Prosjektforslaget – Verdiregnskap i næringslivet
Verdiregnskap kalles også etisk regnskap.
Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik
IPO AS Postboks 28 Grorud 0905 OSLO
Sammendrag av prosjektforslaget
Hovedformålet med prosjektet er å gi bedrifter et virkemiddel til bedre å virkeliggjøre sine verdier.
Et verdiregnskap er et regnskap over de verdier bedriften skal virkeliggjøre i forhold til sine ansatte, eiere, kunder, leverandører og andre interessenter. Prosessen rundt verdiregnskapet kan også brukes til å få en bedre kommunikasjon og et bedre forhold til de forskjellige interessenter.
Et verdiregnskap er derfor et virkemiddel både til å utvikle bedriftens verdier og til bedre virkeliggjøring av disse.
I løpet av prosjektet vil en:
– Lage et verdiregnskap for bedriften
– Gjennomføre prosessene knyttet til verdiregnskapet
– Evaluere prosessene, verdiregnskapet og dets bruk
– Foreslå verdibudsjett
– Utarbeide “Håndbok i verdiregnskap”
Innhold
1 Prosjektets formål 3
1.1 Gjøre bedrifter bedre i stand til å virkeliggjøre sine verdier
1.2 Lage et verdiregnskap
1.3 Gjennomføre verdiregnskapsprosessene
1.4 Evaluere prosessene, verdiregnskapet og dets bruk
1.5 Håndbok i verdiregnskap
2 Verdiregnskap er et regnskap over verdier 4
3 Verdiregnskapets prosess 6
3.1 Formål og bruk
3.2 Ansvarlige for prosessen og verdiregnskapet
3.3 Dialoggrupper
3.4 Verdigrunnlag og verdiutsagn
3.5 Undersøkelsene og verdiregnskapet
3.6 Vurderinger, analyser og forslag
3.7 Verdibudsjett
3.8 Verdirevisjon
4 Prosjektets innhold 9
5 Prosjektets organisering 11
6 Håndbok i verdiregnskap 12
7 Økonomi 14
1 Prosjektets formål
1.1 Gjøre bedrifter bedre i stand til å virkeliggjøre sine verdier
Via verdiregnskapet får bedriften en bedre forståelse av i hvilken grad den virkeliggjør sine verdier i forhold til sine egne ansatte, kunder, leverandører og andre interessenter. En del av de opplysninger som kan komme fram via et verdiregnskap, kan det være vanskelig å få tak i på annen måte.
Verdiregnskapet er også et hjelpemiddel til styring. Ved å utføre årlige vediregnskap, kan vi få en forståelse av i hvilken retning det bærer og i hvilken grad tiltak fungerer etter sin hensikt. En god og sikker tilbakemelding er en nødvendighet for å kunne styre godt.
Verdiregnskapet er også et godt hjelpemiddel for å bruke verdistyring innad i bedrifter.
Både verdiregnskap i seg selv og prosessene rundt dette, kan også brukes til å skape en bedre kontakt mellom bedrifter og de forskjellige interessentene. Bedrifter kan også bruke grupper satt sammen av representanter fra interessentene, til å foreta analyser og komme med forslag til tiltak.
1.2 Lage et verdiregnskap
Prosjektet vil føre fram til et verdiregnskap. Det betyr også at en vil ha det meste av det som skal til for å lage neste års verdiregnskap.
1.3 Gjennomføre verdiregnskapsprosessene
De fleste verdiregnskap gjør bruk av dialoggrupper med representanter for de forskjellige interessentene. Disse brukes til å komme fram til de verdiene som skal måles i verdiregnskapet. De kan også brukes til å analysere verdiregnskapet og komme med forslag til tiltak.
I prosjektet vil vi gjennomføre de forskjellige prosessene knyttet til verdiregnskapet. Vi vil også komme fram til en “oppskrift” på hvordan slike grupper skal settes sammen og arbeide.
1.4 Evaluere prosessene, verdiregnskapet og dets bruk
Prosjektet vil evaluere de prosessene som brukes for å utarbeide verdiregnskapet, verdiregnskapet i seg selv og dets bruk. Dette vil inkludere en vurdering av hvilken nytte verdiregnskapet har hatt.
