Ta gode beslutninger

Av Leif-Runar Forsth

Verdier og beslutningskriterier

Beslutningskriteriene henger nøye sammen med verdiene. Hvis en verdi er penger, kan beslutningskriteriene være at vi skal tjene penger eller spare penger. Hvis en verdi er kvalitet, kan beslutningskriteriet være at produktene skal oppfylle visse kvalitetskrav, for eksempel holdbarhet, slitasjestyrke eller brukervennlighet.

Verdiene kan da oppfattes som hovedkriterier. I mange tilfeller kan disse hovedkriteriene brukes direkte som kriterier for valg. I andre tilfeller kan vi bruke hovedkriteriene til å finne fram til de kriterier som er aktuelle i den situasjon. Verdien medmenneskelighet kan være et hovedkriterie for all behandling av andre mennesker. Fra dette hovedkriteriet kan vi også avlede kriteriet om at vi skal besvare alle brev i en høflig og respektfull tone.

Myhre (1991) klassifiserer også verdiene utfra bestemte områder som har hver sine grunnverdier. Eksempler er:

– Biologiske verdier: Liv og sunnhet.
– Økonomisk og teknisk verdier: Hensiktsmessighet og effektivitet.
– Estetiske verdier: Skjønnhet.
– Vitenskapelige verdier: Sannhet.
– Sosiale verdier: Sympati, barmhjertighet og solidaritet.
– Politiske verdier: Frihet, likhet og rettferdighet.
– Moralske verdier: Det gode og det rette.
– Religiøse verdier: Tro, håp og kjærlighet.
– Opplevelsesverdier: Lyst og lykke.

I mange sammenhenger slås verdiene fast som så uomtvistelig riktige at de ikke trenger videre begrunnelse. Et eksempel er den amerikanske uavhengighetserklæring fra 1776 som sier:

“Vi holder følgene sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like og er av sin skaper utstyrt med visse uavhengige rettigheter. Blant disse er retten til liv og frihet og til å strebe etter lykke.”.

Menneskerettighetserklæringene som er gjengitt i Tillegg 2, postulerer også en rekke verdier.

En stor mengde forskningsresultater viser at den beste måte å øke kvaliteten i sine beslutninger på, er å aktivt bruke kriterier i beslutningen, (Daves, 1988).

Allerede Benjamin Franklin gjorde effektivt bruk av kriterier for å ta beslutninger. I 1772 skrev han et brev til en venn som ba om råd om hva han burde gjøre i en sak. Franklin svarte at han ikke hadde nok informasjoner til å gi noe råd om hva vennen burde velge. Han anbefalte i stedet en framgangsmåte som kunne brukes for de fleste valg.

For hver valgmulighet skulle vennen ta et ark og dele det i to kolonner med en langsgående strek. Som overskrift på den ene kolonnen skulle det stå for og på den andre mot. Franklin brukte selv tre til fire dager på å fylle ut alt han kunne komme på som kunne tale for eller i mot valget. Så gjorde han en vurdering over hvor mye vekt han skulle tillegge hver av disse kriteriene. Selv om svaret ikke kunne regnes ut, synes Franklin han fikk en meget bedre oversikt over fordelene og ulempene ved valget og at han kunne ta en bedre beslutning.

Faren med denne typen metoder er at det er lett å lure seg selv. Et selgertriks er å sette opp alle mulige fordeler og ulemper ved at du skal kjøpe deres vare fra dem. De sørger da for at det blir mange flere fordeler. Dette kan gi et overbevisende inntrykk av at det er riktig å kjøpe. Faktum er at det bare trengs en tungtveiende grunn for at du ikke skal kjøpe. Det kan for eksempel være at du ikke har råd eller at du ikke trenger produktet.

Å bruke en slik metode til å regne ut det riktige svaret, kan føre galt av sted. Men brukt på en mer forsiktig måte, kan denne framgangsmåten være svært nyttig. I følge forskning kan den være en av de beste, (Daves, 1988).

En måte å vurdere kriteriene på er å dele dem i tre hovedgrupper.

