Prosjektforslaget – Etikk i kommunen

Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

IPO A/S Postboks 28 Grorud, 0905 OSLO

 

Sammendrag

Prosjektet har følgende formål:

Klargjøre hva som er kommunal etikk i dag. Det betyr verdier som praktiseres i kommunen, etiske spørsmål og problemområder, hva slags tiltak som i dag brukes innenfor det etiske området, og hva som er yrkesetikken blant kommunalt ansatte.

Prosjektet vil foreslå, utprøve og vurdere tiltak som kan påvirke den kommunale etikk. Det vil si å vedlikeholde den grunnleggende gode etikk og utvikle etikken videre der det er behov for dette. Aktuelle tiltak kan være lederen som etisk forbilde, opplæring i form av kurs og seminarer, bruk av kommunalt verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte, organisatoriske tiltak, verdiregnskap, medarbeidersamtaler, tenke-grupper, etiske råd/komiteer m.m.

Prosjektet vil bidra til å utvikle en yrkesetikk for kommunen og kommunalt ansatte. En viktig del av dette er å kartlegge den eksisterende etikk. I tillegg vil det bli foreslått tiltak for å styrke og endre denne.

Et viktig resultat av prosjektet vil være en håndbok i kommunal etikk.

Prosjektet vil analysere og oppsummere erfaringene som er nedfelt i eksisterende dokumentasjon. Det vil bli utført spørreundersøkelser blant politikere, kommunens ansatte og innbyggere. Spørreundersøkelsene vil utføres ved hjelp av anonyme spørreskjema, enkeltintervjuer og gruppeintervjuer. Kurs, seminarer og andre tiltak vil bli utprøvd og evaluert i løpet av prosjektet.

Prosjektet organiseres og ledes av de samarbeidende organisasjoner. Kommunen deltar med representanter i en styringsgruppe for prosjektet. Kommunen må også stille ressurspersoner til rådighet for prosjektgruppa slik at prosjektgruppa kan få de nødvendige informasjoner og tilbakemeldinger.

 

Innhold

1 Etikk i kommunen 4

1.1 Formål med prosjektet

1.1.1 Hva er kommunal etikk?

1.1.2 Kommunale verdier

1.1.3 Etiske problemområder

1.1.4 Etiske problemstillinger

1.1.5 Kartlegge og vurdere eksisterende tiltak

1.1.6 Verdigrunnlag for kommuner

1.1.7 Yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte

1.1.8 Håndbok i kommunal etikk

1.2 Framgangsmåter 5

1.2.1 Erfaringer fra eksisterende dokumentasjon

1.2.2 Innledende spørreundersøkelse

1.2.3 Spørreskjemaer

1.2.4 Intervjuer

1.2.5 Kurs og seminarer

1.2.6 Andre tiltak

1.2.7 Evaluering av prosjektet

1.2.8 Foreslå tiltak

 

2 Etiske problemområder 8

2.1 Brudd på moralske regler

2.2 Kommunalt ansattes oppfatning

2.3 Innbyggernes oppfatninger

2.4 Virkeliggjøre kommunens mål og hensikt

2.5 Ivareta og utvikle ansatte

 

3 Mulige tiltak 9

3.1 Lederen som forbilde

3.2 Opplæring og kurs

3.3 Organisatoriske tiltak

3.4 Verdigrunnlag og etiske retningslinjer

3.5 Verdiregnskap

3.6 Medarbeidersamtaler

3.7 Tenkegrupper

3.8 Etisk råd/komité

3.9 Verdistyring

3.10 Andre tiltak

 

4 Utprøve og vurdere tiltak 11

5 Yrkesetikk for kommunalt ansatte 12

5.1 Allmennetikk og yrkesetikk

5.2 Identifisere interessegrupper

5.3 Klargjøre verdiene i forhold til interessegruppene

5.4 Klargjøre de moralske normer

5.5 Etiske problemområder

5.6 Yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte

 

6 Organisasjonsmessige tiltak 14

6.1 Organisasjonens etikk

6.2 Sterke og svake sider ved den kommunale etikk ut fra en etisk vurdering

6.3 Mulige organisatoriske tiltak

 

7 Håndbok i kommunal etikk 15

8 Prosjektets organisering 17

9 Økonomi 18

10 Framdrift 19

 

1 Etikk i kommunen

1.1 Formål med prosjektet

1.1.1 Hva er kommunal etikk?

Allmennetikken er etikken for det allmenne området, det vil si den etikken som regulerer de fleste sidene av vårt liv. Områdeetikkene (også kalt sektoretikkene) er etikkene for spesielle områder i samfunnet og/eller spesielle situasjoner.

Den kommunale etikk er derfor områdeetikken for hvordan kommunen som sådan opptrer og for de situasjoner kommunalt ansatte kan komme opp i seg imellom eller overfor andre.

Et av formålene med prosjektet er å beskrive områdeetikken, den kommunale etikk. Et skritt på denne veien er allerede gjort ved boka “Etikk i kommunen” av Henri Werring. Boka “Verdiledelse – Etikk og lederskap” av Leif-Runar Forsth tar for seg områdeetikken lederetikk. Det meste av denne er også aktuell for kommunale ledere. Boka “Næringslivsetikk i praksis” av Henri Werring og Leif-Runar Forsth tar for seg etikken i næringslivet, med spesiell vekt på de praktiske sidene. Denne er basert på praktisk erfaring og en rekke forskningsresultater.

