Hvordan drive etikkopplæring?
Av Leif-Runar Forsth
Artikkelen tar for seg følgende hovedpunkter:
- Opplæring kan gi resultater
- Innholdet i etikkundervisningen
- Etikken må gjøres personlig
- Undervise yrkesetikk
Opplæring kan gi resultater
Nedenfor gjennomgår vi hvordan arbeidslivsetikk kan undervises i skolen og i arbeidslivet og hva som kan tas med i en slik undervisning. Vi tar først og fremst utgangspunkt i områdeetikken næringslivsetikk, men det meste er like relevant for andre deler av arbeidslivsetikken.
Aarum, Demirel, Hole, Stangeland og Waitz (1995) fikk svar fra 311 ledere på spørsmålet: “Alle ledere bør gjennomgå en opplæring i etikk?” 80% var helt eller delvis enig i dette. Kavathatzopoulos (1992) mener at etikkundervisning kan gi resultater:
“Det autonome individet har et klart bilde av sine egne, gruppens, samfunnets og verdens interesser, plikter og roller. Samtidig er individet bevisst sine egne kognitive funksjoner og kan anvende dem for å selv produsere moralske prinsipper og regler.
Flere studier har faktisk vist at riktig lagt opp undervisning stimulerer overgangen til den autonome etiske funksjon. Selv den forretningsetiske ferdigheten har nå vist seg å utvikles raskt for individer som har tatt i mot instruksjoner og veiledning.”
Delaney og Sochell (1992) undersøkte virkningen av etikkundervisningen ved Colombia University Graduate School of Business og av etiske treningsprogrammer i bedrifter. De fant at de som hadde fått opplæring i etikk som en del av undervisningen, sjeldnere mente at de var nødt til å begå uetiske handlinger for å komme seg fram i bedriften. De var også mindre villige til å handle uetisk når de sto overfor vanskelige etiske dilemmaer. Tilsvarende resultater ble funnet for de som hadde deltatt i etikkopplæring på arbeidsplassen. Også Marnburg (1997) fant, i sin norske undersøkelse, at ikke-eksamensrettede kurs kunne ha en effekt. I dette tilfellet kan resultatet også skyldes andre ting enn selve opplæringen. Det at en bedrift setter i gang opplæring i etikk, er et sterkt signal til de ansatte om at bedriften og toppledelsen legger stor vekt på etikk. Opplæringen vil også konkretisere en del eksempler på hvordan bedriften mener de ansatte bør opptre i forskjellige situasjoner. Etter et slikt opplæringsprogram er det også vanskeligere for ledere å rettferdiggjøre overfor sine medarbeidere at de bør gjøre uetiske handlinger for at bedriften skal tjene på det.
Reeves (1994) beskriver prosjektet for etikkopplæring ved Bentley College. Piper m.fl. (1993) beskriver Harvard Buisness Schools program om ledelse, etikk og bedriftens ansvar. Erfaringene fra dette er en del av grunnlaget for dette kapitlet.
Innholdet i etikkundervisningen
Vi skal nå se på hva som kan inngå i en opplæring i yrkesetikk. Vi konkretiserer dette med eksempler fra denne boka i næringslivsetikk. En opplæring i etikk bør ikke først og fremst være å gjennomgå eksisterende etiske teorier. På den annen side er det nødvendig også med teoretisk forståelse. Denne er nødvendig for å bygge opp vår egen mentale modell (vår egen teori) om hva etikk er og hvordan den henger sammen med andre deler av vårt daglige liv. Uten en egen etisk teori, blir det hele bare en stor mengde enkeltstående regler og handlinger med liten sammenheng.
Det viktigste i opplæringen er å knytte etikken til den enkeltes egne erfaringer, opplevelser, tanker, overbevisning og tro. Etikk må “leves”, ikke bare “læres”. Dette kan gjøres ved å reflektere over egne erfaringer, gruppediskusjoner og simuleringsøvelser. Det er spesielt viktig å knytte etikkopplæringen til den enkeltes egen hverdag.
Etisk teori
Den teoretiske opplæringen kan gis ved hjelp av forelesninger, ved at deltakerne selv leser teorien og gjerne med etterfølgende gruppediskusjoner.
