33 definisjoner av lederskap

Av Leif-Runar Forsth

 

Rosts historiske oversikt over definisjoner

Rost (1991:37) har gjennomgått hva slags definisjoner som ble brukt på “leadership” i perioden 1900 – 1979. Han undersøkte 587 bøker og artikler og fant i 221 av disse, definisjoner som han analyserte. Rost (1991:45) nevner at Bass (1981) lagde en oversikt over arbeider om lederskap skrevet i det tyvende århundre. Bass gir 4.725 referanser.

Rost (1991:47) kom til at i perioden 1900 til 1930 la definisjonene vekt på kontroll og sentralisering av makt. Rost mener at det i 1960-årene var økende oppslutning om å oppfatte lederskap som handlinger som påvirket mennesker mot felles mål. Rost (1991:57) forteller at det utover i 1970-årene var en markert økning i antallet bøker og artikler om lederskap. Hans inntrykk er at en del av litteraturen viste et skifte fra tidligere gruppeforståelser til sosialpsykologiske forståelser av atferd i organisasjoner. Et annet trekk var at det kom en del arbeider utenfor hovedstrømmen. Disse var fra statsvitenskap, sosiologi og antropologi. Rost sier at en nå ofte så at forfattere kommenterte mangelen på samsvar i definisjoner og forståelse, men at de så ignorerte problemet.

99 forfattere ga ingen definisjon av lederskap i sine arbeider. Rost har også inntrykk av at ordene “leadership” og “leder” ble brukt mer skjødelsesløst (“sloppy”). Det ble skrevet kritiske arbeider om lederskapslitteraturen, men ingen felles forståelse syntes å utvikle seg. Derimot kom nye måter å forstå fenomenet på, for eksempel i lys av utvekslingsteori.

Følgende eksempler er fra Rost (1991) (Jeg har nummerert eksemplene for å lette referansene til disse):

1. “The ablity to impress the will of the leader on those led and induce obedience, respect, loyalty and cooperation.”Moore (1927:124)

2. “The art of inducing others to do what one wants them to do.”

Bundel (1930:339)

3. “A process of mutual stimulation which, by the successful interplay of relevant individual differences, controls human energy in the pursuit of a common cause.”Pigors (1935:16)

4. “Leadership is the result of an ability to persuade or direct men, apart from the prestige or power that comes from office or other external circumstances.”Jacobs (1970:233)

5. “Leadership is the art of dealing with human nature …. It is the art of influencing a body of people by persuation or example to follow a line of action. It must never be confused with drivership – to coin a word which is the art of compelling a body of people by intimidation or force to follow a line of action.”Copeland (1942:77)

6. “The leader’s authority is spontaneously accorded him by his fellow group members, the followers. The autority of the head derives from some extra-group power which he has over the members of the group, who cannot meaningfully be called his followers.”Gibb (1954:884)

7. “Leadership is viewd as the performance of those acts which help the group achieve its objectives. Such acts may be termed group functions.

…

In principle, leadership may be performed by one or many members of the group.Cartwright and Zander (1953:538)

8. “Leadership can be defined as the process by which an agent induces a subordinate to behave in a desired manner.”Bennis (1959:259)

9. “Leadership is a position within society which is defined by the ability of the incumbent to guide and structure the collective behavior patterns of some or all of its members.”Edinger (1967:15)

10. “Leadership is a process of influence which involves an ongoing transaction between a leader and followers.”Hollander (1978:12)

Definisjonene er drøftet lenger ut i denne artikkelen.

Definisjoner i moderne lederskapsteorier

Lederskapslitteraturen har i dag et enormt omfang. I tillegg til det som er publisert direkte om lederskap, er det mange andre publikasjoner som tar for seg spesielle temaer som inngår i lederskap. Hva slags og hvilke temaer en mener det er, vil avhenge av hvilke definisjoner en bruker. Bruker en maktdefinisjoner, vil temaer som frykt, manipulasjon og kommandogiving kunne inngå. Bruker en mer gruppeprosessorienterte definisjoner, vil helt andre temaer kunne inngå.

