetestene
3.3 Kommentar
4 Studentenes evaluering
4.1 Evalueringsskjemaet
4.2 Innholdet
4.3 Gjennomføringen
4.4 Anbefaling av kurset
5 Drøfting
5.1 Motivasjon
5.2 Oppmøte
5.3 Studentenes behov og utbytte
5.4 Opplæring for alle studentene på BI
6 Konklusjon
Tillegg
T1 Tabeller med testresultatene og beregninger
T2 Studentenes evaluering av kurset
Kurset ble arrangert i samarbeid med BI Vestfold i Sandefjord.
Kurset varte fra mandag 4. til fredag 8. januar 1999, alle dager kl. 09.00 – 17.00. Fredag ble det avsluttet ca. kl. 16.00.
18 studenter deltok på kurset hvorav 5 – 10 var tilstede på alt. 16 studenter deltok i evalueringen på slutten av kurset.
Kurset er kort beskrevet i Kapittel 2.
Kurset er blitt evaluert på bakgrunn av lesetester, studentenes evaluering og kursledernes observasjoner og vurderinger.
Lesetester
Studentenes lesehastighet og oppfatning ble testet 4 ganger i løpet av kurset. To noveller ble brukt som lesetester mandag og fredag, henholdsvis “Mayday! Mayday! (2000 ord) og “Sitt livs chanse” (2800 ord). Til begge tekstene var det 20 spørsmål (multiple choice) for å måle oppfatning. Tekstene var på forhånd ukjente for studentene og er såpass like at de er godt egnet for måle endringer av leseferdighetene. De to andre testene, som var fagartikler, ble gjennomført på onsdag og torsdag og var ment å gi en indikasjon på utviklingen av leseferdighetene. Til disse testene var det 10 testspørsmål.
Lesehastigheten måles i antall leste ord i minuttet (oim). Oppfatningen ble i kurset målt ved hjelp av en test med 20 spørsmål (3 valg per spørsmål). Med oppfatning menes i denne rapporten antall riktige svar (i %) på testen. Dette gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hva studentene faktisk oppfattet av teksten. Med tre valgmuligheter vil en tilfeldig gjetning gi 33% “oppfattet”. Den reelle andel riktige finnes ved å trekke fra dette. Spørsmålstesten kan likevel gi et fornuftig bilde av hvordan oppfatningen endrer seg når lesehastigheten går opp. Ved å bruke samme typer tekster og samme type spørsmål i testene, vil en økning i oppfatningen målt på denne måten, også vise at det har vært en reell økning.
Med total oppfatning menes lesehastighet multiplisert med oppfatning.
Resultatene av lesetestene er vist i Kapittel 3.2. Alle testresultatene er gjengitt i Tillegg 1.
Studentenes evalueringer
Ved slutten av kurset fylte studentene ut et anonymt evalueringsskjema. Resultatet av denne evalueringen er vist i Kapittel 4. Samtlige svar fra denne evalueringen er gjengitt i Tillegg 2.
Kursledernes vurdering
Denne er gjort på grunnlag av lesetestene, studentenes evaluering, samtaler med studentene og observasjoner i løpet av kurset.
Hensikten med rapporten er å gi et grunnlag for å vurdere nytten av denne type opplæring for studenter. Det er derfor lagt spesielt vekt på å beskrive testresultatene og studentenes egne vurderinger. Kursets innhold og form er bare kort beskrevet for å gi et inntrykk av hva kurset gikk ut på.
Kurset var basert på antakelsen om at de fleste kan mangedoble sin studiekapasitet. Gode arbeidsvaner og studieteknikk er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne gjøre dette. Motivasjon, kreativitet, livsforståelse, studentmiljø og andre ting er også viktig. Utfra dette hadde kurset følgende mål:
Hovedmål
Øke studentenes livsforståelse, motivasjon og tro på egne evner og muligheter.
Gjøre studentene bedre i stand til å lære godt og effektivt.
Skape et godt miljø og samhold blant studentene.
Konkrete mål
Gi studentene:
En forståelse av hva som skal til for å lykkes i studiene.
En visjon for hver enkelt og for BI, og gjennom dette bevisstgjøre og klargjøre studentenes mål og ønsker på skolen og senere i livet.
Kunnskaper og trening i å løse oppgaver og problemer på en systematisk og effektiv måte, inkludert det å ta gode beslutninger.