Men det er behov for en bedre forståelse og en bedre beskrivelse av områdeetikken kommunaletikk. Spesielt ut fra de praktiske behov kommunepolitikere og kommunalt ansatte har i årene framover. Vi lever i en tid preget av store endringer, der det stilles stadig nye krav og hvor det er uklart hva som er en god etikk for nåtida og, ikke minst, framtida.

1.1.2 Kommunale verdier

Kommunens mål er å virkeliggjøre viktige samfunnsverdier for kommunens innbyggere, dens ansatte og samfunnet forøvrig.

De fleste av disse verdiene er ikke direkte etiske verdier. De kan likevel ha etisk betydning, da det er en etisk forpliktelse for kommunen å oppfylle disse. Et eksempel er å legge forholdene til rette for næringslivet, skolesystemet, frivillige foreninger og lag osv.

Kommunen har også en plikt til å leve etter og bidra til å virkeliggjøre samfunnets grunnleggende verdier som demokrati, frihet, rettsikkerhet, solidaritet og medmenneskelighet.

Prosjektet vil kartlegge de etiske verdier som gjelder for kommunen. Det vil også vurdere på hvilken måte og i hvilken grad kommunen virkeliggjør disse.

Prosjektet vil resultere i forslag til kommunale etiske verdier og hvordan disse skal ivaretas og utvikles i praksis.

1.1.3 Etiske problemområder

Prosjektet vil kartlegge de spesielle etiske problemområdene som kan berøre kommuner. Eksempler er habilitet, taushetsplikt, beskyttelse av integritet, mottak av gaver, bestikkelser, utilbørlig press, private innkjøp, honorarer til eksterne og interne tjenesteytere, ansettelsesforhold, privat bruk av kommunens eiendeler, tidligere ansatte i konsulentoppdrag osv.

Prosjektet vil også foreslå hva som kan gjøres for å hindre at moralske overtramp foregår.

1.1.4 Etiske problemstillinger

Ofte blir det i etikksammenheng fokusert mest på etiske problemer, det vil si brudd på moralske regler og/eller lover.

Langt viktigere, i den totale sammenheng, er alt det andre som gjøres og som har etisk betydning. For hvert brudd på en moralsk regel, er det som regel hundrevis av etisk høyverdige handlinger og tusenvis av mer nøytrale handlinger. Det viktigste i etisk sammenheng er derfor å finne ut på hvilke områder etikk kan være av betydning i kommunen. Videre å kartlegge hva som gjøres på disse områdene og hvordan.

Prosjektet vil gjøre dette og ut fra det som kommer fram, foreslå tiltak.

1.1.5 Kartlegge og vurdere eksisterende tiltak

I de seinere år har vi dessverre blitt smertelig klar over at misligheter også kan foregå i kommuner. I enkelte tilfeller har det blitt avslørt misligheter av alvorlig art som også har ført til at enkelte kommuner, eller spesielle kommunale etater, har mistet deler av sin troverdighet blant de øvrige av kommunens ansatte og kommunens innbyggere forøvrig.

Det er av største viktighet at kommunene gjør hva de kan for å hindre at misligheter skal forekomme. Og hvis de forekommer, er det nødvendig at de avsløres så ofte og så fort som mulig.

Prosjektet vil kartlegge å vurdere de tiltak som kommunen i dag bruker for å hindre og å avsløre misligheter. Vi vil ut fra dette også foreslå tiltak.

1.1.6 Verdigrunnlag for kommuner

En undersøkelse viste at 80% av lederne i organisasjoner som hadde verdigrunnlag, hadde hatt praktisk nytte av verdigrunnlagene. Mange kommuner har i dag verdigrunnlag. Vi vil gjennomgå og analysere disse.

Ut fra dette vil vi foreslå verdigrunnlag for kommuner og hvordan disse kan brukes i praksis.

1.1.7 Yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte

Ut fra det som er gjort på de tidligere punkt vil vi beskrive gjeldende yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte. Vi vil også foreslå slike etiske retningslinjer og hvordan disse i praksis kan brukes.

1.1.8 Håndbok i kommunal etikk

Et av resultatene av prosjektet vil være en håndbok i kommunal etikk. Denne vil inneholde de viktigste av resultatene fra prosjektet. Den vil også basere seg på de tidligere bøker “Etikk i kommunen” av Henri Werring og “Verdiledelse – Etikk og lederskap” av Leif-Runar Forsth.

Boka vil være for den enkelte kommunalt ansatte og for kommuner som vil arbeide med utviklingen av etikk. Håndboka i kommunal etikk er nærmere beskrevet i kapittel 7 i dette prosjektforslaget.

 

1.2 Framgangsmåter

Her beskrives hovedframgangsmåtene i prosjektet. Forøvrig vises til de øvrige kapitler i prosjektforslaget.

1.2.1 Erfaringer fra eksisterende dokumentasjon

Det eksisterer i dag en del dokumentasjon omkring etiske spørsmål i kommuner. Eksempler er rapporter som er utarbeidet på bakgrunn av undersøkelser av eventuelle moralske misligheter.