Ut fra denne evalueringen vil det bli gitt anbefalinger og forslag til hvordan verdiregnskap kan gjennomføres framover og hvordan de kan brukes.
1.5 Håndbok i verdiregnskap
Erfaringene fra prosjektet vil bli presentert i en “Håndbok i verdiregnskap”. Håndboka vil være tilpasset oppdragsgivende bedrift.
Dette vil gjøre det lettere for bedriften seinere å utarbeide og bruke sine egne verdiregnskap uten ekstern bistand.
Håndboka er nærmere beskrevet i kapittel 6 i dette prosjektforslaget.
2 Verdiregnskap er et regnskap over verdier
Et verdiregnskap er et regnskap over hvordan bedriften oppfyller de verdier den bør oppfylle.
Disse verdiene følger ut fra de hensikter bedriften skal oppfylle for de forskjellige interessegrupper og aktører. Andre verdier kan direkte eller indirekte bidra til disse verdiene. Hvis det er en verdi for bedriften å være kunnskapsmessig oppdatert, vil dette medføre at lærelyst, engasjement og faglig interesse blant de ansatte vil være viktige verdier for å virkeliggjøre denne verdien.
Verdiregnskapet er derfor et regnskap over de verdiene som vanligvis ikke kommer fram i det økonomiske regnskapet. Verdiregnskapet kan også vise oss ting som kan ha stor økonomisk betydning, før disse blir synlige i de økonomiske regnskapstallene.
Det økonomiske regnskapet gir en oversikt over i hvilken grad de økonomiske verdier er ivaretatt. Men mye av det som er av betydning for økonomien i en organisasjon, kan vanskelig uttrykkes i et økonomisk regnskap. Årsmeldinger inneholder derfor ofte også andre typer analyser som kan gi et bedre bilde av hvordan den økonomiske situasjonen egentlig er, og hvordan den kan komme til å utvikle seg.
Et verdiregnskap kan omfatte den type data som kan komme fram ved hjelp av dialoger og spørreundersøkelser. I tillegg til de verdiutsagn som kan utarbeides ved hjelp av verdigrunnlaget og dialogene med interessegruppene, kan en også ta med mange andre typer undersøkelser i et verdiregnskap. Det kan inneholde andre typer data, f.eks. antall kursdager pr. ansatt, utslippsmengder av skadelige stoffer, måling av fysiske arbeidsforhold som lys, varme og luftkvalitet osv. osv. Et verdiregnskap kan i prinsippet (og i praksis) brukes til å kvantifisere de fleste verdier en organisasjon ønsker å virkeliggjøre. Er det en verdi å spare ressurser, kan det inngå målinger av strømforbruk, bensin og olje, papir og blyanter, datamaskiner osv. osv. Er det en verdi å ivareta de ansattes helse, kan oversikter over sykefraværet, antall skader osv. inngå. Verdiregnskapet er en metode og prosess der den enkelte organisasjon står fritt til å velge både innhold, hvilke interessenter som skal tas med og hvilke prosesser som skal følges.
Eksemplene viser noen spørsmål som kan gå inn i et verdiregnskap og svar som kan komme på disse.
Bedriften oppfattes som en kvalitetsleverandør
1993 1994
Helt enig 58% 52%
Delvis enig 30% 27%
Ingen mening 2% 10%
Delvis uenig 8% 4%
Helt uenig 2% 7%
Jeg har vurdert å skifte jobb i året som gikk
1993 1994
Helt enig 5% 12%
Delvis enig 14% 20%
Ingen mening 25% 20%
Delvis uenig 17% 14%
Helt uenig 39% 34%
Antall arbeidsulykker med sykefravær
1993 1994
12 37
Ser vi på tallene enkeltvis for 1994, gir kanskje disse ikke noe klart signal om at det er grunn til bekymring. 79% av kundene er helt eller delvis enige i at bedriften kan oppfattes som en kvalitetsleverandør.