Kunnskaper og ferdigheter i lesing, studieteknikk og notatteknikk med vekt på hjernekart.
Forståelse og ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid, lederskap og prosjektarbeid.
Ferdigheter og erfaring i å reflektere over og lære av egne erfaringer.
På kurset ble det brukt følgende arbeidsformer:
Forelesninger. Korte forelesninger forklarte den viktigste teorien og hvordan treningen skulle utføres.
Praktiske øvinger. En stor del av kurset besto av praktiske øvinger.
Refleksjon. Studentene reflekterte over erfaringene på kurset og sin egen livs- og studiesituasjon.
Samtaler. Samtaler ble brukt i gruppeoppgavene og til å dele erfaringer med hverandre.
Kurset inneholdt følgende emner:
Trening av leseferdigheter
– Øyebevegelse
– Lese (se og oppfatte) ord som bilder
– Øke lesesynsfeltet
– Hastighetstrening
– Få vekk lesefeil
– Legge forholdene til rette
Lesemåter og metoder
– Hurtiglesing
– Superlesing
– Fotolesing
– Skumming
– Skanning
– Reflekterende lesing
Arbeidsmetoder og arbeidsplaner
– Visjoner
– Mål
– Planlegging
– Lesestrategier
– Notatteknikk
– Hjernekart
– Hjernebasert læring
– Arbeids- og levevaner
– Studiestrategi og lesestrategi
– Repetisjon
Personlige og mellommenneskelige ferdigheter
– Kommunikasjon
– Samarbeid
– Kreativitet
– Ledelse
– Møteledelse
– Beslutninger
– Motivasjon
Kursperm basert på boka “Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing” av Leif-Runar Forsth og Terje Kato Stangeland, Aquarius Forlag, kommer 1999.
Boka “Kreativ undervisning” av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik, Aquarius Forlag, 1995.
Kursmateriell fra IPOs kurs i kommunikasjon, samarbeid, beslutninger og møteledelse.
Gode leseferdigheter betyr å kunne lese og oppfatte hurtig, mestre forskjellige lesemåter og kunne bruke en god lesestrategi som er tilpasset teksten og formålet med lesingen.
Meningen med leseopplæringen var å bedre studentenes leseferdigheter i løpet av kurset og samtidig gi dem tilstrekkelig grunnlag, det vil si noe teori og trening, slik at de blir i stand til å anvende det de har lært og samtidig videreutvikle sine leseferdigheter etter kursets slutt. Vi visste at treningen studentene fikk i løpet av uken i seg selv var nok til at de fikk betydelig bedrede leseferdigheter.
Kurset inneholdt to treningsøkter med lesing hver dag fra mandag til torsdag. I tillegg var det lagt inn oppgaver i andre deler av kurset hvor studentene skulle anvende ulike lesemåter og lesestrategier. Et par studenter trente også litt hjemme. I alt gjennomførte studentene fra 6 – 9 treningsøkter i løpet av kurset.
Diagrammene nedenfor viser lesehastighet og total oppfatning (lesehastighet multiplisert med prosentvis oppfatning) før og etter 4 dagers trening. Tillegg 1 inneholder tabeller med alle testresultatene. I alt 16 studenter deltok på testene, men kun 15 er med i tallmaterialet fordi én student ikke leverte inn slippen med testresultatene.
Lesehastighet
Vi ser at alle studentene har hatt stor økning av lesehastigheten. I gjennomsnitt økte lesehastigheten til studentene fra 288 oim til 756 oim, som tilsvarer en økning på 165 %.
Størst økning i antall oim har student 15 med 1040 oim, fra 550 oim til 1590 oim! Størst prosentvise økning har student 7 med 308 %, dvs. mer enn en firedobling av lesehastigheten.
Minst økning i antall oim har student 6 med 180 oim, fra 220 oim til 400 oim.
Minst økning i prosent har student 13 med 80 %, som økte fra 380 oim til 685 oim.
Oppfatningen mandag og fredag ble målt med en test med 20 spørsmål (3 svaralternativer per spørsmål). Gjennomsnittlig antall riktige svar ved starten var 82 % og ved avslutningen 74 %. Det er i overensstemmelse med våre tidligere erfaringer at oppfatningen i gjennomsnitt for gruppen til å begynne med går ned når hastigheten går opp, for så å stige igjen til et nivå som er minst like høyt som før. Studenten som leste 550 oim før kurset og 1590 oim etter, gikk ned fra 95 % til 90 % riktige svar på spørsmålstesten.