Vi vil gå igjennom og sammenfatte erfaringene fra den eksisterende dokumentasjon på en slik måte at den blir tilgjengelig og praktisk nyttbar for kommuner og deres ansatte.

1.2.2 Innledende spørreundersøkelse

Vi vil gjennomføre en innledende spørreundersøkelse med kommunalt ansatte og forskjellige grupper av innbyggere.

Formålet med denne er å få en første kartlegging av etiske problemstillinger, problemområder, hva som gjøres i dag, verdier osv. Denne innledende spørreundersøkelsen vil fungere som et lite forprosjekt. Den vil da gi et bedre grunnlag for videre arbeid i prosjektet.

1.2.3 Spørreskjemaer

Det vil bli gjennomført en spørreundersøkelse ved hjelp av anonyme spørreskjemaer. Både kommunalt ansatte og andre innbyggere vil delta i denne.

Spørreskjemaene vil inneholde lukkede spørsmål. Det vil si at informantene tar stilling til konkrete spørsmål. Spørreskjemaene vil også inneholde åpne spørsmål. Det vil si at vi spør helt åpent om hva informantene mener på forskjellige områder.

Gjennom denne spørreundersøkelsen vil vi få en representativ beskrivelse av hvilke problemområder og problemstillinger som oppfattes som aktuelle, i hvilken grad kommunen oppfyller de verdier den skal og informantenes oppfatning og holdning til forskjellige sider ved kommunen.

Undersøkelsen vil derfor både gi en forståelse og et grunnlag for å finne ut på hvilke områder det er nødvendig med tiltak.

1.2.4 Intervjuer

Det vil også bli utført personlige intervjuer med enkeltpersoner og grupper. Dette for å utdype nærmere de spørsmål som er studert via spørreskjemaundersøkelsen.

Vi vil her få forklaringer på de svarene som er funnet, forslag til hva som kan gjøres og andre kommentarer.

1.2.5 Kurs og seminarer

I løpet av prosjektet vil det bli gjennomført kurs og seminarer i etikk.

Vi har i dag kurs både i yrkesetikk, lederetikk og kommunaletikk. Effekten av disse vil bli evaluert i løpet av prosjektet.

Vi vil også i prosjektet arrangere seminarer der deltagere, kommunalt ansatte og andre, er med å analysere og diskutere det som kommer fram i løpet av prosjektet.

Prosjektet vil også foreslå hvordan kurs og seminarer kan brukes i utviklingen av den kommunale etikk.

1.2.6 Andre tiltak

Prosjektet vil foreslå, utprøve og evaluere forskjellige tiltak til å arbeide med etikken i kommunen. Dette er nærmere gjennomgått i kapittel 3 i dette prosjektforslaget.

1.2.7 Evaluering av prosjektet

Prosjektet vil avsluttes med en evaluering av prosjektet og dets resultater. I dette vil vi dra med representanter for de som har vært med på forskjellige deler av prosjektet eller som har vært berørt av dette på annen måte.

Hensikten med denne evalueringen er blant annet å finne ut i hvilken grad denne type prosjekter er hensiktsmessige, og hvordan de eventuelt bør brukes i framtida. Prosjektet vil også identifisere og foreslå hva som kan gjøres videre utover det som var berørt i dette prosjektet.

1.2.8 Foreslå tiltak

Et av prosjektets hovedmål er å foreslå konkrete tiltak for hva som kan gjøres i kommunen for å arbeide med etikken.

Som nevnt under flere av de tidligere punkter, vil dette bli gjort for en rekke av de områder som inngår i prosjektet. Prosjektet vil også komme opp med en helhetlig plan med forslag til hva som kan gjøres for å arbeide med etikken i kommunen. Dette vil blant annet inngå i boka “Håndbok i kommunal etikk”.

På slutten av prosjektet vil det også bli arrangert et seminar der resultatene og forslagene presenteres. Seminardeltagerne vil da delta i vurdering og diskusjon av dette.

 

2 Etiske problemområder

Her beskrives nærmere hva prosjektet vil gjøre når det gjelder etiske problemområder, jf. kapittel 1.1.3 og 1.1.4.

2.1 Brudd på moralske regler

I denne delen av prosjektet vil vi kartlegge brudd på moralske regler som foregår i kommunen.

Dette vil gjøres ved å gjennomgå eksisterende litteratur og rapporter, blant annet hva som er skrevet i aviser og tidsskrifter.

Den viktigste delen av denne kartleggingen vil skje via spørreundersøkelser og intervjuer blant kommunalt ansatte og andre innbyggere av kommunen.

Prosjektet vil komme fram til en oversikt over hvilke typer brudd på moralske regler som forekommer. Det vil også bli eksempler på slike. Dog uten konkret referanse til navngitte personer. Det er ikke prosjektets hensikt å henge ut enkeltpersoner og grupper. Kartleggingen er ikke for å finne nye eller gamle skyldige, men for å få en bedre identifikasjon av hva slags brudd som foregår slik at vi har større mulighet til å finne ut hva som kan gjøres for å hindre slike og for å avsløre dem.

2.2 Kommunalt ansattes oppfatning

I denne del av prosjektet vil vi kartlegge hvilke verdier kommunalt ansatte forfekter og etterlever. Dette vil inkludere hva de synes er moralsk riktig og galt i forbindelse med de etiske problemområder og problemstillinger som er avdekket.

