Etikkens grunnlag

Hva er det som avgjør hva som er riktig eller galt? Hvilken etikk er riktig og hvilken er gal? Er det mulig å si at en etikk er riktigere eller bedre enn en annen?

Det er av avgjørende betydning for å utvikle og forstå en etikk som passer deg, at du vet hva du baserer din etikk på. For å kunne forstå andres reaksjoner og handlinger, må du også ha en forståelse av deres virkelighetsoppfatning og tro. Alle begrunnelser er mer eller mindre basert på livssyn og ideologier. Om du tror på en eller annen form for gud og baserer din etikk på dette, så er det andre som ikke gjør det. Om du ikke har noen slik tro, så er det likevel andre som har det. Andre vil ikke bare vurdere sine egne handlinger, men også dine ut fra sine oppfatninger.

Vi skal derfor gjennomgå de vanligste begrunnelsene for etikken.

• Religionsbegrunnelser
• Artens overlevelse
• Menneskebestemt etikk – menneskerettighetene
• Samvittigheten

Religionsbegrunnelser

Mange mennesker tror på Gud. Gudsbegrepet eller oppfatningen av hva Gud egentlig er, kan være forskjellig. Vanligvis forestiller en seg en Gud som har skapt alt, inkludert mennesket. Denne skaperen har en hensikt og et mål med sitt skaperverk og dermed også med mennesket. De troende mener også at Gud har en vilje.

Uansett hva vi selv tror på, er det et faktum at mange mennesker, til alle tider, tror på noe guddommelig. Det er også mange som har hatt sterke religiøse opplevelser. Et eksempel er nær døden opplevelser der folk forteller at de har opplevd et lys. Slike opplevelser kan prege mennesker for resten av livet, inkludert deres etikk.

Etikken i vårt samfunn er også påvirket av hvilke religioner som har preget samfunnet i tidligere tider. Din etikk er derfor påvirket av troen til mennesker som har levd tidligere. Denne troen kan være i samsvar eller i motstrid med det du selv tror.

I enhver områdeetikk, inkludert næringslivsetikken, kommer vi derfor ikke unna spørsmålet om Gud og Guds eksistens, (Ohmann, 1989). Er Gud bare en myte, noe som makthavere har funnet på for å kontrollere andre, eller en forestilling vi trøster oss med i vanskelige situasjoner? Finnes det en skaper som har satt det hele i gang og som har en mening med det? Finnes det en Gud som er en slags absolutt dommer over vårt liv?

Hva du mener om disse og lignende spørsmål, er selvsagt av avgjørende betydning for hva slags etikk du har. Du kommer derfor ikke utenom denne type spørsmål, hvis du vil finne ut hva du selv egentlig baserer din etikk på.

I denne boka nøyer vi oss med å slå fast at dette er en side ved mennesket som vi må ta hensyn til hvis vi skal forstå etikken.

Det har vært gjort flere forsøk på å finne en etikk som kan være felles for mange religioner. I september 1993 samlet parlamentet for verdensreligioner representanter for religioner som bahai, bramaismen, buddismen, hinduismen, islam, kristendommen og mange andre religioner seg om en erklæring om en global etikk, (Küng og Kuschel 1993). Ifølge erklæringen kan det ikke bli noen bedre verdensorden uten en global etikk. De mente at en global etikk er nødvendig for å bekjempe fattigdom, sult, vold, urettferdighet og økologiske ødeleggelser. Parlamentet tok spesielt avstand fra krig, aggresjon og hat i religionenes navn. Den globale etikken skulle bestå av det som var felles i de forskjellige religionenes etikk. Noen eksempler fra erklæringen om den globale etikken illustrerer dette.

– Ethvert menneske må behandles humant.

– Gjør ikke mot andre det du vil at andre ikke skal gjøre mot deg. Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg.

– Du skal ikke drepe. Ha respekt for livet.

– Du skal ikke stjele. Opptre ærlig og rettferdig.

– Du skal ikke lyve. Snakk sant og oppfør deg ifølge sannheten.

– Du skal ikke begå seksuell umoral. Respekter og elsk hverandre.

Selv om erklæringen ikke har noen formell myndighet, oppfattes den av mange som et lovende skritt på veien til å utvikle en global etikk. Den viser i det minste at det er mulig for representanter fra helt forskjellige religioner, store som små, å komme frem til enighet om viktige etiske grunnsetninger.

 

 

Artens overlevelse

Et annet utgangspunkt for etikken er Darwins utviklingslære. Tankegangen er at menneskene kan ha visse gener som øker sannsynligheten for moralsk oppførsel. Denne moralske oppførselen skal gi bedre mulighet til å overleve, noe som igjen vil føre til at disse genene vil bli valgt ut i artens utvikling.

Darwin (1871) mente selv at menneskets mentale egenskaper, blant dem dets moral, viste at mennesket var et ledd i en lengre utvikling. Ifølge Darwin er mennesket et flokkdyr. Alle flokkdyr har en fordel av å leve i flokken framfor å opptre alene. For at en flokk skal fungere, må den ha sosiale spilleregler mellom individene i flokken. En del av disse reglene for oppførsel mellom dyr, ville vi kalt moralske regler når de forekommer blant mennesker. Darwin forteller om en gammel bavian som risikerte sitt liv for å redde en yngre bavian fra en flokk hunder. En slik oppførsel er ikke noen fordel når det gjelder den gamle bavianens sjanse til å overleve. Men for flokken som helhet, og dermed også arten, kan det være til fordel.

Moderne forskning støtter Darwins oppfatning om at mange dyrearter har sosiale spilleregler som tilsvarer menneskenes moralske regler. Præriehunder varsler hverandre om fare, (Barash, 1979). For den hunden som varsler er dette ikke alltid en fordelaktig oppførsel. Det beste for den vil være å løpe unna og gjemme seg og la fienden i stedet ta en annen. Via sin varsling kan den til og med gjøre fienden ekstra oppmerksom på seg selv. Studier av sjimpanser viser at de kan ha en relativt velutviklet rettferdighetssans, (Waal, 1982). Elgmork (1988) tar for seg de sosiale forhold blant aper og finner mange likheter med mennesker. Ut fra denne tankegangen er moralen en egenskap mennesket har utviklet for å være effektiv som en intelligent overlevelsesmaskin, (McGinn, 1979; Waal, 1982; Goodall, 1986).

Denne teorien om moralens opprinnelse støttes av det faktum at de fleste menneskelige samfunn har visse felles moralregler, (Singer, 1994). Disse reglene er bl.a. forpliktelsen til å ta vare på familiemedlemmer. En annen regel er at tjenester og gaver skal gjengjeldes.

På den annen side er det også blitt hevdet at menneskets moral nettopp er det som skiller mennesket fra dyrene, (McGinn, 1979). Dyrene velger etter de reglene de har innbakt i sine gener og det de har lært ved samvær med artsfrender. Mennesket kan selv velge hvilke moralske regler det skal følge.

Hvis en del av menneskets moral sitter i dets gener, har dette stor betydning for arbeidslivet. Det er da viktig at de moralske regler på en arbeidsplass er i overensstemmelse med den genetisk bestemte etikken. Bare da kan vi få en optimalt fungerende organisasjon (flokk).

Den darwinistiske teorien har også konsekvenser for den menneskelige moral. Selv uten å moralisere, må det være rimelig å kreve at et menneske i hvert fall har en like høy moral som en gjennomsnittlig sjimpanse. Og at en menneskelig organisasjon eller samfunn har en like høy moral som en hyeneflokk.

 

 

Menneskebestemt etikk – menneskerettighetene

Menneskeverdet spiller en sentral rolle i mange etikker. Historien om menneskerettighetene går helt tilbake til stoikerne. De mente at alle mennesker var like og likeverdige. Det var ingen forskjell mellom rik og fattig, mellom frie menn og kvinner og slaver eller mellom grekere og andre folkeslag. Dette synet støttes også av kristendommen. Paulus sier i Galaterbrev 3.28:

“Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.”

Fougner (1993) definerer menneskeverdet slik:

1. Mennesket har en uendelig verdi. Derfor kan ikke mennesket ofres til fordel for ting.

2. Alle mennesker har lik verdi. I motsetning til varer og tjenester som har en relativ verdi i forhold til hverandre, er menneskeverdi noe absolutt. Derfor har alle mennesker krav på respekt.

3. Menneskets verdi er umistelig. Den kan ikke fratas mennesket gjennom lovverk eller forvaltningsmessig avgjørelse.

Chandler (1993) drøfter sammenhengen mellom forretninger og menneskerettigheter. Han påpeker at brudd på menneskerettighetene kan føre til politisk ustabilitet og borgerkrig. Noe som er uheldig også fra et forretningsmessig synspunkt.