Total oppfatning
Alle studentene økte den totale oppfatningen. I gjennomsnitt økte den totale oppfatningen med 136 %, fra 240 oim til 596 oim.
Størst økning i antall oim har student 15 med 909 oim, fra 523 oim til 1431 oim! Størst prosentvis økning har student 9 med 231 %, dvs. over en tredobling av den totale oppfatningen.
Minst økning i antall oim og prosent har student 6 med 84 oim, fra 176 oim til 260 oim, som er en økning på 48 %.
Studentene har i løpet av kurset økt både lesehastighet og den totale oppfatning.
Målet med leseopplæringen er blant annet å lære hurtiglesing (over 500 oim) i løpet av 4 uker, og vi ser at allerede etter 5 dager har mange studenter nådd dette målet. Også studentene med minst økning har hatt stor framgang og er på god vei til å nå dette målet!
Tidligere tester av langtidsvirkningene av leseopplæringen har vist at selv uten videre trening etter kurset, vil lesehastigheten og oppfatningen bli liggende langt over nivået før kurset. Det kan derfor ventes at studentene nå har fått varige endringer av leseferdighetene.
Evalueringen ble foretatt ved at studentene svarte på 6 spørsmål individuelt og anonymt. 16 studenter fylte ut skjemaet.
Spørsmålene på evalueringsskjemaet var:
Hva var bra?
Hvordan kan det som var bra gjøres bedre?
Hva var mindre bra eller dårlig?
Hvordan kan det som var mindre bra (dårlig) gjøres bedre?
Hva kan du ha nytte av?
Kan du anbefale kurset for andre?
Nedenfor gjengis hovedpunktene fra evalueringen. I Tillegg 2 er alle svar på alle skjemaene gjengitt ordrett.
Hva var bra?
Innholdsmessig mente studentene at kurset var relevant og nyttig. Noen studenter synes at alt var bra, mens enkelte synes at kun deler av kurset var nyttig for dem. Alle studentene synes at lesekurset var bra og nyttig. Flere studenter nevner i tillegg delene om hjernekart, kreativitet og planlegging som spesielt nyttige og lærerike.
Uttalelser fra studentene:
Hva var bra?
– Hurtiglesingsdelen
– Hjernekart
– Kreativitetsdelen
– Gikk over flere emner. Relevant.
– Alt var lærerikt, men leseteknikken har jeg hatt mest utbytte av.
– Generelt svært bra.
Hva kunne vært bedre?
Flertallet av studentene hadde lite eller ingenting å utsette på innholdet i kurset. Men mange kunne ønske seg at enkelte deler var noe mer omfattende, spesielt lesekurset. Enkelte ville kuttet ut øvelsene med bilder (visjoner/mål) og hatt mer av andre ting. Enkelte synes dagene ble lange, og at lesetreningen på slutten av dagen ble tung og slitsom.
Uttalelser fra studentene:
Hva var mindre bra eller dårlig?
– Bildeøvelsene ga meg ikke så mye
– Ble litt sene kvelder. Spesielt lesetreningen fra 16-17 ble tung og slitsom
– Mere leseteknikk
– Har vansker for å se at noe var “mindre” bra
– Har prøvd, men ikke klart å finne noe…
Hva kan studentene ha nytte av?
Fem studenter mener de kan ha nytte av alt som ble gjennomgått på kurset. Alle mener de kan ha nytte av lesingen. Videre har alle studentene funnet ulike ting fra hele kurset som nyttige, som f.eks. hjernekart, kreativitet, planlegging, kommunikasjon og beslutninger. Det noen synes har vært lite nyttig, har andre igjen funnet nyttig.
Uttalelser fra studentene:
Hva kan du ha nytte av?
– Lesingen har jeg hatt meget god nytte av. Det andre har jeg ikke hatt så mye utbytte av.
– Alt sammen, spesielt planlegging og studievaner
– Nesten alt!
– Jeg har troen på at dette kan realiseres i virkeligheten
– Hjernekartreglene vil jeg bruke!
– Jeg har lært hvordan jeg kan effektivisere lesingen min. Lese hurtigere og huske/oppfatte mer.