I tillegg til en rent beskrivende forståelse, er målet å få de ansattes egne forslag til hvordan det bør være og hva som bør gjøres med dette.

Hovedframgangsmåten for å få fram dette vil være spørreskjemaundersøkelsen og intervjuer.

2.3 Innbyggernes oppfatninger

Prosjektet vil her kartlegge hvordan kommunens innbyggere oppfatter kommunen, spesielt i forhold til etiske spørsmål. Også her vil vi søke å få fram meninger om hvordan det bør være og forslag til hvordan det skal kunne bli slik.

Denne delen av prosjektet vil i hovedsak støtte seg på spørreskjemaundersøkelsen og intervjuer.

2.4 Virkeliggjøre kommunens mål og hensikt

Samfunnets hensikt med kommunene er at de skal ivareta viktige samfunnsoppgaver. Kommunene skal derfor virkeliggjøre viktige verdier overfor innbyggerne, sine ansatte og samfunnet forøvrig.

Vi vil derfor også gjøre en undersøkelse på et representativt utvalg av de oppgaver som kommunen har. Vi vil søke å finne ut i hvilken grad kommunens innbyggere mener at kommunen oppfyller disse av sine oppgaver.

Dette vil blant annet gjøres via spørreskjemaundersøkelsene og intervjuer. Her vil vi også bruke andre typer data fra kommunen.

2.5 Ivareta og utvikle ansatte

En viktig oppgave for kommunen er å ivareta og utvikle sine ansatte. Kommunen har som arbeidsgiver ansvaret for disse.

I tillegg har kommunen et ansvar overfor sine innbyggere og samfunnet forøvrig også når det gjelder kommunens forhold til sine ansatte. Det er kommunens ansvar å bruke og utvikle de ansattes ressurser best mulig måte til fordel for kommunens innbyggere og samfunnet forøvrig. Denne analysen vil blant annet bli gjort ved hjelp av spørreskjemaundersøkelsen og intervjuene. Vi vil også her bruke andre data fra kommunen.

 

3 Mulige tiltak

I denne delen av prosjektet vil vi foreslå mulige tiltak for å vedlikeholde og utvikle etikken i kommunen. Dette vil delvis være på basert på hva som ellers gjøres i kommuner, næringslivet og andre organisasjoner. Det vil også bli foreslått andre typer tiltak.

I dette kapitlet gjennomgås endel tiltak. I løpet av prosjektet vil en også forsøke å finne fram til og prøve ut andre tiltak enn de som er foreslått her.

3.1 Lederen som forbilde

Undersøkelser viser at de fleste mener at det som er viktigst for etikken i en organisasjon, er lederens oppførsel.

En kartlegging av kommunale lederes oppførsel og deres innvirkning på etikken i organisasjonen, gjøres i det som er beskrevet under kapittel 2 i dette prosjektforslaget.

Vi vil også finne fram til hva ledere kan gjøre for å fungere best mulig som etiske forbilder. Vi vil også finne ut hva som kan gjøres i de tilfeller der lederne ikke er et hensiktsmessig etisk forbilde.

3.2 Opplæring og kurs

I løpet av prosjektet vil det bli gjennomført kurs i kommunaletikk. Det vil også bli kjørt kurs i lederetikk for kommunale ledere.

I tillegg vil det bli gitt direkte veiledning til et mindre utvalg av ledere og andre kommunalt ansatte.

3.3 Organisatoriske tiltak

Det vil bli analysert og foreslått hva slags organisatoriske tiltak som kan være aktuelle. En del av dette er basert på det som er gjennomgått i bøkene “Etikk i kommunen” av Henri Werring, “Næringslivsetikk i praksis” av Henri Werring og Leif-Runar Forsth og “Verdiledelse – Etikk og lederskap” av Leif-Runar Forsth. I tillegg vil en del andre ting komme fram i løpet av prosjektet ved forslag fra kommunalt ansatte, innbyggere og prosjektmedarbeiderne. Resultatene fra prosjektet vil også kunne gi forslag til organisatoriske tiltak.

3.4 Verdigrunnlag og etiske retningslinjer

Mange organisasjoner og yrkesgrupper bruker i dag verdigrunnlag og etiske retningslinjer.

Det er imidlertid varierende erfaringer med hvilken nytte en kan ha av slike og hvilken virkning de har. Vi vil derfor foreslå verdigrunnlag for kommunen og etiske retningslinjer for kommunalt ansatte. Vi vil også foreslå hvordan dette kan brukes i praksis. Dette er nærmere gjennomgått i kapittel 5 i dette prosjektforslaget.

3.5 Verdiregnskap

Et økonomisk regnskap er et regnskap over økonomiske størrelser. For en kommune gir det økonomiske regnskap en mangelfull beskrivelse av i hvilken grad kommunen når sine mål og løser sine oppgaver.

Et verdiregnskap er et regnskap over i hvilken grad kommunen virkeliggjør de verdier den skal ovenfor sine ansatte og overfor innbyggerne. Vi vil i løpet av prosjektet gjennomføre et verdiregnskap og prosessene rundt dette.

Dette vil bli organisert som et eget delprosjekt som delvis samordnes med hovedprosjektet og delvis kjøres som et selvstendig delprosjekt.

Prosjektet “Verdiregnskap i kommunen” er beskrevet i et eget prosjektforslag.