En viktig del av teorien er å klargjøre de ord og begreper som brukes i etikk. Språkbruken er nyttig for å kjenne til og for å bedre kunne kommunisere om dette emnet. Forståelsen av ordene og begrepene bidrar også til å gi en første forståelse av hva etikk er. Forklaringen av profesjonsetikk som verdier og spilleregler i forhold til de forskjellige interessenter, gir ikke bare en definisjon av ordet profesjonsetikk. Det bedrar også til en forståelse av hva profesjonsetikk er og hvordan vi som profesjonsutøvere forholder oss til de forskjellige interessentene.
Det er nødvendig at dette ikke blir hengende i løse luften som en ren teori. Deltakerne må knytte teorien sammen med sine egne oppfatninger av virkeligheten, sin egen religiøse tro, sin egen filosofi og sine egne erfaringer, meninger, holdninger og verdier. Oppgavene i boka kan bidra til en slik egenrefleksjon.
En teoretisk gjennomgang bør klargjøre at etikken kan være så mangt og ha mange forskjellige funksjoner. Den bør også inneholde forskjellige måter å begrunne etikken på. Eksempler er:
- Etikken gir spilleregler innad i organisasjonen og ovenfor utenforstående.
- Etikken kan være kart og kompass for vår livsvei.
- Etikken kan være et uttrykk for Guds vilje med mennesket og skaperverket.
- Etikken kan være vår genetiske arv som flokkdyr.
- Etikken er nøye knyttet sammen med vår egen utvikling og hvordan vi fungerer med oss selv og andre.
- Etikk handler om for mennesket å være menneske.
Etikk på arbeidsplassen
Det er også nødvendig å knytte yrkesetikken til den konkrete arbeidsplass.
Verdigrunnlag og etiske retningslinjer danner et godt utgangspunkt for yrkesetikken på en arbeidsplass. Selv om vi ikke bruker verdiregnskap, bør verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene konkretiseres og spesifiseres i form av verdiutsagn og moralske regler. Dette betyr ikke at vi må ha slike utsagn og regler for alt vi gjør. Men det betyr at vi bør ha konkretisert arbeidsplassens etikk i form av et representativt antall av konkrete retningslinjer som tar for seg situasjoner vi kan komme opp i på arbeidsplassen.
For skoleelever og studenter bør en opplæring i yrkesetikk knyttes til det framtidige yrke og mulige framtidige arbeidsplasser. Dette blir i hovedsak en teoretisk forståelse av yrkesetikken. Det er derfor nødvendig at den yrkesetiske opplæring også knyttes til det yrket de i øyeblikket er i, dvs. skoleelever og studenter. Jf. kapittel 8.3 og 8.4.
Beslutninger
Etikken kommer i stor grad inn i beslutninger. Mange vil si at det er først og fremst gjennom beslutninger og de handlinger beslutningene fører til, etikken viser seg. En opplæring i hvordan vi tar beslutninger, kan derfor være en nyttig del av opplæringen i yrkesetikk.
En viktig del av dette er å tenke gjennom på hvilken måte beslutningene og de følgende handlinger kan påvirke de forskjellige interessenter. Like viktig er det å klargjøre de kriteriene som kan og/eller bør ligge til grunn for beslutningene.
Praktiske eksempler
Uten praktiske eksempler, vil en opplæring i etikk henge i løse lufta. Praktiske eksempler er nødvendig for å gi en forståelse av hva etikk egentlig er, hva den etiske teori egentlig handler om og hvordan vi bruker etikken i vår egen praktiske hverdag.
Dette er en av de mest naturlige måtene å undervise etikk på. Vi er gjennom hele oppdragelsen foret med moralsk oppbyggelige historier om hvordan det går bra med den som oppfører seg moralsk og dårlig med den som oppfører seg umoralsk.
Undervisningen ved Harvard Business School har gjort bruk av noveller og romaner i undervisningen av yrkesetikk, Piper m.fl. (1993). Alle kulturer, også den norske, har et rikholdig utvalg med “moralsk” oppbyggelig litteratur. Det kan være barnefortellinger, noveller i ukeblader, kjærlighets- og spenningsromaner, skuespill og det meste som er skrevet av våre “store” forfattere. I Norge har bl.a. Knut Jorem brukt skjønnlitteratur for å fremme større etisk bevissthet.
Aviser og tidsskrifter inneholder mange artikler som forteller om virkelige personer og virkelige hendelser. Disse kan med fordel brukes i etikkopplæringen. De gir et inntrykk av hva som oppfattes som riktig og galt i arbeidslivet og hvilke områder der etikken kan ha betydning. Vi får også vite hva som har skjedd med de involverte. Historiene bidrar derfor å forme vår virkelighetsoppfatning.