– Spesielt lesetreningen, motivasjon/konsentrasjon, likedan forståelsen av og troen på hvilke muligheter det er for at hjernen kan oppta ny kunnskap/impulser på en meget effektiv måte.
Studentene var fornøyd med gjennomføringen av kurset. Flertallet av studentene synes at det var fin variasjon av emner og arbeidsformer. Enkelte ønsket lengre pauser og kortere dager.
Uttalelser fra studentene:
Hva var bra?
– Flott presentasjon av fagstoff.
– Bra “timing” mellom de forskjellige undervisningsformene.
– Fin variasjon. Ikke for lenge med hvert tema.
Alle studentene vil anbefale kurset for andre. To studenter vil kun anbefale lesedelen av kurset.
Uttalelser fra studentene:
Kan du anbefale kurset for andre?
– Ja og Nei. Ville anbefale at dere konsentrerer dere på Hurtiglesingen for oss studenter. Et Hurtiglesingskurs ville jeg anbefalt.
– Ja, jeg vil anbefale kurset for andre. Det har jeg også allerede gjort.
– Ja. Helt klart.
Studentene var høyt motiverte og ivrige både under lesetreningene og gruppearbeidene. Vi er meget godt fornøyd med innsatsen til studentene under kurset.
Mellom 5 og 10 studenter var tilstede på alt. Dessverre ble flere syke på tirsdag og onsdag og mistet derfor viktige deler av kurset. Andre var også borte i perioder, noen med opplyst grunn, mens andre valgte å utebli fra deler av kurset.
Utbyttet av kurset blir noe mindre når man mister deler av det. Man vil ikke ha så stor nytte eller glede av deler som bygger videre på det man har gått glipp av. Dessuten er deler av kurset basert på direkte opplevelse, refleksjon og erfaringslæring. Går man glipp av dette holder det ikke å snakke med medstudenter eller lese i boken i stedet for.
Vår erfaring er at studenter ofte kommer og går slik det passer dem på slike kurs (i motsetning til i arbeidslivet hvor deltakerne som regel alltid er til stede!). Vi forutsetter når vi lager kursene, at deltakerne er til stede hele tiden. Slik blir kurset best for de som er til stede gjennom hele kurset.
Studentene kom til kurset med ulike ønsker og forventninger til innholdet. Det viste seg at noen var interessert i å lære alt, mens andre bare i deler. Derfor kan studentene med fravær unnskyldes med at de ikke helt visste hva de gikk til.
5.3 Studentenes behov og utbytte
Vårt inntrykk var at studentene uten tvil hadde et stort behov for å lære hvordan de kan bli bedre studenter. Vi mener studentene har behov for alt som inngår i kurset Veien til suksess i sin studiesituasjon.
Alle studentene sa de hadde hatt utbytte av kurset Veien til suksess. Vi er overbevist om at kurset vil bidra til at studentene blir mer effektive og får et større faglig og menneskelig utbytte av studiene. Bare det at alle studentene allerede har lært å lese mye raskere og smartere vil bidra til de lettere kommer gjennom pensum, får en bedre oversikt, forståelse og hukommelse, og til slutt bedre karakterer. I tillegg vil bedrede leseferdigheter kunne redusere arbeidsbelastningen ved at effektiviteten økes. Flere studenter nevner at de har fått større tro på egne evner og muligheter etter kurset. Flere studenter bemerket muntlig at de var blitt godt kjent med hverandre under kurset. Dette vil kunne bedre trivselen og miljøet på skolen og øke sannsynligheten for at flere samarbeider og hjelper hverandre.
En evaluering senere, f.eks. før sommeren, vil kunne si mer konkret på hvilken måte og i hvilken grad kurset Veien til suksess har vært til nytte og glede for den enkelte.
5.4 Opplæring for alle studentene på BI
Vi tror at ved å innføre en tilsvarende (evt. noe revidert) opplæring for alle nye studenter på BI, vil det faglige nivået heves og miljøet bedres, og studentene vil få et større faglig og menneskelig utbytte tiden på BI.
På bakgrunn av det som er nevnt i rapporten, vil vi trekke følgende konklusjoner:
Studentene på BI har behov for å lære å bli mer effektive studenter ved å
bedre leseferdighetene
lære notatteknikk
lære kreative metoder og teknikker
lære å planlegge og organisere sin hverdag
lære å samarbeide og fungere sammen med andre
lære seg selv bedre å kjenne
Kurset Veien til suksess er nyttig for studenter.