 

3.6 Medarbeidersamtaler

Medarbeidersamtaler brukes i dag på mange arbeidsplasser. Det er svært varierende erfaringer med medarbeidersamtaler. Selv om medarbeidersamtaler kan være et veldig nyttig hjelpemiddel, er det ikke alltid at de blir det. Det kreves en del for å få medarbeidersamtaler til å fungere på en god måte. Se for eksempel boka “Medarbeidersamtaler” av Leif-Runar Forsth.

Medarbeidersamtaler kan være et meget nyttig virkemiddel når det gjelder å vedlikeholde og utvikle en organisasjons etikk. Vi vil foreslå hvordan medarbeidersamtaler kan brukes i denne sammenheng. I dette prosjektet vil dette bli prøvd ut.

3.7 Tenkegrupper

Det har i årenes løp vært brukt mange typer grupper til å identifisere problemer og muligheter og til å foreslå tiltak. Eksempler er kvalitetssirkler, tenkegrupper, idegrupper, kreative grupper osv. Se for eksempel boka “Praktisk nytenkning – systematisk og kreativ problemløsning” av Leif-Runar Forsth.

I løpet av prosjektet vil det bli gjennomført og utprøvd slike grupper i forbindelse med arbeid med vedlikehold og utvikling av kommunens etikk.

3.8 Etisk råd/komité

Et virkemiddel som brukes i mange organisasjoner er egne grupper som skal bistå og arbeide med etiske spørsmål. Disse kalles ofte etiske råd eller etiske komiteer.

En slik gruppe kan arbeide med de spørsmål den selv velger. De kan også være et organ der andre fremmer saker som gruppa skal arbeide med. De kan også virke som en rådgivende gruppe slik at andre kan henvende seg til gruppa for å få råd om hva de selv bør gjøre i forskjellige situasjoner.

I løpet av prosjektet vil vi prøve ut en slik gruppe.

3.9 Verdistyring

Forskning og praktisk erfaring viser at mennesker yter best hvis de arbeider på en arbeidsplass som står for og virkeliggjør samme verdier som dem selv. Det er også vanskelig (eller umulig) å styre mennesker på tvers av deres egne verdier.

Mange mener i dag at den mest effektive (og kanskje den enkleste) formen for styring av mennesker, er å la dem styre seg selv. Dette forutsetter at de har noe å styre etter. Målstyrt ledelse har vært et virkemiddel i slike sammenhenger.

I dag er mange begynt å gå et skritt videre i forhold til dette, under begrepet verdistyring. Det settes da opp konkrete verdier som de ansatte selv har ansvaret for å virkeliggjøre. Det kan være overordnede verdier som at en skal være ærlig, hensynsfull overfor kolleger og kunder/klienter osv. Det kan også være helt konkrete verdimål som for eksempel at en skal ha en fornøydhetsprosent på 90%. Verdistyring kan være en meget effektiv ledelsesmetode både når det gjelder å utnytte ressursene best mulig og å få de ansatte til å trives og utvikles. Verdistyring kan gjerne praktiseres sammen med andre former for ledelse som målstyring eller regelstyring.

Verdistyring er blant annet beskrevet i boka “Verdiledelse – Etikk og lederskap” av Leif-Runar Forsth.

Prosjektet vil beskrive hvordan verdistyring kan brukes som et aktivt ledelsesprinsipp i kommunen. Opplæring i dette vil inngå i kurser og seminar og i personlig veiledning.

3.10 Andre tiltak

I løpet av prosjektet vil det komme fra forslag til tiltak fra kommunens ansatte, kommunens innbyggere og prosjektets medarbeidere. Disse forslagene vil bli tatt med i den avsluttende dokumentasjon. For de forslag det er mulig, vil de også bli utprøvd i løpet av prosjektet.

 

4 Utprøve og vurdere tiltak

Viktige deler av prosjektet består i å utprøve og vurdere forskjellige tiltak. Dette er nærmere spesifisert på de enkelte punkter i de øvrige kapitler i dette prosjektforslaget.

En del av denne vurderingen vil gjøres av prosjektets medarbeidere. Vi vil også bruke representanter for de som har vært involvert i prosjektet eller har vært berørt av det, til å vurdere de forskjellige tiltakene. Det kan også være verdifullt å få andres mening om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige. Både spørreskjemaundersøkelsen og intervjuene kan inneholde forslag og vurderinger over hva slags tiltak som har fungert bra og hva som kan gjøres.

Et viktig resultat av prosjektet er å presentere alt dette i sluttdokumentasjonen, blant annet boka “Håndbok i kommunal etikk” og det avsluttende seminaret.

 

 

5 Yrkesetikk for kommunalt ansatte

En viktig del av etikken i en kommune er bestemt av yrkesetikken til de kommunalt ansatte. En viktig del av prosjekter er derfor å kartlegge hva yrkesetikken til de kommunalt ansatte virkelig er og å foreslå tiltak for å videreutvikle denne.

5.1 Allmennetikk og yrkesetikk

Her vil vi beskrive i hvilken grad allmennetikken også gjelder som en yrkesetikk for kommunalt ansatte. Vi vil også beskrive der deler av allmennetikken er erstattet av yrkesetikken.

Yrkesetikken kan også inneholde deler som ikke finnes i allmennetikken. Dette fordi en i et yrke kan komme opp i helt andre situasjoner og måtte forholde seg til helt andre etiske spørsmål enn de en kommer ut for i livet ellers.

Prosjektet vil komme fram til en beskrivelse av områdeetikken for kommunalt ansatte.

5.2 Identifisere interessegrupper

I de aller fleste yrkesetikker forholder en seg til de interessegrupper som er berørt av yrket. Viktige deler av yrkesetikken er de etiske og moralske regler for hvordan yrkesutøvere forholder seg til disse interessegruppene.

Vi vil derfor identifisere de interessegrupper som bør tas med i yrkesetikken for kommunalt ansatte. Dette er for eksempel:

– kommunens politiske organer

– politikerne

– kommunen som organisasjon og arbeidsplass

– ansatte i kommunen, overordnede, sideordnede og underordnede

– næringlivet i kommunen

– kommunens innbyggere

– eventuelt spesifisert i forskjellige grupper

 

5.3 Klargjøre verdiene i forhold til interessegruppene

For hver av interessegruppene eksisterer visse verdier. De kommunalt ansatte skal opptre på en slik måte at de bidrar til å virkeliggjøre disse verdiene og lar være å skade dem.

En viktig del av etikken og moralen er derfor å klargjøre disse verdiene. Verdier er i denne sammenheng alt interessegruppene eller deler av disse ønsker å oppnå i forhold til kommunen og kommunalt ansatte. De ansatte selv ønsker for eksempel verdier som trygghet for å beholde jobben, mulighet til egen utvikling, tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver, ivaretagelse som mennesker og fagfolk, respekt fra kolleger og mennesker i samfunnet forøvrig osv. Ledere kan ønske lojalitet, pålitelighet, tillit, arbeidsomhet osv. fra sine medarbeidere. Innbyggerne kan ønske at kommunen legger trafikale forhold til rette, at politikerne hører på hva de har å si, at de møtes av hyggelige og hjelpsomme kommunalt ansatte osv.

5.4 Klargjøre de moralske normer

Når interessegruppene og deres verdier er identifisert, kan de moralske normer klargjøres. De moralske normene er en slags standard for hvilke moralske regler som skal gjelde i oppførselen overfor de forskjellige interessegruppene.

En moralsk norm er for eksempel at en leder skal behandle sine medarbeidere med respekt. En moralsk regel i forhold til denne norm er at lederen skal sette av en viss tid per uke til å høre på hva medarbeiderne har å si henne. En verdi blant innbyggerne kan være at det skal være mulig og helst lett å finne fram til rette vedkommende i kommunen. En moralsk regel i forhold til denne norm, kan være å bistå innbyggeren med å finne den hun skal ha tak i.

5.5 Etiske problemområder

Yrkesetikken skal også være et hjelpemiddel til å unngå å begå grove brudd på moralske regler. Yrkesetikken er et slags kompass vi kan styre etter i arbeidslivets hverdag.

Prosjektet vil ha identifisert en del etiske problemområder og problemstillinger. Vi vil her gi eksempler på hvordan kommunalt ansatte kan bruke sin yrkesetikk for å møte disse.

5.6 Yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte

Prosjektet vil utarbeide et forslag til yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte. Dette vil bli satt opp etter tilsvarende mal som de fleste andre yrkesetiske retningslinjer.

Prosjektet vil også konkretisere og eksemplifisere hvordan disse yrkesetiske retningslinjene kan brukes og dermed også hva de betyr i den praktiske dagligdagse virkelighet. Dette vil delvis komme fram med det som er gjennomgått tidligere i dette kapitlet.

 

6 Organisasjonsmessige tiltak

I denne delen av prosjektet vil vi identifisere og foreslå hva slags organisasjonsmessige tiltak som kan være hensiktsmessige for å vedlikeholde og utvikle kommunens etikk.

6.1 Organisasjonens etikk

I utgangspunktet har en organisasjon i seg selv ikke etikk. En organisasjon kan ikke tenke og føle, det er det bare menneskene i organisasjonen som kan.

Den viktigste delen av organisasjonens etikk er derfor etikken til de ansatte. Kommunens etikk er derfor et slags gjennomsnitt av de ansattes etikk. Men virkeligheten er ikke slik. De ansatte vil oppføre seg på spesielle måter tilpasset arbeidssituasjonen og den organisasjonen de arbeider i. På en måte kan vi si at en organisasjon aktiverer visse deler av de ansattes allmennetikk. Den påvirker dem til å styrke visse sider av sin etikk og til å svekke andre. I tillegg vil de på arbeidsplassen komme opp i en del situasjoner som er spesielle for den jobben de gjør og der de ikke har lignende erfaring fra livet ellers.

En organisasjon har også en slags egenetikk som er mer eller mindre uavhengig av de ansatte. De ansatte kan komme og gå, men en organisasjon fungerer og oppfører seg på stort sett samme måte uansett hvem som er ansatt. Organisasjonen har en del egne regler (skrevne og uskrevne), prosedyrer og framgangsmåter som påvirker dens etikk.

Ut fra dette vil vi gjennomgå kommunens organisasjon, arbeidsmetoder og beslutningssystemer ut fra etiske vurderinger. Vi vil beskrive på hvilken måte dette påvirker og bidrar til å danne kommunens etikk.

6.2 Sterke og svake sider ved den kommunale etikk ut fra en etisk vurdering

Yrkesetikken for de kommunalt ansatte og kommunens etikk som organisasjon vil til sammen danne kommunens etikk.

Denne kommunale etikken kan være mer eller mindre i overensstemmelse med de verdier som de kommunalt ansatte og kommunen selv har. Det er ofte slik at en organisasjons reelle etikk på en del områder kan være i uoverensstemmelse med den etikk som både kommunen selv og de ansatte ønsker. Det kan være en forskjell mellom liv og lære. Dette er ikke nødvendigvis noens feil eller tegn på at de ansatte selv har for stor forskjell mellom sitt liv og lære i etiske spørsmål. Det er vel så mye et uttrykk for at en organisasjon er en stor, sammensatt og komplisert organisme som ofte oppfører seg på måter vi ikke har full kontroll over.

Vi vil også vurdere den kommunale etikk ut fra samfunnets moralske krav. Dette vil vi gjøre blant annet via spørreskjemaundersøkelsen, intervjuene og studiet av aviser og tidsskrifter.

6.3 Mulige organisatoriske tiltak

Ut fra det som er kommet fram via prosjektet beskrevet i kapittel 2, 3, 4, 5 og 6, vil vi foreslå mulige organisatoriske tiltak for å vedlikeholde og utvikle kommunens etikk.

Dette kan være forslag til organisatoriske endringer, til andre former for kommunikasjon og kontakt og også en rekke av de tiltakene som er beskrevet i kapittel 3 i dette prosjektforslaget.

7 Håndbok i kommunal etikk

Et viktig resultat av prosjektet er en håndbok i kommunal etikk. Ved hjelp av denne vil de kunnskaper som erverves i prosjektet, kunne bringes videre til kommuner, deres ansatte og andre.

Den kommunale etikkhåndboka vil også inneholde forslag til hva som kan gjøres for å utvikle etikk i kommunen.

Det aktuelle innhold og omfang av “Håndbok i kommunal etikk” vil bli fastsatt et stykke ut i prosjektet. Før dette kan fastsettes endelig, må vi ha gjort en del av de erfaringer og fått de kunnskaper som prosjektet kan gi oss. Den viktigste hensikten til boka er jo å videreføre dette.

Vi har likevel satt opp et første utkast til en innholdsfortegnelse i “Håndbok i kommunal etikk”. Dette ut fra det arbeid som allerede er gjort i bøkene “Etikk i kommunen” av Henri Werring, “Næringslivsetikk i praksis” av Henri Werring og Leif-Runar Forsth og “Verdiledelse – Etikk og lederskap” av Leif-Runar Forsth, og ut fra det som er planlagt gjort i prosjektet.

Ut fra en foreløpig innholdsfortegnelse, vil boka inneholde følgende kapitler:

1 Verdier, etikk, moral og normer

Her gis en kort innføring i disse emner. Dette blant annet for å gi en felles forståelse for hva disse begrepene vil bety utover i boka.

2 Kommunen som del av et system

Kommunen er absolutt ingen ensom øy som lever sitt liv uavhengig av andre, men er en viktig og integrert del av et større system. I dette kapitlet beskriver vi det systemet kommunen inngår i. Det består av den interne del av det kommunale systemet, blant annet kommunestyre, formannskap, ordfører, kommunens ledere, de ansatte, fagforeninger osv. Det eksterne system består av kommunens innbyggere (eventuelt delt i forskjellige grupper), de ansattes familie og venner, leverandører, kunder, fylkeskommunen, stortinget, statsapparatet osv.

En måte å forstå den kommunale etikken på, er som etiske og moralske regler for hvordan kommunen og den enkelte ansatte skal forholde seg til alle disse aktørene og interessentene.

3 Det etiske grunnlag

Det etiske grunnlag bestemmer bl.a. hva slags etikk vi har og hvorfor vi trenger en etikk. Etikk som spilleregler mellom partene i et system, er nevnt i kapittel 2.

Kommunen og de kommunalt ansatte må også ta hensyn til og forholde seg til en rekke lover, regler og andre bestemmelser. Hvordan kommunen fungerer og hvordan det oppleves å være ansatt i kommunen, avhenger også av hvordan grupper utenfor den kommunale organisasjon oppfatter og forholder seg til kommunen. Et viktig grunnlag for etikken er at kommunen og de kommunalt ansatte må oppføre seg på slike måter at de får den nødvendige respekt og tillit fra andre aktører.

Det etiske grunnlag inneholder også de historiske, samfunnsmessige og personlige fundamentene for etikk.

En yrkesetikk er, selv om den er en områdeetikk, nøye knyttet sammen med allmennetikken. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til de ansatte og de øvrige aktørers allmenne etikk.

4 Beslutninger og beslutningssystemer

Etikken kommer ofte til syne via de valg vi gjør. Forskjellige beslutningsprosesser og beslutningssystemer vil også gjøre det lettere eller vanskeligere å praktisere etiske og moralske regler. En viktig del av en beslutning, er de kriterier som ligger til grunn for beslutningen. Vi vil spesielt se på de etiske kriteriene slik de kommer inn i kommunale beslutninger.