De viktigste praktiske eksemplene er de vi selv har opplevd. Ved at deltakerne knytter den øvrige opplæringen i etikk til sine egne tidligere erfaringer, blir forståelsen bedre. Det hjelper ham også til å utvikle sin egen personlige yrkesetikk. Egne erfaringer er først og fremst det vi selv har opplevd. Men det kan også være nyttig å ta med oss ting vi har hørt om, lest om eller sett på film som har gjort inntrykk på oss.
På et kurs vil deltakerne til sammen ha en stor mengde egne erfaringer som kan illustrere de fleste problemstillinger innen etikk. Dette bør brukes i undervisningen ved at deltakerne forteller sin egne erfaringer til hverandre og at disse brukes som utgangspunkt i gruppediskusjoner og individuelle refleksjoner. Det virker langt sterkere å høre om noe direkte fra den som har opplevd det.
Konstruerte eller virkelige eksempler brukes mye i etikkundervisning. Disse kan velges slik at de illustrerer situasjoner som kan forekomme, klargjør viktige problemstillinger og inneholder tilstrekkelige etiske dilemmaer. Slike eksempler gjør etikken mer levende, aktuell og interessant enn ren teoriundervisning kan gjøre, Sheldrake (1994). Eksemplene i begynnelsen av hvert delkapittel i kapittel 6, er laget for dette formål. Slike valgte eksempler kan følges opp med at deltakerne selv finner tilsvarende eksempler. De kan også finne ut på hvilken måte erfaringene fra eksemplene kan brukes i egen hverdag.
Beauchamp (1993) er en bok med mange utførlig beskrevet praktiske eksempler fra virkeligheten.
Etikken må gjøres personlig
Et av hovedbudskapene i denne boka er at alle har ansvaret for sin egen etikk og at alle har sin egen personlige etikk som delvis er lik og delvis forskjellig fra andres. Det er derfor nødvendig i etikkopplæringen å legge forholdene til rette for at deltakerne selv skal knytte det som gjennomgås, til seg selv og sin egen situasjon. Deltakerne må knytte det som gjennomgås i opplæringen til egne erfaringer, følelser, tanker, tro osv. De fleste av oppgavene i denne boka er eksempler på hvordan det kan gjøres.
Det er også viktig at etikken knyttes til egen situasjon i øyeblikket. I en bedrift betyr dette at verdigrunnlag og etiske retningslinjer må konkretiseres ned til de praktiske situasjoner den enkelte medarbeider står overfor. Noen av disse konkretiseringene kan gjøres av de som står for opplæringen. Viktigere er det at deltakerne selv gjør slike konkretiseringer. I yrkesopplæringen innenfor undervisningsinstitusjonene betyr dette at elevene/studentene også må knytte det til den konkrete situasjon de er i for øyeblikket. En opplæring i yrkesetikk som bare sikter inn mot det framtidige yrket, blir lett overflatisk og får preg av å være mer eller mindre rein teori. Det er en bedre opplæring å la deltakerne lære å anvende etikken også i den situasjonen de er i for øyeblikket. En skoleelev/student har også sin yrkesetikk. Denne kan være i forhold til følgende:
- Fagene som læres
- Det framtidige yrket
- Seg selv som elev/student
- De andre elevene/studentene
- Lærerne
- Undervisningsinstitusjonen
- Venner
- Familie
- Andre eleven/studenten kommer i kontakt med
Opplæringen kan da medføre at deltakerne blir klar over at de faktisk også har en yrkesetikk som elev/student. En god opplæring i yrkesetikk er derfor at de blir bevisst dette og selv utvikler sin egen yrkesetikk for dette. Når de først kan dette og venner seg til å ta med etikken i den situasjon de i øyeblikket er i, vil de også bli flinkere til å identifisere etiske spørsmål og til å ta med etikken i vurderinger i sine framtidige yrker.
Undervise yrkesetikk
Piper m.fl. (1993) gjennomgår forskjellige måter å undervise yrkesetikk på. De tar først og fremst for seg erfaringene fra Harvard Business School. Boka “Næringslivsetikk som undervisnings- og forskningsfag” av Brinkmann (1993) kan også være nyttig for deg som skal legge opp et undervisningsopplegg i yrkesetikk.