T1 Tabeller med testresultatene og beregninger
Test 1
Test 3
Lesehastighet
Mandag 4/1-99
Fredag 8/1-99
Økning
Nr
(oim)
(%)
(oim)
(%)
(oim)
(%)
1
165
80
375
60
210
127
2
190
75
410
75
220
116
3
209
80
700
75
491
235
4
210
85
490
80
280
133
5
210
80
455
65
245
117
6
220
80
400
65
180
82
7
250
90
1020
60
770
308
8
265
90
990
70
725
274
9
270
80
1020
70
750
278
10
300
70
990
70
690
230
11
330
75
700
90
370
112
12
370
80
750
80
380
103
13
380
85
685
80
305
80
14
400
90
770
80
370
93
15
550
95
1590
90
1040
189
Gj.snitt
288
82
756
74
468
165
Tabell 1 Lesehastigheter (oim) og oppfatning (%) før og etter treningen
|
Total oppfatning |
||||
|
Man |
Fre |
Økning |
||
|
Nr |
(oim) |
(oim) |
(oim) |
(%) |
|
1 |
132 |
225 |
93 |
70 |
|
2 |
143 |
308 |
165 |
116 |
|
3 |
167 |
525 |
358 |
214 |
|
4 |
179 |
392 |
214 |
120 |
|
5 |
168 |
296 |
128 |
76 |
|
6 |
176 |
260 |
84 |
48 |
|
7 |
225 |
612 |
387 |
172 |
|
8 |
239 |
693 |
455 |
191 |
|
9 |
216 |
714 |
498 |
231 |
|
10 |
210 |
693 |
483 |
230 |
|
11 |
248 |
630 |
383 |
155 |
|
12 |
296 |
600 |
304 |
103 |
|
13 |
323 |
548 |
225 |
70 |
|
14 |
360 |
616 |
256 |
71 |
|
15 |
523 |
1431 |
909 |
174 |
|
Gj.snitt |
240 |
569 |
329 |
136 |
Tabell 2 Total oppfatning før og etter treningen
| Testnr\Deltakernr |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
| 1 (novelle, 2000 ord) |
165, 80 |
190, 75 |
209, 80 |
210, 85 |
210, 80 |
220, 80 |
| 2 (fag, 1200 ord) |
240, 40 |
350, 50 |
x |
x |
270, 70 |
300, 60 |
| 5 (fag, 1100 ord) |
370, 70 |
x |
780, 80 |
x |
390, 30 |
550, 20 |
| 3 (novelle, 2800 ord) |
375, 60 |
410, 75 |
700, 75 |
490, 80 |
455, 65 |
400, 65 |
| Antall treningsøkter |
6 |
8 |
| Testnr\Deltakernr |
7 |
8 |
9 |
10 |
11 |
12 |
| 1 (novelle, 2000 ord) |
250, 90 |
265, 90 |
270, 80 |
300, 70 |
330, 75 |
370, 80 |
| 2 (fag, 1200 ord) |
670, 80 |
x |
480, 90 |
465, 80 |
480, 90 |
300, 90 |
| 5 (fag, 1100 ord) |
x |
780, 70 |
880, 80 |
780, 70 |
x |
x |
| 3 (novelle, 2800 ord) |
1020, 60 |
990, 70 |
1020, 70 |
990, 70 |
700, 90 |
750, 80 |
| Antall treningsøkter |
8 |
6 |
6 |
8 |
9 |
| Testnr\Deltakernr |
13 |
14 |
15 |
| 1 (novelle, 2000 ord) |
381, 85 |
400, 90 |
550,95 |
| 2 (fag, 1200 ord) |
554, 80 |
720, 70 |
700,80 |
| 5 (fag, 1100 ord) |
750, 60 |
1320, 70 |
1450, 70 |
| 3 (novelle, 2800 ord) |
686, 80 |
770, 80 |
1590, 90 |
| Antall treningsøkter |
9 |
7 |
7 |
Test 1 mandag 4/1-99
Test 2 onsdag 6/1-99
Test 5 torsdag 7/1-99
Test 3 fredag 8/1-99
Tabell 3 Alle testresultatene (lesehastighet, oppfatning)
T2 Studentenes evaluering av kurset
1. Hva var bra?
2. Hvordan kan det som var bra gjøres bedre?
Spesielt leseteknikkene vi har lært.