Kriterier som må være oppfylt
Dette er de aller viktigste kriteriene. De du mener må være oppfylt hvis du skal kunne godta beslutningen.

Kriterier som bør være oppfylt
Dette er kriterier som ikke er helt nødvendig, men som du gjerne vil skal være oppfylt.

Kriterier som kan være oppfylt
Dette er ikke kriterier du krever skal være oppfylt, men det vil være et ekstra pluss hvis de er det.

På tilsvarende måte kan du vurdere de kriteriene som taler mot beslutningen.

Det kan også være nyttig å vurdere de forskjellige kriteriene mot hverandre. Hvis du kan bare velge et av to, hvem vil du da velge?

Denne framgangsmåten kan synes vel omstendelig, spesielt når vi må ta raske beslutninger. I mange situasjoner vil vi ikke ha mulighet til å bruke den. Men i de aller fleste valgsituasjoner vi står overfor på jobben og i de fleste andre situasjoner i livet, er det en del kriterier som går igjen. Hvis du har gått igjennom en slik beslutningsprosess med klargjøring av kriteriene en del ganger, vil du se at de fleste av kriteriene gjentar seg. Etter en stund går det automatikk i det og du ser umiddelbart hvilke kriterier som vil være av betydning og hvordan du vil vurdere dem.

Erfaring og forskning viser at de som har tatt seg bryderiet med å trene inn en slik beslutningsprosess, får igjen for dette ved at de tar raskere og bedre beslutninger. Som sagt er det også en overveldende

De fleste konflikter kan oppfattes som verdikonflikter der kriterier står mot kriterier. En part ønsker at noen kriterier skal bli oppfylt mens den annen part ønsker andre. Selv konflikten om hvem som skal spise det siste bløtkakestykket, kan oppfattes slik. As kriterie er at A skal spise det og Bs kriterie er at B skal gjøre det.

Ved å klargjøre verdiene og kriteriene er det derfor lettere å bli klar over hvor motsetningene egentlig ligger. Enten det er motsetning mellom forskjellige mennesker eller vi selv er i en valgsituasjon der forskjellige hensyn drar i forskjellige retninger.

Intuisjon

Vi har ingen god forståelse av hva intuisjon er og hvordan den virker. Det ser ut som intuisjonen er hjernens måte å raskt mobilisere mange tidligere kunnskaper og erfaringer og bruke flere tenkemåter. Mens vanlig logisk tenkning foregår lineært skritt for skritt, ser det ut som intuisjonen kan følge mange tankebaner samtidig og gjøre bruk både av logikk, analogier, assosiasjoner og følelser.

Intuisjonen synes også å kunne gi oss tilgang til informasjoner fra oss selv som vi vanligvis ikke får tak i med vanlig logisk tenkning. I etisk sammenheng kan det bety at intuisjonen kan være vårt kontaktledd til vår innerste etiske “lov”. Utfra hva vi tror på, kan dette være den etikk som ligger i våre gener, Guds lov i menneskenes hjerter eller noe annet.

Intuisjonen må trenes opp. Det er for eksempel innen fysikkfaget en utbredt oppfatning at fysikere må ha en god fysisk intuisjon. Denne må trenes opp gjennom mange års arbeide med fysikk. Tilsvarende er det på de fleste andre områder. For å ta gode intuitive beslutninger om markedsføring, strategi, behandling av mennesker eller på de fleste andre områder, må du først ha trent opp din intuisjon på disse områdene.

Hvor god er så intuisjonen i forhold til andre mer enkle logiske metoder? Daves (1988) gjengir resultatene fra en del vitenskapelige undersøkelser om hvor gode beslutninger intuisjonen gir. Et resultat er at den ofte gir dårligere beslutninger enn det beslutningstageren tror.

Daves deler den intuitive beslutningsmetode inn i to hovedgrupper. Den globale intuisjon og en mer detaljert intuisjonsmetode.

Den globale intuisjon er å ta en intuitiv beslutning på problemet i sin helhet. Dette i motsetning til en mer detaljert intuisjon der vi først finner flest mulig kriterier for beslutningen. Intuisjonen brukes til å finne disse kriteriene, til å vurdere disse og til å vektlegge dem i forhold til hverandre. Forskning viser av den detaljerte metode som regel er fullstendig overlegen den globale intuisjonsmetode.

Det finnes imidlertid også eksempler på at den globale intuisjonsmetode fungerer meget godt. I et forsøk filmet en øyebevegelsene til dyktige sjakkspillere mens de tenkte seg om. Det viste seg at de dyktigste sjakkspillerne nesten umiddelbart først så på det gode trekket. Etterpå så de rundt omkring på brettet og foretok en mer logisk og detaljert analyse av de forskjellige muligheter og deres fordeler og ulemper. Men de endte som regel opp med det trekket de først hadde sett på.

 

Valg der etikk inngår

De beslutninger der etikk inngår, tas i hovedsak på tilsvarende måte som andre beslutninger.

Det spesielle med etiske beslutninger i forhold til mange andre typer beslutninger, er at de etiske beslutningene ofte kan berøre viktige sider ved mennesket og forhold mellom menneskene. Det er derfor vanskeligere å holde seg holdningsmessig og følelsesmessig nøytral til beslutninger av etisk karakter enn til mange andre typer beslutninger.

Etiske kriterier

De etiske verdiene og de moralske normene gir oss de etiske kriteriene. Etiske verdier er for eksempel menneskets egenverdi, frihet, integritet, toleranse, nestekjærlighet, tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, solidaritet og medmenneskelighet.

Det er fire hovedmåter å vurdere en handling på ut fra etiske kriterier

– De verdier og holdninger som ligger til grunn for handlingen.

– Formålet med handlingen.

– Om handlingen er i overensstemmelse med moralske regler.

– Hvilke konsekvenser handlingen fører til.

1 Verdier og holdninger

Våre handlinger er direkte motivert av våre verdier. Vi handler for å oppfylle de verdier vi synes er positive og for å unngå de vi synes er negative.

Våre holdninger til vår arbeidsgiver, våre medarbeidere, vår egen jobb og mye annet, vil også påvirke våre valg og handlinger. Våre holdninger er knyttet direkte sammen med vår virkelighetsoppfatning og våre verdier.

Mange mener at den viktigste delen av vår etikk er vår virkelighetsoppfatning, våre verdier og holdninger, fordi det er disse som avgjør hva vi vil velge og hva vi gjør. Utfra samme tankegang kan en handling da vurderes utfra hvilke holdninger og verdier som ligger bak. Vi vil da vurdere om disse er i overensstemmelse med våre etiske kriterier eller ikke.

Hvis noen har den holdning at mennesker kan brukes og kastes som en gjenstand, så vil mange andre finne denne holdningen etisk forkastelig. De trenger ikke vurdere alle handlingene som denne holdningen kan føre til, for å vurdere holdningens forkastelighet. En slik vurdering kan være basert på tidligere erfaringer om hva slike holdninger kan føre til.

Hvis noen mener at det ene kjønn er bedre enn det andre, eller at en rase er bedre enn andre, vil de fleste ikke oppfatte dette bare som misoppfatninger av virkeligheten. De vil vurdere disse virkelighetsoppfatningene som moralsk forkastelige.

Denne måten å oppfatte etikken på kalles ofte sinnelagsetikk. Den viktigste del av etikken er da det som foregår av tanker og følelser inne i menneskets sinn. Tanken er at hvis mennesket er godt inne i seg, vil det også handle godt. Sinnelagsetikken er gjennomgått i Tillegg T1.7 og holdningsetikken i Tillegg T1.8.

2 Handlingens formål

En måte å vurdere handlingene på er å vurdere formålet med beslutningen eller handlingen.

Vi bryr oss da ikke så mye om hvilke virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som ligger bak. Hvis bare formålet med den enkelte handling er godt, så er det det viktigste, etisk sett. Formålsetikken er gjennomgått i Tillegg T1.3.

3 Etiske handlingsregler

En tredje måte å vurdere en beslutning på utfra etiske kriterier, er å vurdere de handlinger beslutningen fører til. Vi vurderer selve handlingen mot etiske kriterier for handlingen.

I arbeidslivet har vi en mengde moralske regler som går direkte på handlinger. Eksempler er:

– Du skal kun føre opp på reiseregningen de utgifter du virkelig har hatt.

– Timelistene skal føres ordentlig.

– Arbeidet skal utføres etter bedriftens kvalitetsstandard.

– Vi skal opptre høflig og respektfullt overfor hverandre.

– Avtaler skal holdes.

Tankegangen bak en slik forståelse av etikken er at det er handlingene som er det viktigste. Uansett hva slags sinnelag som ligger bak og hva slags hensikter handlingen hadde, så er det handlingen i seg selv som avgjør hva som kommer til å skje. I en slik tankegang er derfor en god handling etisk bra uansett hva som ligger bak handlingen.

Pliktetikken er gjennomgått i tillegg T1.4 og handlingsetikken i tillegg T1.6.

4 Konsekvensene

Den fjerde hovedmåte å vurdere etisk på, er å vurdere konsekvensene. Det er handlingens resultater som avgjør om handlingen er bra eller ikke. I arbeidslivet er vi ofte konsekvensorienterte, så en slik tankegang er ikke fremmed. Hvis alt er blitt bra for alle involverte, så er det lettere å se gjennom fingrene med de tvilsomme motiver eller handlinger. Hvis konsekvensen var at det gikk dårlig, vil vi i mindre grad godta tvilsomme motiver og handlinger. Gode motiver og handlinger kan også komme i et litt dårligere lys hvis konsekvensene til slutt var dårlige. Konsekvensetikken er gjennomgått i tillegg T1.2.

I praksis bruker de fleste en blanding av disse fire måtene å vurdere på utfra etiske kriterier. Vi kan noen ganger bruke en måte, andre ganger en annen måte eller en blanding.

Det viser seg ofte at mennesker vurderer egne og andres handlinger utfra forskjellige etiske teorier, (Daves, 1988). Hvis vi selv har gjort noe som kan karakteriseres som moralsk forkastelig, har vi lettere for å begrunne det utfra omstendighetene enn hvis det er andre som har gjort samme handling. Hvis det var andre, har vi lettere for å knytte handlingen til den andres personlighet og karakter.

Etisk rangordning

Alt som er galt er ikke like galt. Tilsvarende med det som er riktig. Noe kan være riktigere enn andre ting.

Vi må derfor ha en finere inndeling enn å bare dele handlinger inn i de moralske og de umoralske. I mange av de situasjonene vi kommer opp i, kan vi måtte velge mellom flere onder. Det moralsk riktige kan da være å velge den handling som er minst umoralsk. Vi kan også komme opp i situasjoner der vi må velge mellom forskjellige gode handlinger.

Vi kan bruke følgene klassifisering for å vurdere handlingen etisk sett, (Baune, 1994):

Handlingen er etisk påbudt. Du må utføre denne handlingen utfra de moralske regler som gjelder.

Du har en etisk plikt til å utføre handlingen. Du ikke nødvendigvis må absolutt, men du bør utføre den.

Handlingen er etisk valgfri. Det er en god handling moralsk sett, og det er fint om du utfører den. Men det er intet krav at du skal gjøre det.

Handlingen er etisk tillatt. Handlingen trenger ikke nødvendigvis ha noen etisk kvalitet i det hele tatt. Det kan også være en handling som isolert sett er moralsk gal, men omstendighetene gjør at du likevel kan gjøre det. Det er derfor tillatt å gjøre handlingen, men du trenger ikke gjøre den.

Handlingen er etisk frarådelig. Det er en umoralsk handling, men den er ikke verre enn at du noen ganger likevel kan gjøre det. Du bør la være, men du må ikke.

Handlingen er etisk forbudt. Dette er handlinger du absolutt ikke bør gjøre utfra de moralske reglene.

 

I følge Asheim (1993) har Ward (1976) satt opp følgene etiske normhieraki:

Regler som forbyr å ta liv.

Regler som forbyr å tilføye andre smerte (forbyr ondskap).

Regler som påbyr å hjelpe trengende og å opprettholde minimumsrettigheter (påbyr godhet).