Jeg skal derfor ikke forsøke å gi noen oversikt over moderne lederskapsteorier, ei heller et representativt utvalg. Hensikten min er å gi et inntrykk av viktige strømninger i dagens lederskapsteori i vår kultur.

De fleste som leser eller på andre måter lærer om lederskap, er verken filosofer eller lederskapsteoretikere. Det gjelder også de fleste ledere (uansett hvilken definisjon vi bruker). Hva møter et menneske som prøver å lære noe om lederskap via litteraturen eller annen opplæring? Hvilke inntrykk vil det få av hva lederskap er? Mange av de som skriver om ledere og lederskap er ikke ledere eller lederskapsteoretikere. Deres beskrivelse kan derfor gi oss et inntrykk av hvordan de oppfatter det. Stensaasen og Sletta (1983) er pedagoger og deres bok handler om “Gruppeprosesser – Læring og samarbeid i grupper.” Ett av de ti kapitlene har tittelen “Lederskap”. De gir følgende forsøk på å forklare hva lederskap går ut på, (Stensaasen og Sletta, 1983:99):

“Således later noen til å mene at lederskap dreier seg om å utøve personlig og formell makt, noen legger vekt på å vise engasjement i kontakt med andre, noen framhever at lederskap særlig går ut på å løse problem som en samhandlingsprosess, mens noen hevder at lederskap er å bidra til at gruppen beveger seg mot et mål. Vi begrenser oss til å gi disse eksemplene på ulike oppfatninger av hva lederskap er.”Sitatet gir en glimrende oppsummering av de forskjellige oppfatningene som ble presentert tidligere i artikkelen. Men hvilket inntrykk gir det leseren av hva lederskap er?

Underlid (1997) er spesialist i klinisk psykologi og har lang erfaring fra undervisning. Hans bok har tittelen “Gruppepsykologi”. Underlid (1997:227) har tydeligvis gjort en grundig undersøkelse og konkluderer med at det er syv typer standarddefinisjoner av “leiarskap”. Disse sier at lederskap er (nummereringen er min, fortsatt fra de tidligere definisjonene):

11.Den prosess som som går ut på å påvirke gruppeaktivitetene i retning av det å sette og nå mål, (Stogdill, 1950)12.Mellommenneskelig påvirkning via kommunikasjon mot mål, (Tannenbaum og Massarik, (1957).

13.Et komplekst forhold mellom lederen, den underordna, organisasjonen og det sosiale, økonomiske og politiske miljøet, (McGregor, 1960).

14.En påvirkerelasjon mellom personer som er avhengige av hverandre for å nå felles mål, (Hollander og Julian, 1969)

15.Utøve autoritet og ta avgjørelser, (Dublin 1961/1951).

16.De spesielle handlinger som lederen engasjerer seg i ved samordning av gruppemedlemmene, (Fiedler, 1967).

17.Innvirkning utover det som følger av organisasjonens rutiner og direktiv, (Katz og Kahn, 1978/1966).

Underlid (1997:227) mener at det tross de store forskjellene, er en viss fellesnevner:

“Leiarskap vert oppfatta som ein påverknadsprosess i forhold til eit mål.”Underlid (1997:227) mener at “Det er vanskeleg å få auge på ei tilsvarande samforståing når det gjeld synet på kva ein leiar er.”

Dette er vel også en god oppsummering av det inntrykk som kan møte en i lederskapsteorien.

Så til Pulitzerprisvinneren Burns (1979) hvis bok “Leadership” regnes som et standardverk. Burns (1979:2) skriver:

“Leadership is one of the most observed and least understood phenomena on earth.”Han definerer lederskap slik, (Burns, 1979:19) (for å lette referansene, har jeg fortsatt nummereringene etter Underlids definisjoner):

