Lederskap i dagligspråket
Av Leif-Runar Forsth
Våre oppfatninger av ordene
Vi har alle oppfatninger av ordene lede, leder, ledelse og lederskap
Vi har alle nok forståelse av ordet @ lede@ og dets avledninger som @ leder@ , @ ledelse@ og @ lederskap@ til å få mening i utsagn som:
3.Torsdag 2. august 1934 ble Hitler utnevnt til fører og rikskansler og overtok også ledelsen av Tysklands væpnede styrker. Hitler var nå i realiteten eneveldig leder av det tyske tredje riket.
4.Abel og Bente kjempet om lederposisjonen i den lille vennekretsen.
5.Hennes dans ledet mine tanker inn på en hendelse i min ungdom.
6.En drøm ledet Kekule fram til oppdagelsen av benzens ringstruktur.
7.Revesporene ledet oss fram til revens hi.
8.Med sine nye kolleksjon har Ariane etablert seg som leder av årets mote.
9.Biene leder hverandre fra kuben til matdepotene de finner ved hjelp av signaler med vingene.
10. Den gamle hunnen Gabrielle var leder av ulveflokken.
Utsagnene viser at ordet @ lede@ og dets avledninger kan brukes i mange forskjellige sammenhenger og på forskjellige måter. Holder vi oss til menneskelige grupper og organisasjoner kan ordet også brukes slik:
13.Sersjant Hansen ledet stormangrepet på den fiendtlige panservognen.
14.Hvem blir den nye lederen i Norsk Hydro?
15.Vår bedrift har en flat struktur der den eneste formelle leder er en administrerende direktør. For øvrig ledes prosjektene av prosessledere.
16.Markedsføringssjefen, produksjonssjefen, regnskapssjefen og personalsjefen er ledere for hver sin avdeling og de rapporterer alle til daglig leder.
17.Vi finner ledere i de fleste organisasjoner som for eksempel idrettslag, bedrifter, kommuner, stiftelser, musikkorps, bridgeklubber og speidertropper.
Hva er felles i disse sytten utsagnene? Hva sier de oss om hva @ lede@ og de avledede ordene betegner? Vi skal drøfte dette ved hjelp av de åtte dimensjonene som er forklart i en annen artikkel på denne hjemmesiden.
Dagligspråket og lederskapets dimensjoner
1 Stilling – prosess
Eksempel 3 med Hitler, 11 med Petersen, 14 med Hydro og 15,16 og 17 med organisasjoner, viser at det er vanlig å knytte ordet “leder” til en stilling. Selv om prosesstankegangen er vanlig i lederskapslitteraturen, er den ikke like utbredt blant lekfolk. Det er tilsvarende som på andre områder der prosesstankegangen har fått fotfeste, for eksempel innen kvalitet.
Eksempel 1 med King og 2 med Gandhi viser imidlertid at lekfolk også bruker ordet leder i en annen betydning enn en stilling i en organisasjon. Her ligger til grunn en mer prosessforståelse (selv om denne ikke nødvendigvis er artikulert). King og Gandhi har ledet mennesker ikke ved at de har hatt en bestemt stilling i en organisasjon de ledede har vært med i, men ved at de har påvirket og framkalt prosesser inne i eller mellom mennesker.
Konklusjonen er at posisjonsforståelsen er vanlig blant lekfolk, men at det også finnes prosessforståelse.
2 Frivillighet – tvang
Eksempel 1 med King og 2 med Gandhi viser at det finnes en klar oppfatning av at lederskap kan være frivillig. Mange vil vel oppfatte eksempel 3 med Hitler som lederskap under tvang (selv om mange også fulgte ham frivillig). I en vennekrets (eksempel 4) er vel lederskapet oftest av frivillig karakter. Organisasjonseksemplene 11 til 17 kan vel ofte være uttrykk for begge deler. Ledere i arbeidslivet må følges av de ansatte (i hvert fall delvis) om det er frivillig eller ikke. I frivillige organisasjoner (eksempel 17) kreves det mer frivillighet før medlemmene følger en leder.
Jeg antar at de fleste lekfolk oppfatter både tvunget lederskap og frivillig som lederskap. Mange kan nok akseptere utsagn som “virkelige ledere følges frivillig”, men mener likevel at det er lederskap også når det er snakk om tvang.
3 Ensidig lederskap – gjensidig påvirkning
Eksempel 13 med sersjanten som leder et angrep er et karakteristisk eksempel på ensidig lederskap. Eksempel 1 med King og 2 med Gandhi er en helt annen type ensidig lederskap. Organisasjonseksemplene 11, 15, 16 og 17 er også alle eksempler på ensidig lederskap. I disse tilfellene kan vi også tenke oss mer gjensidig lederskap, spesielt i organisasjoner som har ledergrupper eller styrer. Det kollektive lederskap i barnehager (eksempel 12) er et eksempel på gjensidig påvirkende lederskap.
Vi konkluderer derfor med at lekfolk kan mene at lederskap kan være både ensidig og gjensidig.
4 Styrende – reagerende
De fleste eksemplene er eksempler på styrende lederskap selv om de også kan ha reagerende elementer i seg. Reven som med sine spor ledet jegerne fram mot hiet (eksempel 7) er også et eksempel på styrende lederskap. Men jegeren som leder et jaktlag ved å følge sporene, er et eksempel på reagerende lederskap.
I populærlitteraturen framstilles ledere ofte som aktive mennesker som tar styring. Mange har vel også opplevd ledere som ikke tar styring, men som bare forsøker å tilpasse seg. Det reagerende lederskap er derfor også kjent. Men mange vil nok i slike tilfeller mene at en slik reagerende leder ikke utøver sitt lederskap.
Jeg vil anta at lekfolk ofte heller mot den styrende oppfatningen av lederskap.
5 Bedriftens mål – felles mål
Eksempel 1 King og 2 Gandhi er eksempel på lederskap mot felles mål. Det er i hovedsak de som deler disse ledernes mål som følger dem. Eksempel 12 med barnehagen er også eksempel på lederskap med kollektive mål. Eksempel 9 med biene er også uttrykk for felles mål.
I eksempel 7 har reven og jegerne helt forskjellige mål. Hitler i eksempel 3 er en leder som kan lede i tråd med eller mot målene til de ledede. Når det gjelder bedriftseksemplene, vil det nok være delte meninger om lederne arbeider mot felles mål eller ikke. Noen mål, som bedriftens mål, vil være felles, mens lederens opsjons- eller “fallskjerm” avtaler ikke vil være det.
Mange bedrifter har i dag verdigrunnlag som klart uttrykker at den også har de ansattes velvære og utvikling som mål. Arbeidsmiljøloven sier også noe om dette. Men mange arbeidstakerne opplever vel at deres arbeidsgiver ikke ivaretar dem.
Jeg konkluderer med at lekfolk antagelig oppfatter at lederskap både kan være mot bedriftens egne særmål og mot felles mål.
6 Bare materielle – også sosiale og åndelige mål
At en bedrift bør tjene penger, er de fleste enige om. Men som det går klart fram i de fleste bedrifters uttalelser om seg selv, så er det en vanlig oppfatning at de fleste bedrifters mål ikke først og fremst er å tjene penger. I dag har mange bedrifter som mål også å skape gode sosiale forhold blant de ansatte og mange ønsker også å bidra til deres faglige og personlige utvikling.
Men i mange bedrifter har vel fremdeles de materielle mål høy prioritet både blant eierne, lederne og de øvrige ansatte.
Jeg konkluderer at det blant lekfolk er oppfatninger både av at lederskap skal fremme materielle mål og andre mål.
7 Deskriptivt – normativt
Alle utsagnene i eksemplene er i utgangspunktet deskriptive. Enkelte kan likevel ha et visst normativt innhold da de kan være mer uttrykk for ønsker enn en beskrivelse av de faktiske forhold. Dette gjelder eksempel 12 med det kollektive lederskap og kan også gjelde eksempel 15 med den flate strukturen.
De fleste som blir spurt om å forklare hva lederskap er, vil nok forsøke å gi en deskriptiv forklaring. Samtidig ville nok mange, kanskje de fleste, antagelig gi en mer normativ forklaring hvis de tror at de kan påvirke mottakerens lederskap.
Dagligspråket kan derfor inneholde både deskriptiv og normativ bruk av begrepene.
8 Indre egenskaper – ytre instrumentelle teknikker
Eksemplene tar ikke direkte stilling til denne dimensjonen. De beskriver lederskap mer via atferd. Men i eksempel 2 med Gandhi er det ikke bare hans atferd i seg selv som har vært ledende, det er også de indre egenskaper vi forbinder med denne.
Lekfolk er nok ofte beviset på at lederens indre egenskaper er av betydning. De er neppe like bevisste på de instrumentelle teknikker i lederskapet. Dette kan imidlertid skyldes at slike teknikker er mer kjent for fagfolk. Lekfolks oppfatninger av betydningen av lederes atferd, kan også forstås som at de oppfatter lederskapet til ikke bare å ha
med lederens indre å gjøre.
Intuisjonene gir derfor støtte til begge “endepunktene” i denne dimensjonen.
Dagligspråkets oppfatning av lederskap
Hva forstår folk flest med begrepet “lede” og de avledede ord? Mange vil nok knytte ordet “lede” til det å bestemme over andre eller hva de skal gjøre. Men eksemplene over viser at begrepet også brukes på mange andre måter. Det ligger nær opp til den opprinnelige gammelnorske betydning om å “sette i bevegelse, føre, følge”.
Hva forstår folk så med begrepet “leder”. Det er neppe noen tvil om at i arbeidslivssammenheng vil de fleste vil knytte ordet “leder” til en posisjon i organisasjonen, vanligvis en posisjon der innehaveren har underordnede. Men eksemplene viser at også her brukes begrepet på mange forskjellige måter.
De eneste definisjonene som vil dekke alle de dagligdagse måtene å bruke ordet på, vil være minimaldefinisjoner a la Drucker (1996:xii):
Litteratur
Artikkelen er basert på:
Leif-Runar Forsth: Hva er lederskap? og Hva er godt lederskap?, Hovedoppgave i filosofi, Universitetet i Oslo, 2002
Referansene er tatt fra denne.