Lykkens veier?

Av Leif-Runar Forsth

Alle mennesker søker lykken. I tusenvis av år har mennesket stilt spørsmålene: Hva er lykke? Hvordan bli lykkelig? Filosofier og religioner har gitt sine svar. Moderne forskning har også kastet seg over disse spørsmålene. Og gitt sine svar. Noen av svarene vil vi gjenkjenne som selvfølgeligheter. Andre kan kanskje overraske.

Lykken har sin egen verdi

Vår store filosof Aristoteles mente at alle mennesker søkte etter mange former for opplevelser og ting. Men det var ikke opplevelsen eller tingen i seg selv, vi søkte etter. Det vi søkte, var den indre opplevelse den førte med seg, den indre glede eller tilfredsstillelse. Aristoteles mente at det eneste mennesket søkte som hadde sin verdi i seg selv, var lykken. Alt det andre var måter å oppnå lykke på. Aristoteles’ oppskrift for å oppleve lykke, var å leve livet på en god måte, som et godt og rettferdig menneske.

 

Større rikdom – men ikke større lykke

I vår del av verden har vi blitt stadig rikere. Men det ser ikke ut til at vi er blitt særlig mer lykkelige av den grunn. Norge er et av verdens rikeste land. Likevel er psykiske problemer svært utbredt, selv blant barn. Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant unge mennesker. Vi har et av verdens beste sosiale systemer. Likevel er mange mennesker ensomme. Vi vil at ”alle skal med”. Likevel faller mange unge ut av skolen og mange barn og unge har ikke råd til å være med på aktiviteter sammen med jevnaldrende. Mange mennesker har ikke råd til skikkelig tannbehandling. Tilsvarende problemer er funnet i andre rike land. Så oppskriften på å få det bedre, kan ikke være økt produksjon, økt nasjonalprodukt og mer rikdom.

Dette har ført til en en stor forskningsinnsats for å finne ut hva lykke er og hva som kan gjøre det enkelte menneske, grupper og hele nasjoner mer lykkelige. En av de nye mulighetene som er dukket opp for forskerne, er at det i dag er mulig å finne ut hva som skjer i hjernen på folk (med hjerneskanning) når de har opplevelser av lykke. Nettstedet www.worlddatabaseofhappiness.eur.nl er laget for å gjøre forskningen om lykke kjent for flest mulig. Ideen bak denne databasen er at vi må vite mer om betingelsene for lykke, for å kunne gjøre de endringene som er nødvendige i vårt og andre samfunn. Det finnes i dag mange bøker om lykke. En god bok på norsk er Stefan Kleins ”Lykkeformelen” (selv om mye forskning har skjedd etter at den kom ut).

Jeg skal derfor dele mine refleksjoner om hva som er av betydning for lykke.

 

Hjernens nytelser

Det er vanskelig å gi en presis definisjon av hva lykke er. Men lykke har i alle fall med indre stemninger eller opplevelser å gjøre. Vi vil ofte knytte ordet lykke til andre ord som indre ro, tilfredshet, glede eller nytelse.

Moderne hjerneforskning viser at mange deler av hjernen kan være involvert, og mange slags hjerneprosesser kan oppleves som lykke. Det ser ut til at lykke kan være flere forskjellige ting. En form for lykke kan komme fra sanselige nytelser. Vi nyter å sitte i solens varme, å spise en sjokolade eller å drikke vann når vi er tørste. En annen form for lykke er sosial. Voksne mennesker kan få lykkefølelser i hjernen av å se et babyansikt. Denne reaksjonen skjer på et tidels sekund. Noe som viser at det er en medfødt sosial lykkeegenskap. Sosial lykke kan også komme i samvær med andre mennesker. Følelser som kjærlighet, omtanke, omsorg og takknemlighet kan også oppleves som lykke. Det gjør også religiøse opplevelser. Andre former for lykkefølelse kan komme fra tilegnelse av kunnskap, fra mestring og fra å nå mål en har satt seg. En av de viktigste kildene til lykke er opplevelse av at en er fornøyd med det livet en har. Den tibetanske åndelige leder Dalai Lama sa at han regnet seg som lykkelig hvis han opplevde glede minst en gang om dagen.

Denne nye forståelsen av hjerneprosessene forklarer også tidligere tiders diskusjoner om ”høyere” og ”lavere” former for lykke. De lave var da de rent sanselige opplevelser, mens de høyere var mer åndelige utfordringer og mestringer, og de høyeste var gleden og tilfredsheten ved å gjøre godt mot andre mennesker.

 

Medfødt disposisjon og opptrente ferdigheter

Vi har et lykkenivå som vi ofte kommer tilbake til. Vi kan i en kort tid bli svært lykkelige hvis vi opplever noe fint, for eksempel å vinne i Lotto eller at Vålerenga vinner fotballcupen. Og vi kan få et sterkt fall i lykken ved å bli utsatt for en ulykke eller sykdom som reduserer vår funksjonsevne. Men, merkelig nok, etter en tid, kanskje et år, så er vi tilbake på det samme lykkenivået. Dette er delvis genetisk bestemt. Noen har gener som gjør at de i utgangspunktet har et høyere lykkenivå en andre.

Men genene har bare betydning tilsvarende genenes betydning for mange andre fysiske og mentale tilstander. For å bli en dyktig idrettsutøver er det nødvendig med medfødte forutsetninger. Men det medfødte er ikke nok. