Filosofi i moderne lederskapsteori
Av Leif-Runar Forsth
Filosofi i lederskapsteoriene
Mye av vår tankegang er basert på tidligere tiders filosofer og deres verker. Det meste av denne pårvirkning er ikke alltid direkte synlig. Men hvordan kommer filosofien til syne i dagens lederskapsteori? Det skal vi se på i denne artikkelen. Vi skal ikke gi noe representativt inntrykk av filosofenes plass i moderne lederskapslitteratur, bare noen smakebiter som illustrerer hvordan de kommer med.
Filosofenes plass i moderne lederskapsteori
Platon har en god plass hos mange lederskapsteoretikere. Burns (1979) nevner Platon på åtte forskjellige steder i sin bok. Han siterer Platon flere steder; lignelsen om kapteinen, (Burns, 1979:23 ), og om behov, (Burns, 1979:29 ), og gjengir noen av hans tanker andre steder; om oppdragelse av ledere m.m., (Burns, 1979:2), blandet lederskap, (Burns, 1979:151) og koblingen mellom moral og politisk utdannelse, (Burns, 1979:450). Burns (1979) nevner også Aristoteles noen ganger.
Ford (1991:230) gjengir Aristoteles’ tanker fra “Retorikken” om hva som skal til for å overbevise.
Sun Tzu blir ofte nevnt i moderne litteratur om lederskapsstrategi. Eksempler er Mintzberg og Quinn (1991:6), Mintzberg et. al. (1999:86), Ohmae (1991:62) og Roos et. al. (1996:31). . Ofte nevnes bare hans navn, men det hender også at noen av hans prinsipper tas med, for eksempel hos Ohmae (1991:62) der han mener at suksessen til Nintendos’ dataspillmaskin er et eksempel som illustrerer Sun Tzu:
Machiavelli er også ofte nevnt i strategi-litteraturen. Eksempler er Burns (1979:444), Mintzberg og Quinn (1991:6), Wagner (1995:120) og Scholes (1997:478). Også for Machiavelli nevnes ofte bare hans navn. Johnson og Scholes (1997:478) bringer en hel side med direkte sitat fra Fyrsten. Burns (1979:444) drøfter noen av synspunktene fra “Fyrsten”. Han mener at boka
Wagner (1995:120) diskuterer Lao Tzu kontra Machiavelli sett i lys av kravene fra moderne lederskap. Hun mener at de nye interessentmodellene (stakeholders) ikke kan fungere basert på den mangel på tillit som preger Machiavellis lederskapsteori. Hun konkluderer også:
Også Pinchot (1996:25) tar utgangspunkt i Lao Tzu i sin artikkel “Creating Organizations with Many Leaders”. Han mener at en leders sentrale rolle blir å bidra til organisasjonens kultur slik at en “make freedom work and that create a freer society within the organization.” Pinchot (1996:25) sier videre:
Også Covey (1996:153) mener av vi er inne i et paradigmeskifte i lederskap der “pathfinding, alignment, and empowering – represent a paradigm that is different in kind from traditional management thinking.”
Hausman (1987:380) tar opp et spesielt område innen lederskap; kreativitet. Artikkelen heter “Philosophical Perspectives on the Study of Creativity”. Han mener at det er mye uklarhet omkring bruken av begrepene. Hausman (1987:388) kommer også til:
Også andre har tatt opp kreativitet. Magyari-Beck (1994:204) mener at den tradisjonelle vitenskapelige metodologi ikke passer for studiet av kreativitet. Dette gjelder spesielt på det ontologiske og epistemologiske plan. Hans artikkel førte til motreaksjoner, bl.a. fra Amabile (1994). Men også hun mente at det fantes problemer, (Amabile, 1994:245):
Filosofiske spørsmål i lederskapsteoriene
Vi skal her gi noen eksempler på hvordan filosofiske spørsmål dukker opp i lederskapslitteraturen som en konsekvens av den diskusjon som føres. Igjen er målet å gi et inntrykk, ikke noen representativ gjennomgang.
Grøholt (1981:25) drøfter bedriftene og individenes mål og kommer til:
Jagoe (1987:4) mener at “a statment of philosophy” i en bedrift er en forpliktelse bedriften gjør overfor seg selv for å lykkes med det den holder på med. Forpliktelsen skal slå fast “the corporation’s beliefs” og sette mønsteret for hvordan beslutninger skal tas.