Ser vi på utviklingen fra året før, vil vi få et helt annet bilde. Færre kunder i 1994 enn i 1993 oppfatter bedriften som en kvalitetsleverandør. Antallet arbeidsulykker er gått opp og det er flere ansatte som har vurdert å slutte. Hver for seg ville kanskje ikke tallene være så alvorlige, da vi må vente variasjoner fra år til år. Men til sammen viser dette lille verdiregnskapet at vi har en klar trend som viser seg i flere av verdistørrelsene. Dette resultatet er antagelig et alvorlig varsel til bedriften om at noe er i ferd med å utvikle seg i en uheldig retning.
Slike tendenser kan avsløres på et tidlig tidspunkt vha. metoder som verdiregnskap. Dette kan være av avgjørende betydning for en organisasjon. Etterpåklokskap, etter at det er gått dårlig med bedrifter, har mange ganger vist at tegnene har vært der lenge før ledelsen ble klar over dem.
Verdiregnskap og prosessene i forbindelse med dette, kan brukes til følgende:
– Klargjøre og utarbeide verdigrunnlag
– Konkretisere verdigrunnlaget i form av konkrete verdiutsagn og verdimål
– Gi et kvantifisert uttrykk for i hvilken grad verdimålene er nådd
– Få en dialog med viktige interessenter så som ansatte, kunder, leverandører, myndigheter og andre samfunnsgrupper
– Få forslag til tiltak for bedre å utnytte mulighetene og til å gjøre noe med svakhetene
Prosessen rundt verdiregnskapet gir oss mulighet til å igangsette prosesser internt i bedriften som kan være nyttige for samarbeidsforhold, utvikling av menneskelige og andre ressurser og det meste annet som foregår i bedriften. Verdiregnskapet gir oss også mulighet til å få en nærmere kontakt med de aktører som er interessenter i bedriften, og dermed til å bruke disse som ressurser til bedriftens beste.
3 Verdiregnskapets prosess
3.1 Formål og bruk
Før vi tar i bruk verdiregnskap, bør vi klargjøre hva vi ønsker å bruke det til og hvordan. Et verdiregnskap kan gjøres svært omfattende og ressurskrevende. På den annen side kan vi også lage nyttige verdiregnskap med relativ liten ressursbruk.
Arbeidet med verdiregnskapet går gjennom følgende trinn:
- Verdigrunnlag og verdiutsagn
- Spørreundersøkelse og verdiregnskap
- Analyse og forslag
- Forberede neste års verdiregnskap
3.2 Ansvarlige for prosessen og verdiregnskapet
På samme måte som for det økonomiske regnskap, må bedriften selv ha ansvaret for verdiregnskapet.
Den kan selvsagt sette dette bort til eksterne rådgivere, men det må være en eller flere i bedriften som har ansvaret sammen med disse. Dette er enda viktigere for et verdiregnskap enn for det økonomiske regnskap. I et økonomisk regnskap har vi mer eller mindre klare regler og en omfattende praksis for hvordan regnskapet skal gjennomføres og settes opp. For verdiregnskap avhenger det vi gjør og hvordan vi gjør det, av bedriften verdiregnskapet settes opp for.
Eksterne konsulenter kan være nødvendig for å:
– Utvikle de arbeidsmetoder og prosesser som er nødvendig for verdiregnskapene
– Utarbeide de første verdiregnskap og verdibudsjett
– Lede en del av gruppeprosessene
– Gjennomføre en del undersøkelser og analyser
På sikt bør bedrifter selv kunne gjennomføre alle deler av verdiregnskapet, på tilsvarende måte som den selv har ansvaret for sitt økonomiske regnskap.
3.3 Dialoggrupper
De fleste som til nå har brukt verdiregnskap, har brukt en eller annen form for dialoggrupper. Dette er grupper med representanter fra de viktigste interessentene. Interessentene kan være de ansatte, eiere, kunder, leverandører osv. Dialoggruppene kan brukes både i forberedelsene til verdiregnskapet og i analysen og oppfølgingen.