Plikten til å skape vilkår for positiv frihet, vekst i kunnskap og skapende virksomhet.

Plikten til å hjelpe andre til å forfølge legetime mål de har satt seg.

Plikten til å maksimere kunnskap, kultur og kjærlighet.

Det kan være fornuftig å tenke gjennom hvilke etiske kriterier du bruker og vurdere viktigheten av disse. En enkel måte å gjøre det på er å bruke inndelingen i tre grupper (må, bør og kan) for de positive kriteriene og de tilsvarende tre grupper for de negative (må la være, bør la være, kan la være), jf. det som er gjennomgått i kapittel 4.1.3.

Det er også fornuftig å tenke gjennom hvor viktig de forskjellige kriteriene i samme gruppe er i forhold til hverandre og når vi kan gjøre unntak fra kriteriene.

 

Samvittigheten

Samvittigheten er en viktig hjelper i etiske valg. Samvittigheten er gjennomgått i kapittel 3.9.

En leder bør derfor avklare sitt forhold til sin egne og andres samvittighet. Hva tror du samvittigheten er? Når og i hvilken grad kan du stole på din samvittighet eller ikke?

Samvittigheten er ikke tilstrekkelig som ledesnor i lederetikken. Lederetikken har ikke bare med oss selv og vår personlige moral å gjøre. En av oppgavene til en leder er å ta hensyn til alle de berørte interessenter, spesielt sin arbeidsgiver og sine medarbeidere, jf. systemmodellen i kapittel 2.1. En leder kan derfor komme opp i situasjoner som er forskjellig fra de samvittigheten er vant til å håndtere.

Samvittigheten kan gi oss gode råd om hva våre etiske kriterier er.’

 

Følelser

Våre følelser kan ha en stor innvirkning på alle typer beslutninger, selv de som ytre sett er tatt på et rent logisk grunnlag.

Våre verdier, vår etikk og våre moralske vurderinger er i stor grad basert på våre følelser, (Johansen, 1994). Hva vi mener og tenker om forskjellige handlinger, er sterkt avhengig av hvilke følelser vi tidligere i livet har hatt til slike handlinger og deres konsekvenser. Hva vi synes er riktig og galt, avhenger sterkt av hvilke følelser det framkaller i oss.

Våre følelser er derfor en form for etiske kriterier.

Men de kan ikke brukes alene og de må brukes med sunn fornuft. Vi kan reagere spontant følelsesmessig på en handling eller dens konsekvenser før vi kjenner hele bakgrunnen. Et indiansk ordtak sier: “O store Ånd, la meg ikke dømme et annet menneske før jeg har gått 14 dager i dets mokasiner”.

Våre følelser kan også lure oss på andre måter. De situasjoner vi tidligere har opplevd, er sjelden helt de samme som de vi opplever seinere i livet. De følelsene vi får i en ny situasjon, kan derfor være mer knyttet til de tidligere opplevelsene (og være relevant for disse) enn til de vi nå står overfor. De nye situasjonene kan være forskjellige på mange måter. For noen år siden opplevde jeg i en storby i utlandet at noen lommetyver forsøkte å ta lommeboka mi. De sto tett inntil meg, smilte og pratet hyggelig, klappa meg på skuldrene osv. I min naivitet forsto jeg ikke at dette var en avledningsmanøver for å få tatt lommeboka. Dette var en så ubehagelig opplevelse at jeg i flere dager etterpå reagerte med følelsesmessig ubehag når fremmede gikk tett innpå meg, smilte, pratet hyggelig og klappet på meg (slik det var vanlig i denne kulturen). Dette skjedde også når jeg visste at de umulig kunne være lommetyver.

I dette tilfellet var det lett for meg å vite hva som ga disse følelsene som var mistilpasset i forhold til de nye situasjonene. I andre tilfeller kan disse følelsesmønstrene være framkalt av hendelser vi forlengst har glemt eller som vi i hvert fall ikke tenker på når vi er i den nye situasjonen.

Følelser er derfor viktige for våre etiske valg, men de kan ikke råde grunnen alene.