Jensen (1985:32) er opptatt av at lederen må skaffe seg innsikt i seg selv. Han har laget et spørreskjema til selvanalyse der han bl.a. anbefaler at en stiller seg selv spørsmål som: “Hvem er jeg?” “Hva søker jeg etter i livet?” “Hva ved livet er jeg mest glad i?” “Hvorfor skulle et annet menneske elske meg?” “Tror jeg på et liv etter døden?” På siste side i sin bok skriver Jensen (1985:139):
Torpe og Kobayashi (1984) mener i sin bok “Den tredje veien – for bedre ledelse” at de vanlige ledelsesformene, spesielt den autoritære ledelse, ikke virker godt og anbefaler “en ny måte å lede på”. Deres “tredje vei” er den kreative team-organisasjon. Torpe og Kobayashi (1984:94) sier at “Målet for team-organisasjonen er menneskelig utvikling, harmoni mellom mennesker som arbeider sammen, og begynnelsen på en ny “kultur” basert på en rekke uskrevne lover og regler.”
Mange forfattere tar opp hvilke ferdigheter og egenskaper de mener bør prege framtidas ledere. Noen eksempler er: Handy (1996:8) mener at det er viktig å kombinere tre attributter: “A belief in oneself, A passion for the job and A love for people”. Baton (1997:254) setter opp “nine attributes: Values, Vision, Perspective, Communication, Strategy, Descisions, Knowledge, People and Self.” Alexander and Wilson (1997:287) gir sine “Five vital Capabilities: Heightened self-awareness, The habit of inviting feedback, A thirst for learning, Work-life integration and Respect for differences in others.”
Litteratur
I denne artikklen har jeg brukt følgende litteratur:
Alexander, J., Wilson, M.S.: Leading Across Cultures – Five Vital Capabilities, side 287-294. I Hesselbein et. al. (1997)
Burns, J. MacGregor.: Leadership, Harper Torchbooks, New York, 1979
Cock, C.: Thinking Creatively About Creativity: What Can We Learn From Recent Developments in the Philosophy of Science? Creativity and Innovation Management, Vol. 5, Nr. 3, September 1996. Blackwell Publishers Ltd., MA, USA, 1996
Covey, S.R.: Three Roles of the Leader in the New Paradigm, side 149-159. I Hesselbein m.fl. (1996)
Ford, L.: Transforming Leadership, InterVarsity Press, Illinois, USA, 1991
Grøholt, P.: Ledelse i åttiårene, Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo, 1981
Grøholt, P.: Bevisst ledelse, Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo, 1984
Grøholt, P.: Leadership as Meaning Making in Collective Experience, In a letter commenting Drath/Paulus, Oslo, 1993
Handy, C.: The New Language of Organizing and Its Implications for Leaders. I Hesselbein m.fl. (1996)
Handy, C.: Unimagined Futures. I Hesselbein m.fl. (1997)
Hausman, C.R.: Philosophical Perspectives on the Study of Creativity, side 380 – 389. I Isaksen (1987)
Hesselbein F., Goldsmith, M., Beckhard, R. (Ed.): The Leader of the Future, Jossey-Bass, San Francisco, USA, 1996
Hesselbein, F., Goldsmith, M., Beckard, R. (Ed.): The Organization of the Future, Jossey-Bass Publishers, San Francisco, USA, 1997
Jagoe, A.L.: The Winning Corporation, Acropolis Books Ltd., Washington, USA, 1987
Jensen, H.: Hvordan du blir sjef – og fortsetter å være det, Dreyers Forlag A/S, Oslo, 1985
McGregor, D.: Mennesket og bedriften, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1972
Mintzberg et. al. (1999: 86),
Mintzberg, H. og Quinn, J.B.: The Strategy Process, Prentice-Hall International, Inc., USA, 1991
Mintzberg, H., Ahlstrand, B., Lampel, J.: Strategy Safari, Prentice Hall, London, 1998
Naisbitt, J. og Aburdene, P.: Trender mot år 2000, J.W. Cappelens forlag A/S, Oslo, 1990
Peters, T.: Glem tradisjonene! Hjemmets Bokforlag, Oslo, 1993
Pinchot, G.: Creating Organizations with Many Leaders, side 25-39. I Hesselbein et. al. (1996)
Roos, G., von Krogh, G., Roos, J.: Innføring i Strategi, Fagbokforlaget, Bergen, 1996
Rost, J.C.: Leadership For The Twenty-first Century, Praeger Publishers, New York, 1991
Torpe, H., Kobayashi, S.: Den tredje veien, Universitetsforlaget, Oslo, 1983
Wagner, C.K.: Would you Want Machiavelli as your CEO? The Implications of Autocratic versus Empowering Leadership Styles to Innovation. Creativity and Innovation Management, Vol. 4, Nr. 2, June 1995. Blacwell Publishers Ltd., MA, USA, 1995