5 Etisk teori

Dette vil ikke bli en lærebok i etisk teori. Vi vil derfor bare gjennomgå utvalgte etiske teorier som kan være til nytte for å forstå den kommunale etikk og som et hjelpemiddel for å forstå denne.

6 Aktuelle lover og regler

Her vil vi sette opp en oversikt over de aktuelle lover, regler og avtaler som kan være av betydning for den kommunale etikk. Vi vil også drøfte og vurdere disse ut fra en etisk synsvinkel.

7 Etiske problemstillinger i kommunen

Her vil vi sette opp en oversikt over etiske problemstillinger. Dette vil først og fremst være de problemstillinger og situasjoner kommunen og dens ansatte kan komme opp i der etikk er av betydning. En mindre del av dette er situasjoner der det kan oppstå brudd på moralske regler.

Vi vil også komme med forslag til hvordan en kan forholde seg til dette.

8 Verdigrunnlag for kommunen

Et kommunalt verdigrunnlag er noe langt mer enn det skriftlige verdigrunnlag som en del kommuner har. Vi vil presentere et forslag til hvordan et skriftlig kommunalt verdigrunnlag kan se ut.

I tillegg vil vi gjennomgå mer grundig hva et kommunalt verdigrunnlag er. Og hvordan det vedlikeholdes og utvikles. Vi vil også komme med forslag til hvordan verdigrunnlag kan brukes som et praktisk hjelpemiddel i det daglige arbeid.

9 Etiske retningslinjer for kommunalt ansatte

Yrkesetiske retningslinjer er noe langt mer enn det som kan nedfelles i skriftlige etiske retningslinjer. Vi vil presentere et forslag til skriftlige yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte. Vi vil også drøfte nærmere hva yrkesetiske retningslinjer for kommunalt ansatte er, hvordan de kan utvikles og hvordan de kan brukes i praksis.

10 Organisatoriske tiltak

I dette kapitlet vil vi gjennomgå hvordan organisatoriske forhold virker inn på etikken. Vi vil også foreslå hva som kan gjøres av organisatoriske tiltak for å vedlikeholde og utvikle etikken i kommunen.

11 Opplæring i etikk

Her vil vi beskrive hva slags opplæringstiltak som kan brukes innen etikk. Vi vil også foreslå hvordan kommuner kan drive opplæring i etikk blant sine ansatte.

 

8 Prosjektets organisering

Prosjektet foreslås organisert etter følgende modell:

Styringsgruppe

I styringsgruppa sitter prosjektledelsen og representanter for kommunen.

Prosjektgruppa

Prosjektet organiseres med en hovedprosjektgruppe. I denne vil blant annet følgende personer fra forslagsstillerne sitte: Henri Werring, Bodil Nordvik, Terje Kato Stangeland og Leif-Runar Forsth.

Delprosjektgrupper

Det vil være naturlig å skille enkelte deler av prosjektet ut som egne delprosjekter eller underprosjekter. Eksempler er:

– Spørreskjemaundersøkelsen

– Intervjuundersøkelsen

– Opplæring og veiledning av kommunale ledere

– Kurs i etikk for kommunalt ansatte

– Osv.

 

Ressursgrupper

Det er en forutsetning for et vellykket prosjekt at det deltar medarbeidere fra kommunen i ressursgrupper. Disse trenger nødvendigvis ikke arbeide full tid eller store deler av sin tid med prosjektet. Det er imidlertid nødvendig at prosjektgruppa har tilgjengelig ressurspersoner i kommunen som kan bidra med å skaffe opplysninger, gi tilbakemeldinger og delta i diskusjoner.

I tillegg kan det være aktuelt å knytte til seg andre ressursgrupper. Eksempler er grupper fra prosjektets moderorganisasjoner som kan bistå med å arrangere kurs, utføre spørreundersøkelser, gjøre analyser og som rådgivere og diskusjonspartnere.

 

9 Økonomi

Prosjektet forutsettes finansiert av kommunen.

På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fastslå hva kostnadene til gjennomføring av prosjektet vil bli. Dette fordi dette prosjektforslaget beskriver et omfattende prosjekt som kan gjennomføres med forskjellige ambisjonsnivåer.

Det er også mulig å gjennomføre de enkelte deler av prosjektet på forskjellige måter og omfang. Kostnadene til spørreundersøkelsene vil selvsagt avhenge av hvor mange som besvarer spørreskjemaene og hvor mange som blir intervjuet.

I tillegg er det mulig å gjennomføre deler av prosjektet uten å gjennomføre alt som er foreslått i dette prosjektforslaget.

Det er derfor nødvendig med en nærmere avklaring av prosjektets omfang før kostnadsrammene kan bestemmes.

 

10 Framdrift

Prosjektet kan igangsettes umiddelbart etter at vedtak om dette er gjort.

Varigheten av prosjektet vil avhenge av prosjektets omfang og hva som skal inngå i prosjektet.

Et eksempel er verdiregnskap. For å få fullt utbytte av denne delen av prosjektet, er det nødvendig først å lage et verdiregnskap og så bruke dette til å forberede neste. Tidsmessig betyr dette at en vil trenge ca. et år. Hvis en så skal gjøre nye erfaringer med verdiregnskap nummer to blir dette et år til.

Avhengig av prosjektets omfang og innhold, vil dets varighet være fra et til tre år.