Når vi i dag snakker om menneskerettighetserklæringen, mener vi vanligvis FNs verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt 10. oktober 1948. Selv om det kan være så som så med i hvilken grad FNs menneskerettighetserklæring overholdes, har den hatt stor betydning som en slags internasjonal etisk grunnlov for menneskerettighetene. Erklæringen viser at det er mulig å komme fram til en internasjonal etikk som gjelder på tvers av landegrensene. Mange har foreslått at menneskerettighetene bør danne grunnlaget for en internasjonal næringslivsetikk.

Artikkel 1 i erklæringen lyder:

“Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”

Samvittigheten

Samvittigheten spiller en sentral rolle i de fleste etikker. Vår behandling av samvittigheten er i stor grad basert på Asheim (1994) og Myhre (1990).

Ordet samvittighet betyr “sammen vite” eller “å vite med”. Antagelig betyr ordet at vi vet med oss selv eller sammen med vår indre stemme. Samvittigheten taler til oss bl.a. gjennom våre følelser. En dårlig samvittighet kan plage oss svært. Og når den dårlige samvittighet kan gå over til en god samvittighet, kan det føles som en stor lettelse og gi ny energi. Samvittigheten regnes ofte for å være en del av vår etiske intuisjon.

Det ser ut som de fleste mennesker har samvittighet. Å ikke ha samvittighet regnes som en mental abnormalitet. Men som vi vet, kan samvittigheten synes å være heller svak eller nokså forkrøplet hos enkelte.

Det er mange forskjellige teorier om hva samvittigheten egentlig er og hva den skyldes. Det synes i dag klart at samvittigheten på en måte kan deles i tre eller at det er tre hovedforhold som bestemmer hva vår samvittighet utvikler seg til.

For det første, synes en del av samvittigheten å være medfødt. Dette kan eventuelt være i form av visse innebygde muligheter i menneskehjernen (predisposisjoner) som gjør at visse typer samvittigheter utvikles når vi begynner å leve sammen med andre mennesker.

For det andre, er viktige deler av vår samvittighet utviklet av andre eller under påvirkning av andre. Dette er først og fremst våre autoritetspersoner, spesielt far, mor og andre eldre slektninger og venner.

For det tredje er samvittigheten ikke noe konstant og uforanderlig. Den utvikler seg etter som vi utvikler oss og påvirkes av våre opplevelser og våre kunnskaper. Vi kan derfor også selv påvirke utviklingen av vår samvittighet.

Samvittigheten kan oppleves både som en veileder og som en tyrann. Den kan være en av de store uromomentene i vårt indre liv. Samvittigheten oppleves ofte som en absolutt og ubetinget stemme fra vårt indre. Selv om den nok kan påvirkes over tid, er det svært vanskelig å argumentere med samvittigheten. Den lar seg vanskelig overtale eller kvele. Hvis den overses eller presses for mye, går den heller under jorda og produserer den undertrykte skyldfølelses gift. Noe som kan gi alvorlige psykiske og fysiske skader, (Carr, 1989).

Asheim (1994) mener at det er et sunt prinsipp innen sjelesorg at en bør forsøke å hjelpe et menneske til å gjøre godt igjen de feil de har begått, så langt dette er mulig.

Samvittigheten virker ofte som virkelighetens advokat overfor vår fornuft. Den kan tvinge oss vekk fra virkelighetsflukt og selvbedrageri. Det er som om samvittigheten vet om en bedre verden som den forsøker å forme oss til.

Hvilken rolle bør samvittigheten spille i næringslivsetikken?

Hovedregelen, som for alle andre menneskelige situasjoner, er at vi vanligvis bør følge vår samvittighet. Men samvittigheten alene er ikke nok. Den er utviklet under andre forhold og for andre situasjoner enn de vi møter i arbeidslivet. Den kan derfor ikke alltid gi oss de råd vi trenger.

Johansen (1994) gir følgende råd om hvordan vi kan bruke vår samvittighet. Den kan få oss til å stille følgende to spørsmål:

Hva ville andre mennesker mene om mine handlinger?

Hvilke argumenter kan tenkes å bli framsatt for og imot mine handlinger?