Hjernekartreglene vil jeg bruke!
Opplegget synes jeg var bra, tidsmessig og det at vi fikk kort tid på noen oppgaver helt OK for meg!
Kunne kanskje latt hver å kommentere alle oppgavene som vi gjorde.
Teknikkene innenfor Hurtiglesing, Superlesing og Fotolesing.
Utarbeidelsen av hjernekart
Kreativitetsdelen. Spesielt dette med å få opplysninger opp på veggen.
Mere trening innenfor Hurtiglesing, Superlesing og Fotolesing.
Flott presentasjon av fagstoff.
Gi beskjed hvor lenge gruppearbeidet skal vare. Ble aldri ferdig, gått rundt i gruppa.
Åpen døgnplan eller mere av døgnet inni (til 23.00 f.eks.)
Lesetrening
Hjernekart
“Mellommenneskelige faktorer/trening”
resultat spesielt: utvikling som menneske – tryggere følelse – god følelse
Bra med variasjon gjennom dagen.
Har prøvd, men ikke klart å finne noe…
Alt
Litt mere i dybden av tingene, samt et lengre kurs, kanskje mulig å ha del kurs
Hurtiglesing, Superlesing, Fotolesing
Det vi hadde sammen med Terje og Leif-Runar
Veldig bra med + alene sammen med Bodil.
Kutte ut det vi hadde med Bodil. Bare konsentrere på Hurtiglesingen.
Hurtiglesingsdelen
Hjernekartet – bra at vi måtte gjøre det i praksis
Mer effektiv lesestrategi
Mer om disse tingene
Både leseteknikken og de kreative oppgaveløsningene
Bra “timing” mellom de forskjellige undervisningsformene
(blankt)
Det var bra, trodde det var litt annerledes. Men er fornøyd med utfallet.
Det var variert.
Bra ledere/lærere
(blankt)
Lesetreningen
Som helhetlig var det som ikke var basert på lesetrening grei avveksling
Litt mer trening i å lese
Gikk over flere emner. Relevant
Jeg har troen på at dette kan realiseres i virkeligheten
Høre på erfaringer
Lesetreningen, delen m/lesing var meget bra.
(blankt)
Fin variasjon. Ikke for lenge med hvert tema.
Kreativitetsøvelsene.
Leseteknikken
Koble nærere opp mot vår hverdag. Reelle situasjoner
Alt var lærerikt, men leseteknikken har jeg hatt mest utbytte av.
Bruke noe mer tid, 10 dager f.eks.
Generelt svært bra
Vanskelig å se; tiden ble meget godt utnyttet. Opplegget (etter at jeg forsto “hensikten”) fungerte svært bra.
Nyttig å vite hvordan man skal øke lesehastighet Þ til at konsentrasjonen blir bedre, dvs. tenker på andre ting i mindre grad, større oppmerksomhet på bokas innhold
Se på øynene til folk når de leser. Se om de ser på det de leser eller ikke. Komme med forslag på hvordan de kan holde øynene “i ro”.
3. Hva var mindre bra eller dårlig?
4. Hvordan kan det som var mindre bra (dårlig) gjøres bedre?
Ble litt sene kvelder. Spesielt lesetreningen fra 16-17 ble tung og slitsom.
(blankt)
Enkelte områder som kommunikasjon, møteregler osv. er kjent for de som har lang yrkeskarriere, men viktig for de som ikke kjenner prinsippene.
Vanskelig å dele gruppene opp, men de som har jobbet noen år, kunne fått andre oppgaver i enkelte sammenhenger.
Dype, personlige temaer (verdier, holdninger) fikk for kort tid i gruppearbeid. Ved bytte av grupper, stadig nye mennesker innom –> bygge opp ny “trygghet” i gruppa.
(blankt)
Har prøvd, men ikke klart å finne noe…
Har prøvd, men ikke klart å finne noe…
(Blankt)
(Blankt)
Syns Bodil var flink, men for meg trengte jeg dette med lesing.
For oss studenter mener jeg trenger og konsentrer oss planlegging og lesing.
Bildeøvelsene ga meg ikke så mye
Alle skjemaene med mål for det ene og det andre
Jeg mener vi kunne trent mer på lesing i stedet for dette.
Noe av bildeoppgavene.