Vi skal her se på forskjellige måter å legge en slik undervisning opp på. De temaene og undervisningsmetodene som er gjennomgått tidligere i dette kapitlet, kan brukes i slike opplegg. Forsth og Werring (1999) gir forslag til kursplaner i næringslivsetikk.
Foredrag og forelesninger
Som innenfor de fleste andre fagområder, kan de viktigste deler av teorien gjennomgås i forelesninger. I tillegg kan kurslederen bruke forelesningsformen til å ta fram eksempler fra litteraturen, aviser, tidsskrifter, egne erfaringer og det hun har hørt fra andre.
Denne undervisningsformen kan også brukes til å gi innspill til egenrefleksjon, gruppediskusjoner og rollespill. Og vi kan oppsummere resultatene fra andre arbeidsformer i et lite foredrag.
Selvstudium og egen refleksjon
Som for de fleste andre fag, er det også fordel at deltakerne selv leser. Det er i mange tilfeller bedre at deltakerne selv leser slik at de kan reflektere over stoffet i eget tempo.
I etikkopplæring er det spesielt viktig at deltakerne gis tid til å tenke gjennom egne erfaringer ut fra det som gjennomgås i opplæringen. Oppgavene bakerst i kapitlene bidrar til dette.
Erfaringsutveksling og diskusjoner
Vi lærer ofte mer av våre egne erfaringer hvis vi deler dem med andre. I en opplæringssituasjon betyr dette at også de andre deltakerne lærer. En del av denne erfaringsutvekslingen bør skje uten diskusjon og kommentarer. Deltakerne vil være tryggere til å fortelle om sine egne erfaringer, tanker og følelser hvis de slipper å måtte forsvare disse og delta i en diskusjon omkring dem.
En del av deltakernes egne erfaringer kan brukes som utgangspunkt for diskusjoner i grupper og plenum. Spesielt i etikkundervisning er det viktig med nære og personlige eksempler. Rent pedagogisk fører dette også til at deltakerne oppfatter og husker mer. Det gjør vanligvis et sterkere inntrykk å høre på noen som forteller om sine egne erfaringer enn å høre om dem via andre.
Konstruerte eksempler er i en del tilfeller bedre enn de eksemplene deltakerne kommer med. Dette for å få fram enkelte poeng klarere. I tillegg er det ofte slik at deltakerne kan slippe seg mer løs med sine meninger og synspunkter hvis eksemplene ikke er knyttet til noen av de andre deltakerne.
De fleste oppgavene og eksemplene i denne boka kan brukes som utgangspunkt både for egen refleksjon og til diskusjoner i grupper.
Peek m.fl. (1994) drøfter bruk av gruppediskusjoner i forbindelse med etikkopplæring. De konkluderte med at gruppediskusjoner økte deltakernes engasjement. De måtte bevisstgjøre og uttrykke sine egne holdninger og vurderinger og prøve dem ut mot de andre deltakerne.
Rollespill
I et rollespill spiller de forskjellige deltakerne hver sin rolle i en situasjon som vi kan forestille oss kan være virkelig.
I enkleste utgave kan dette være at deltakerne arbeider i en liten gruppe som skal simulere en arbeidsgruppe i en organisasjon. De er da samlet til et møte som skal diskutere disse saker. Mange av oppgavene og eksemplene i denne boka er velegnet som saker til dagsorden til en slik gruppe. Et skritt videre i et slikt rollespill er å gi deltakerne hver sin rolle. En kan være daglig leder, en har ansvaret for økonomien, en er markedsføringssjef, en personalansvarlig osv. Det er viktig i rollespill at rollene er slik at deltakerne kan leve seg inn i dem. Rollene bør også være engasjerende.
Brown (1994) og Rice (1994) drøfter bruk av rollespill i etikkundervisning. Higginson og Moose (1994) har utviklet et dataspill for undervisning i næringslivsetikk.
Veksle mellom undervisningsmetoder
I en god opplæring i arbeidslivsetikk er det fornuftig å veksle mellom de forskjellige arbeidsmetodene Forsth og Werring (1999) viser eksempler på kursplaner i næringslivsetikk. Disse illustrerer også hvordan vi kan veksle mellom de forskjellige undervisningsformene.