I forberedelsene vil dialoggruppene finne ut hvilke verdier bedriften skal virkeliggjøre i forhold til den aktuelle interessenten. Arbeidet skal munne ut i konkrete forslag til utsagn som skal brukes i spørreundersøkelsen til verdiregnskapet. Den nøyaktige formulering kan overlates til folk som har erfaring med å formulere spørsmål i telefoniske eller skriftlige spørreundersøkelser.
Et av de viktigste bidragene fra dialoggruppene er å foreslå tiltak. I prinsippet skal de gi bedriften råd om hvordan den kan fortsette å være bra på det den allerede er bra på, og om mulig bli enda bedre. De skal også komme med forslag om hva som skal gjøres med det som er mindre bra eller dårlig.
Dialoggruppene er derfor en ressurs som hjelper bedriften med analyser og forslag. I tillegg vil selve prosessen kunne ha andre positive virkninger. Når interessentene, f.eks. bedriftens kunder, blir tatt så alvorlig at bedriften tar dem med i slike ressursgrupper, vil dette ofte i seg selv bedre forholdet til bedriften. Virkningen vil være enda større hvis de opplever at deres analyser og råd blir tatt så alvorlig at tiltak blir igangsatt. Dette gode forholdet kan selvsagt brukes på andre måter og i andre sammenhenger enn i forbindelse med verdiregnskapet.
Det interne verdiregnskapet kan på tilsvarende måte virke sterkt motiverende på de ansatte og også bidra til en kontinuerlig kvalitetssikrings- og utviklingsprosess i bedriften.
3.4 Verdigrunnlag og verdiutsagn
Vanligvis vil verdiregnskapet være et regnskap for i hvilken grad bedriftens verdigrunnlag er oppfylt. Det er ingenting i veien for å igangsette en verdiprosess for å komme fram til et verdiregnskap selv om en i utgangspunktet ikke har et verdigrunnlag. Denne prosessen kan da brukes også til å utarbeide et verdigrunnlag.
I verdiregnskapet vil vi konkretisere verdigrunnlaget i mer detalj. Dette betyr å sette opp helt konkrete utsagn som kan gi en pekepinn på i hvilken grad vi har virkeliggjort verdiene i verdigrunnlaget. Noen eksempler på verdiutsagn til en spørreundersøkelse:
Spørsmål til bedriftens kunder
– Du blir behandlet høflig av ansatte i vår bedrift?
– Du får alltid det du er lovet til avtalt tid?
Spørsmål til ansatte
– Du opplever ditt arbeid som meningsfullt?
– Dine ideer og forslag blir tatt godt imot?
– Du har tillit til at bedriftens toppledelse gjør en profesjonell jobb som ledere?
3.5 Undersøkelsene og verdiregnskapet
Spørreundersøkelsene utføres ved hjelp av spørreskjemaer som innholder de utsagnene som skal inngå i verdiregnskapet. Disse kan sendes ut til de representantene for interessegruppene som skal svare. Vi kan også bruke telefonintervjuer.
I tillegg til spørreundersøkelsene kan vi ta med andre undersøkelser i verdiregnskapet, f.eks.:
– Sykefravær
– Antall ansatte som har sluttet
– Antall kursdager de ansatte har deltatt på
– Det fysiske arbeidsmiljø, f.eks. luftkvalitet, temperatur eller støy
– Utslippsmengder av skadelige stoffer
– Markedsandeler
Selve verdiregnskapet er en presentasjon av resultatene fra spørreundersøkelsene og andre undersøkelser, og eventuelle statistiske bearbeidinger av disse.
Verdiregnskapet bør også drøfte de viktigste resultatene fra disse analysene, og ofte ta med noen mer kvalitative vurderinger og eventuelt forslag til hva det er viktig å gjøre noe med.
3.6 Vurderinger, analyser og forslag
Verdiregnskapet vil gjøre oss oppmerksom på både hva som står bra og dårlig til innad i bedriften og i forhold til de viktigste interessentene. Dette er et utgangspunkt for nærmere analyser av årsaker til hvorfor svarene ble som de ble og til å finne mulige konsekvenser. Disse analysene og vurderingene bør føre til konkrete forslag til tiltak vi kan gjennomføre. Dette kan være hva vi bør gjøre i forhold til de svakheter og mangler som blir avdekket, men også hvordan vi bedre kan benytte oss av de positive og sterke sidene som verdiregnskapet har vist oss.
I denne prosessen kan dialoggrupper med deltakere fra de forskjellige interessegruppene være svært nyttige. Men uansett om vi bruker slike dialoggrupper eller ikke, det viktigste er hvordan det blir fulgt opp i den vanlige bedriften. De enkelte avdelinger og enkeltpersoner har hovedansvaret for å selv bruke verdiregnskapet og å følge opp dette.
3.7 Verdibudsjett
Det økonomiske regnskap er nøye knyttet til det økonomiske budsjett. Skal vi ha fullt utbytte av verdiregnskapet, bør også dette knyttes sammen med et verdibudsjett.
Et budsjett og et regnskap er to sider av samme sak. Budsjettet forteller hvordan vi tror at det skal gå, og regnskapet forteller hvordan det virkelig gikk.
Det er antagelig å spenne buen vel høyt å lage et verdibudsjett før vi har laget vårt første verdiregnskap. Etter det første verdiregnskapet, vil det være nyttig å lage et verdibudsjett som en del av forberedelsene til det neste verdiregnskapet. De viktigste delene av verdibudsjettet vil være de samme som i verdiregnskapet. Dette er de verdier vi skal virkeliggjøre, spesifisert ved de aktuelle verdiutsagn. Verdibudsjettet vil så inneholde de tall vi har til mål å oppnå i det neste verdiregnskapet. For eksempel kan vi fastslå i budsjettet at vi ønsker at antallet medarbeidere som er fornøyd med sin arbeidssituasjon, neste år skal være 92% eller mer (hvis det for eksempel var 77% i forrige verdiregnskap).
I planene som er knyttet til verdibudsjettet, bør det da inngå tiltak som skal føre til denne resultatforbedringen. Regnskapet vil da vise oss i hvilken grad vi har nådd dette målet. Analysen av regnskapet bør da klargjøre hva som har virket og hvorfor, eventuelt hva som ikke har virket og hvorfor.
Verdiregnskapet og verdibudsjettet vil da også fungere som styringsverktøy.
3.8 Verdirevisjon
Hvis verdiregnskapet skal kvalitetssikres på tilsvarende måte som det økonomiske regnskapet, er det nødvendig med en revisjon.
Det er vanskelig å gjennomføre noen god revisjon av et verdiregnskap, da vi ikke har samme regler og erfaringer som med økonomiske regnskap. I prinsippet bør imidlertid en revisjon utføres etter de samme hovedprinsipper som en økonomisk revisjon. Den skal vurdere om verdiregnskapet er utført på en faglig forsvarlig måte, og at det gir et riktig bilde av det det skal være et regnskap for.
På det nåværende tidspunkt er det neppe mulig å få utført noen god revisjon av et verdiregnskap. Dette vil kreve at uavhengige granskere foretar en omfattende analyse og vurdering av verdiregnskapet og prosessen i forbindelse med dette. Dette er neppe verken faglig eller økonomisk forsvarlig å gjøre i dag. En mer moderat revisjon er antagelig fornuftig hvis vi skal ta verdiregnskapet på alvor. En revisjon vil også gi oss nyttige tilbakemeldinger.
Sejlflod kommune i Danmark har fått gjennomført en revisjon av sitt verdiregnskap. Revisjonen er utført av Kommunernes Revisionsafdeling. I revisjonserklæringen, som står sammen med revisjonserklæringen for det økonomiske regnskap, står det:
“Vedrørende foranstående etiske regnskab har vi påset:
-at de af Sejlflod kommunalbestyrelse vedtagne modeller og metoder er fulgt ved udarbejdelsen, og
-at resultaterne af de afgivne svar på de stillede spørgsmål er sandfærdigt beskrevet, såvel i teksterne som i de grafiske opstillinger.”
4 Prosjektets innhold
Prosjektet består av å gjennomføre et verdiregnskap og prosessene rundt dette, samt å foreta en evaluering og ut fra dette komme med råd og forslag. Innholdet i prosjektet er beskrevet i kapittel 2 og 3 i dette prosjektforslaget.