18. “I define leadership as leaders inducing followers to act for certain goals that represent the values and the motivations – the wants and needs, the aspiration and expectations – of both leaders and followers.”Burns (1979:49) mener at en kan finne lederskap også hos dyr. Han gir eksempler med sjimpanser og til og med bier. Rigide hierarkier blant dyr mener han ikke er lederskap, de er til hinder for lederskap. Burns (1979:3) mener at ikke alle “ledere” er ledere. Hovedeksemplet er Hitler som han mener var en tyrann, og “A leader and a tyrant are polar opposites.” Burns (1979:439) mener også at “Leadership mobilizes, naked power coerces.” Lenin og Mao regnes imidlertid, (Burns, 1979:137) som ledere. Han legger vekt på lederskapets moralske fundament og mener, ( Burns 1979:5), at bare de handlinger fra lederne som hjelper til å frigjøre menneskelig potensial, er legitime. Burns (1979:443) syn på hva lederskap bør være, kommer godt fram i utsagnet:

” … if top leaders help make their followers into leaders. Only by standing on their shoulders can true greatness in leadership be achieved.”Rost (1991) som har gitt en oversikt over forskjellige definisjoner av lederskap som er brukt opp gjennom forrige århundre, kommer selv fram til følgende definisjon, (Rost, 1991:102):

19. “Leadership is an influence relationship among leaders and followers who intend real changes that reflect their mutual purposes.”Rost (1991:128) mener at en del av forvirringene innen lederskapsteoriene skyldes at mange blander “leadership” og “management” og ofte bruker disse som synonyme begreper. Rost (1991:179) siterer Barnard (1948:80) om at “Leadership has been the subject of an extraordinary amount of dogmatically stated nonsense” og mener at dette i enda større grad er tilfellet i dag enn i 1948. Rost (1991:145) definerer management som en spesiell type lederskap:

20. “Management is an authority relationship between at least one manager and one subordinate who coordinate their activities to produce and sell particular goods and/or services.”Et annet sted går Rost (1991:156) lenger. Der mener han at hvis prosessene er basert på makt og tvang, kan det ikke lenger kalles lederskap. Skillene, (Rost 1991:149), mellom lederskap og management blir da at lederskap er basert på innflytelse, mens management er basert på makt. Ledere har noen som følger dem (followers), mens managere har underordnede. Rost mener at hensikten med lederskap er å få til virkelige endringer, mens hensikten med management er å produsere og selge varer og tjenester. Lederskap reflekterer felles hensikter og interesser, mens managements er gitt av bedriftens interesse av å produsere og selge.

Peter E. Drucker er antagelig en av tidens mest anerkjente forfattere innen lederskap. Han er stifter av “The Drucker Foundation.” Drucker (1996:xii) mener at:

21. “The only definition of a leader is someone who has followers.”Ifølge Drucker kan det være mange typer ledere. Profeter og tenkere som har mennesker som følger dem, er ledere. Han mener videre at “Leadership is not rank, privileges, titles, or money. It is responsibility”.

Så til en av de fremste norske teoretikerne på området lederskap. Grøholt (1981:18) mener at ledelse er en funksjon som han definerer slik:

22. “Med ledelse mener vi målrettet, problemløsende samvirke.”Han definerer også hva en leder er, (Grøholt, 1981:17):

23. “En leder er en overordnet person som får arbeid utført gjennom andre”.I Grøholt (1984) går han videre i sin prosessforståelse av ledelse og mener at kjernen verken er rollene, sak eller person, men selve ledelsesprosessen. Grøholt gir ikke her noen egen definisjon, men slutter seg til den “danske professor Erik Johnsen” som definerer slik, (Grøholt, 1984:12):

24. Ledelse er målrettet, problemløsende samspill som foregår på en aktiv og bevisst måte.”Grøholt er opptatt av profesjonalitet også for ledere og gir sin oppfatning av hva det er, (Grøholt, 1984:15):

25. “Slik forstått er profesjonell ledelse å bevisstgjøre de ledelsesmodeller/teorier hver av oss anvender for samspill i bedriften, samt bevisst og aktiv utøvelse og utvikling av disse modellene.”Seinere har Grøholt (1993:3) gått over til en annen type definisjon:

26. “Leadership is to create meaningful interaction.”Alle forfattere har selvsagt sine menneskesyn og og sine oppfatninger av virkeligheten som deres lederteorier er uttrykk for. Noen sier klart hva det. Grøholt er blant de mer presise, og i etterordet i Grøholt (1984:119) sier han at hans teori er basert på et dypere menneskesyn. Han mener at mennesket ikke er den ytre verden, sine tanker eller følelser. Mennesket er noe som søker sin virkeliggjøring gjennom alt dette. Det skjer gjennom bevisstgjøring. Ut fra en slik tankegang konkluderer han, (Grøholt, 1984:119):

27. “Ledelse er å åpne for dette hos hverandre ut fra vår virkelighet eller for å si det med andre ord – åpne for menneskelig vekst hos hverandre.”Burns (1979:462) avslutter sin bok med følgende setning:

“That people can be lifted into their better selves is the secret of transforming leadership and the moral and practical theme of this work.”En klar stillingstaking til verdier og overordnede mål, finner vi i religiøst baserte lederskapsteorier, i vår kultur først og fremst kristne. Jørgensen (1991:6) mener at det vi trenger er ledere som med visjoner og perspektiver går foran og viser vei. Disse skal appellere til andre menneskers hjerter. Slike ledere skal være “Guds forvandlingsagenter”, (Jørgensen, 1991:13). Ford (1991:11) mener at Jesus var “the greatest leader in the history of the world” og at han som menneske var en modell også for ledere. Fords bok tar for seg forskjellige sider ved Jesus, lederskap, tydeligvis inspirert av en del moderne lederskapsteorier. Ford (1991) beskriver lederen som “Son, Strategist, Seeker, Seer, Strong one, Servant, Shepherd-maker”. Ford (1991:22) slutter seg til Burns (1979) ideer om “transformational leadership”, men mener at den samme type dynamikk både kan føre til det gode som det onde. Ford (1991:300) sier at målet er at Jesus lederskap en gang skal bli reprodusert (i den grad det er mulig i denne verden) på alle områder av livet. Thomas (1999) antyder med sin boks tittel, “Future leader”, at han mener at framtidens ledere bør basere seg på bibelske modeller. Men å være kristen er ikke nok. Thomas (1999:125) mener at mange kristne ledere mislykkes fordi de baserer seg på ønsketenkning og fornekting av virkeligheten. Han mener at ledernes indre er av stor viktighet, men de må også lære å forholde seg til den ytre virkelighet. Det er ledernes innvirkning på andre mennesker som “is the only way in which it is possible to sort out the Hitlers from the Teresas.”

Mange suksessfulle ledere har også skrevet bøker der de kommer med sine meninger om lederskap. Hva mener så disse praktikerne? Målt i tjente penger er vel J. Paul Getty en av de mest suksessfulle ledere i det forrige århundret. Getty (1983:50) sier:

28. “Generelt kan bedriftsledelse defineres som kunsten å lede menneskelige aktiviteter for å gjennomføre bedriftens strategier og nå dens målsetninger.”Getty (1983:54) mener at lederens hovedoppgave er å rettlede arbeidet til de underordnede. Den beste måten å gjøre det på, er å gå foran som et godt eksempel. En annen praktiker, Jensen (1983:25), mener at det som karakteriserer en virkelig leder er at det må være noen som følger lederen frivillig. Lederen må kunne gå foran og vise hvordan mål og ønsker oppfylles.

Det britiske Institute of Management som organiserer ledere har laget sine “Code of Conduct and Guides to Professional Management Practice”. De legger vekt på at en profesjonell leder skal ha tilsvarende krav til sin profesjonalitet som leder, som andre profesjoner. De sier:

“A professional man or woman is one who justifiably claims to provide an expert service of value to society, and who accepts the duties entailed by that claim; including:The attainment and maintenance of high standards of education, training and practical judgement, and

honoring the special trust reposed by clients, employers, colleagues, and the general public.”

 

Hva ligger så i de forskjellige typer definisjoner?

Definisjon 1 legger vekt på at lederen skal presse sin vilje på de ledede og oppnå lydighet. Også definisjon 2 legger vekt på at lederskap er å få andre til å gjøre det en vil. En liknende tankegang finner vi i definisjon 8. De springende punktene er her lederens “vilje” og “lydighet”.