Etikken er en viktig del av yrket
Opplæringen i fag- og yrkesetikk bør gå inn så tidlig som mulig i yrkesopplæringen. Når elevene/studentene begynner sin utdannelse har de liten forståelse av hva denne går ut på og hva som forventes av dem. En viktig del av sosialiseringen til det framtidige yrket skjer på dette tidspunkt. Det er et klart og sterkt signal at elevene må begynne med et kurs i fag- og yrkesetikk. Dette vi også bidra til at elevene/studentene selv aktivt vil bringe inn etikk lenger ut i studiet.
Etikk integrert i de øvrige fag
Etikk er ikke et ekstra som et slags pluss til det faglige. Etikk er integrert i alle fag.
Dette gjelder først og fremst forholdet til faget selv. En del av fagetikken er hvordan dette faget skal studeres og utøves. De fleste fag har som en del av sin fagetikk at vi skal være ærlige, nøyaktige og etterrettelige. Dette er så innbakt at det regnes som fullstendig uhørt å forfalske resultatene fra undersøkelser for å gi det inntrykk en ønsker. Fagetikken består også av hvordan dette faget skal brukes sammen med andre fag og hvordan det forholder seg til disse.
En viktig del av fagetikken er hvordan de forskjellige interessentene påvirkes.
Følgende spørsmål illustrerer hvordan etikken kan trekkes inn i undervisningen av andre fag:
- Hva er yrkesetikken i dette faget?
- Hvilke regler gjelder for å utvikle kunnskap i faget?
- Hvilke regler gjelder for at vi skal anse noe som sant eller usant, fornuftig eller ufornuftig, riktig eller galt i dette faget?
- Hvordan kan dette faget brukes til å øke lønnsomheten i bedriften?
- Hvordan kan faget brukes til å bedre samarbeid, øke kvaliteten på produkter og tjenester, styrke anseelsen i markedet, bedre forholdet til leverandører, kunder og konkurrenter?
- Hvilke interessenter kan bli påvirket av dette faget og resultatene av dette?
- Hva vil disse interessentene legge vekt på i denne forbindelse?
- Hva vil vi selv legge vekt på?
- Hva er yrkesetikken i forhold til disse interessentene?
Tilsvarende spørsmål kan vi stille til enkelte deler eller emner innenfor faget.
Litteratur
En måte å undervise yrkesetikk på, er ved hjelp av eksisterende litteratur. Den som har ansvaret for opplæringen, kan da legge opp et pensum bestående av artikler fra aviser og tidsskrift, fagbøker, noveller, romaner, film osv.
Opplæringen består av at deltakerne leser dette og diskuterer i grupper. Kurslederens oppgave er da å gi beskjed om hva som skal leses til hver gruppediskusjon, la deltakerne få tid til å diskutere og eventuelt foreta en oppsummering i plenum. Når vi bruker litteratur på denne måte, kan det være nyttig å trekke ut erfaringer fra denne. Vi kan stille spørsmål som:
- Hvilke interessenter var involvert?
- Hva var deres interesser, hensikt og mening?
- Hvordan kom dette til syne?
- Hvordan ivaretok de forskjellige aktører seg selv og de andre aktører?
- Hvilke kriterier ble lagt til grunn for beslutningene og handlingene?
- På hvilken måte kan vi generalisere erfaringene fra disse eksemplene?
- På hvilke måter kan dette brukes i andre konkrete eksempler?
- På hvilken måte angår dette meg og min situasjon?
Piper m.fl. (1993) brukte noveller, romaner og skuespill av forfattere som Tolstoj, F. Scott Fitzgerald, Arthur Miller, Saul Bellow, Walker Percy og Gloria Nayler.
Ideelt arbeid
Mange undervisningsinstitusjoner, inkludert Harvard Business School, bruker frivillig samfunnsarbeid som en del av opplæringen i etikk, Piper m.fl. (1993). Tankegangen er at samfunnsmessig ansvar og tjeneste er en viktig del av det å være leder. Studentene skal også utvikle slike vaner. Det frivillige arbeidet kan være utdeling av klær, drive suppekjøkken, undervisning for skoleelever, arbeid for frivillige organisasjoner m.m.
Eksemplets makt
Lærerne og de andre ansatte i undervisningssituasjonen er et levende eksempel på yrkesetikk. Elevene/studentene vil i stor grad se hvordan de oppfører seg, hva de gjør og hvilke verdier de lever etter. Deres oppførsel er det sterkeste signalet fra undervisningsinstitusjonen om hvilken yrkesetikk den forfekter og underviser.