Forøvrig tenker en seg følgende framgangsmåter:
Avklare prosjektets omfang
Vi kan ha mange ambisjonsnivåer på et verdiregnskap. Hvor omfattende det blir, avhenger blant annet av hvor mange verdier som skal med i verdiregnskapet. Det avhenger også av hvor mange som skal spørres ut med spørreskjemaundersøkelsen og i intervjuene. Og hvor mange dialoggrupper vi skal bruke.
Det er derfor nødvendig med en avklaring med bedriften hvor omfattende verdiregnskap en ønsker å gjennomføre.
Identifisere interessenter
Prosjektgruppa vil i samarbeid med ressurspersoner fra bedriften identifisere de aktuelle interessenter som skal med i verdiregnskapet. Det må også gjøres en vurdering og bestemmes i hvilken grad de forskjellige interessegruppene skal deles opp i undergrupper.
Dialoggrupper
Det må så settes ned dialoggrupper med representanter fra de forskjellige interessenter. Disse dialoggruppene vil komme fram til de verdiene som skal måles i forhold til de forskjellige interessenter. De skal også komme med forslag til konkrete spørsmål. Den endelige utformingen av spørsmålsstillingene gjøres av noen som har erfaring med denne typen spørreundersøkelser.
Utarbeide spørreundersøkelsene
Nå utvikles de forskjellige spørreskjemaene som skal brukes overfor de forskjellige interessenter. Vi utarbeider også intervjuguider for de muntlige intervjuene av enkeltpersoner eller grupper.
Spørreundersøkelsen gjøres så og resultatet analyseres.
Analyse og forslag til tiltak
Prosjektgruppa, ressurspersoner fra bedriften og dialoggrupper med interessenter analyserer resultatene av verdiregnskapet. Dette inkluderer å finne forklaringer til at resultatene er blitt som de er blitt, og forslag til tiltak.
Prosjektgruppa oppsummerer dette i en rapport som inngår som en del av prosjektets resultat.
Utvikle neste års verdiregnskap
På bakgrunn av de erfaringene som ble gjort med verdiregnskapet, utvikles grunnlaget for neste års verdiregnskap. Dette er å utarbeide spørreskjemaer, intervjuguider og et opplegg for gjennomføring av prosessene.
Verdibudsjett
På bakgrunn av verdiregnskapet er det også mulig å sette opp et verdibudsjett. Dette består av hvilke verdier en ønsker å måle og hva en har som mål å oppnå med disse. I tillegg vil verdibudsjettet inneholde forslag til tiltak for å nå disse verdiene.
Evaluering og rapportering
I tillegg til selve verdiregnskapet og dokumentasjonen rundt dette, vil resultatene bli presentert i en bok “Håndbok i verdiregnskap”. Resultatene vil også bli presentert på et seminar med et utvalg av bedriftens ansatte. På seminaret vil vi også vurdere og diskutere resultatene og komme med forslag til hva som videre bør gjøres.
5 Prosjektets organisering
Styringsgruppe
I styringsgruppa sitter prosjektledelsen og representanter for bedriften.
Prosjektgruppa
Prosjektet organiseres med en hovedprosjektgruppe. I denne vil blant annet følgende personer fra forslagsstillerne sitte: Henri Werring, Bodil Nordvik og Leif-Runar Forsth.
Delprosjektgrupper
Det vil være naturlig å skille enkelte deler av prosjektet ut som egne delprosjekter eller underprosjekter. Eksempler er:
– Spørreskjemaundersøkelsen
– Intervjuundersøkelsen
– Opplæring og veiledning av bedriftens ledere
– Kurs i etikk for bedriftens ansatte
– Osv.
Ressursgrupper
Det er en forutsetning for et vellykket prosjekt at det deltar medarbeidere fra bedriften i ressursgrupper. Disse trenger nødvendigvis ikke arbeide full tid eller store deler av sin tid med prosjektet. Det er imidlertid nødvendig at prosjektgruppa har tilgjengelig ressurspersoner i bedriften som kan bidra med å skaffe opplysninger, gi tilbakemeldinger og delta i diskusjoner.