Ifølge definisjon 4 er det ikke lederskap å bruke makt for å presse på sin vilje, men det er overtalelse og inspirasjon som karakteriserer lederskap. Også definisjon 5 gjør dette skillet. Her reserveres ordet “leadership” til kunsten å påvirke mennesker via overtalelse eller eget eksempel, mens maktutøverne ikke engang kan kalles ledere, ordet “drivership” innføres. Et liknende skille gjøres i definisjon 6, mellom “leader” og “head”. Her legges vekt på at de ledede følger lederen spontant, makten kan ikke komme fra en ytre autoritet. På tilsvarende vis skiller definisjon 20 mellom “leadership” og “management”.

Ifølge definisjon 5 er ikke lederskap at en person leder de øvrige. Her er lederskap en prosess med gjensidig påvirking. Definisjon 7 sier klart at enhver i en gruppe kan utøve lederskapet. Lederskap er her de handlinger som hjelper gruppen å nå sine mål. Også definisjon 10 har en prosessforståelse. Det er en som er leder, men påvirkningene kan gå begge veier. Alle de definisjonstyper som Underlid (1997:227) har identifisert (definisjon 11 til 17), har fellesnevneren at lederskap er en påvirkningsprosess i forhold til mål.

I definisjon 18 er det en som er leder. Men definisjonen går lenger i forhold til de lededes interesser. Lederskap er her å få handlinger som er rettet mot felles mål som er uttrykk også for de lededes verdier, behov og ønsker. Ifølge definisjon 19 er det ikke nok at lederen og de ledede handler ut fra felles interesser, hensikten må være “real changes” (virkelige endringer). Definisjon 27 krever at endringene er menneskelig vekst.

Definisjon 9 avviker fra de øvrige på en annen måte. Her knyttes lederskapet direkte til en posisjon som gir innehaveren mulighet til å påvirke andres handlinger.

Definisjon 21 er en slags minimaldefinisjon, en leder er en som har noen som følger.

Vi ser at definisjonene er svært forskjellige. Lederskap kan defineres via en posisjon, som egenskaper hos en person, som en atferd, som påvirkning eller som gjensidige prosesser. Definisjonene er såpass forskjellige at vi kan spørre om de beskriver samme fenomen. Det er åpenbart at de i det minste ser på fenomenet fra helt forskjellige ståsteder.

Eksemplene antyder også at definisjonene kan påvirkes av verdimessige og ideologiske faktorer. I de autoritære ideologier som blomstret i 1930-årene, hadde makten en større plass enn i mer demokratisk funderte teorier. Troen på de store menn, jf. perioden 1841 – 1904 i Jørgensens (1991) oversikt og seinere om ledernes spesielle egenskaper/karaktertrekk (perioden 1904 -1948), hadde også klare forbindelseslinjer til tankemessige og ideologiske strømninger i tiden. Vanebos (1983) behandling antyder også at oppfatningene av lederskap har vært påvirket av vitenskapelige strømninger i tiden.

De mer normative definisjonene kan da ivaretas ved at en setter på et ekstra ord, for eksempel “god”. Da kan en definere “god leder” ut fra de verdimessige og metafysiske antagelser en bruker, for eksempel som:

29. “En god leder er en som via andre skaper målrettede resultater for sin bedrift.”eller

31. “En god leder er en som bidrar til utvikling og vekst hos sine medarbeidere.”Jeg selv, Forsth (2002), har følgende forslag til definisjoner:

32. “Lederskap er at et eller flere mennesker (den/de ledede) frivillig lar seg påvirke til innsats mot bevisste mål av en eller flere andre personer (lederen/lederne).”33. Godt lederskap krever i tillegg at målene er delte mål for den/de som leder og den/de ledede og at disse målene, direkte eller instrumentelt, er uttrykk for menneskets mål av materiell, sosial og/eller mer åndelig karakter. Dvs. mål som de fleste mennesker har.

 

Litteratur

Artikkelen er basert på:

Leif-Runar Forsth: Hva er lederskap? og Hva er godt lederskap?, Hovedoppgave i filosofi, Universitetet i Oslo, 2002

Referansene er tatt fra denne.