Det kunne være at bilder man hadde bestemt seg for var borte. Det ble da liten tid til å “konstruere” nye ideer.
Det var alt for lenge, ble sliten, fikk ikke så mye med meg på slutten. Synd at den siste økten med lesing var den siste timen. Klarte ikke å konsentrere meg.
Men det var alt for lite med lesing.
(Blankt)
Brukte kanskje litt for mye tid midt på dagen til ting som ikke har med studiesituasjonen.
Ha en økt med lesing midt på dagen.
To minutter lenger pause
(Blankt)
Deler av kurset hvor det snakkes om bilder etc. synes jeg ikke var passende for formålet jeg hadde ved dette kurset. I og med at det er unge studenter, så vil lesing være pri nr. 1 (Forstå meg rett, dersom kurset holdes for bedrifter tror jeg dette er meget lærerikt.)
Hvordan det overfor kan gjøres bedre. Ja, det kan f.eks. sendes ut et spørreskjema, se hva tanker studentene har etc.
Kurslederne til tider dårlig samstemte. En som tok ordet fra de andre hele tiden –> skulle forklare alt.
Bedre planlegging?
Mere leseteknikk
Lagt mer vekt tid på forskjellige måter å lese på
Har vansker for å se at noe var “mindre” bra
(Blankt)
Gruppearbeid de første dagene, inntil jeg oppdaget at det var bra med avkobling i forhold til lesetreningen.
Forklare bedre/tydeligere at gruppesamarbeid/oppgaver at det kan ses på som pauser som trengs i forhold til lesetreningen.
5. Hva kan du ha nytte av?
Tror jeg har lært veldig mye nytt om leseteknikk. Vil anvende dette. Mye av det andre har hørt før. Fint med en repetisjon også her.
Teknikkene innenfor lesing.
Hjernekart
Planlegging
Effektiviteten
Konsentrasjonen
Repetering av noe kjent
ALT
Alt sammen, spesielt planlegging og studievaner.
Hurtiglesingen, Hjernekart og Planlegging
Kommer raskt gjennom pensum og repetere.
Jeg har lært hvordan jeg kan effektivisere lesingen min. Lese hurtigere – huske/oppfatte mer.
Lesetreningen, konsentrasjonen, tenke i andre baner på enkelte områder.
Tørre å si noe høyt foran folk jeg ikke kjenner.
Bli bedre lytter.
Flinkere til å gi og ta imot ros
Lese fortere med lik/bedre forståelse.
Bedre struktur på studie/læringssituasjonen
Får raskere oversikt
Hurtiglesing
Kreativitet
Beslutninger
Stort sett det meste vi har vært igjennom
Det gjelder bare å vite at du kan bruke det
Lesingen har jeg hatt meget god nytte av. Det andre har jeg ikke hatt så mye utbytte av.
Nesten alt!
Leseteknikk, hjernekart, tidsplanlegging, CPS osv….
Det meste mer eller mindre
Men mest lesetekn.
Spesielt lesetreningen, motivasjon/konsentrasjon, likedan forståelsen av og troen på hvilke muligheter det er for at hjernen kan oppta ny kunnskap/impulser på en meget effektiv måte.
Lesetrening: økt hastighet, får med seg mye allikevel.
6. Kan du anbefale kurset for andre?
Ja, jeg vil anbefale kurset for andre. Det har jeg også allerede gjort.
Takk for nå og lykke til videre.
Ja.
Ja.
Ja, men kun for å være grei ikke konkurransemessig (vi skiller oss bedre ut hvis vi er få….)
Ja. Vi vil gjerne ha flere kurs med større dybde, f.eks. i CPS, beslutningsprosesser osv.
Ja og Nei. Ville anbefale at dere konsentrerer dere på Hurtiglesingen for oss studenter. Et Hurtiglesingskurs ville jeg anbefalt.
Ja, men jeg følte at det ble lagt for stor vekt på øvelser som gikk utenom selve lesingen. Selv om jeg vet at dere mener at det er en sammenheng mellom alt vi har gjennomgått.
Ja. Helt klart.
Det skal jeg gjøre, men jeg syntes det var litt dyrt. Håper på at dere følger opp litt.
Ja, absolutt
Det har jeg allerede gjort, gjør det gjerne igjen.
Deler av det; Ja
JA
Ja!
Ja
Ja, journalister f.eks.