I tillegg kan det være aktuelt å knytte til seg andre ressursgrupper. Eksempler er grupper fra prosjektets moderorganisasjoner som kan bistå med å arrangere kurs, utføre spørreundersøkelser, gjøre analyser og som rådgivere og diskusjonspartnere.
6 Håndbok i verdiregnskap
Et viktig resultat fra prosjektet vil være en håndbok i verdiregnskap. Denne vil oppsummere de erfaringene som er gjort gjennom prosjektet. Håndboka vil være utarbeidet for verdiregnskap for den oppdragsgivende bedrift.
I “Håndbok i verdiregnskap” vil vi også gjøre bruk av en del av det arbeid som er gjort tidligere med bøkene “Verdiregnskap” og “Lederetikk” av Leif-Runar Forsth og “Etikk i kommunen” av Henri Werring.
Det endelige innholdet i boka vil bli bestemt mot slutten av prosjektet. Dette fordi boka jo nettopp skal ta med de erfaringer som er gjort i prosjektet.
På den annen side kan vi allerede nå, ut fra det som er kjent via tidligere arbeid og ut fra prosjektforslaget, ha visse ideer om hva denne boka skal inneholde. Vi har satt opp en slik foreløpig innholdsfortegnelse for å gi inntrykk av hva boka kan komme til å inneholde.
I den foreløpige innholdsfortegnelsen har vi følgende kapitler:
1 Verdier, etikk, moral og normer
I dette kapitlet gir vi en kort forklaring av hva disse begrepene betyr. Dette vil også gi et grunnlag for å forstå hva et verdiregnskap er, hva det kan brukes til og hvorfor vi bruker det.
2 Verdiregnskap
I dette kapitlet gjennomgår vi hva verdiregnskap er.
3 Verdiregnskap for bedrifter
Selv om prinsippene bak verdiregnskap er de samme uansett hva slags organisasjon det er som lager verdiregnskap, vil også en del være forskjellig. Dette fordi forskjellige organisasjoner vil ha forskjellige interessenter, forskjellige verdier i forhold til disse, forskjellige egne verdier, og forskjellige organisasjonsformer. I tillegg vil forskjellige organisasjoner bruke verdiregnskapene på forskjellig måte.
Vi vil derfor gjennomgå det som er spesielt for verdiregnskap i bedrifter.
4 Verdibudsjett
I dette kapitlet gjennomgår vi hva verdibudsjett er og hvordan de kan settes opp.
5 Framgangsmåter og gjennomføring
Her gjennomgår vi den konkrete framgangsmåten for å forberede og gjennomføre et verdiregnskap inkludert verdibudsjettet.
6 Prosessene
I dette kapitlet forklarer vi prosessene i nærmere detalj. Her vil vi også gi råd om hvordan grupper settes sammen og hvordan de kan ledes på en hensiktsmessig måte ut fra formålet.
7 Bruk av verdiregnskap
Dette kapitlet tar for seg hvordan verdiregnskapet kan brukes innad i bedriften og i forhold til andre interessenter. Vi vil her også drøfte organisatoriske spørsmål som kan være av betydning.
Tillegg
Tilleggene vil inneholde eksempler på spørreskjemaer som kan brukes til å lage verdiregnskap. Disse vil kunne brukes direkte, eller i noe modifisert utgave, av bedrifter som ønsker å lage verdiregnskap. Tilleggene vil også inneholde intervjuguide.
7 Økonomi
På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å fastslå kostnadene til prosjektet.
Dette fordi prosjektet kan gjennomføres med mange forskjellige ambisjonsnivå.
Kostnadene vil bl.a. avhenge av:
– Hvor mange skal delta i spørreskjemaundersøkelsene?
– Hvor mange skal intervjues?
– Hvor mange spørsmål skal vi ta med i disse undersøkelsene?
– Hvor mange dialoggrupper skal vi bruke?
– Hvor mange deltakere i hver gruppe?
– Hva annet skal med i verdiregnskapet?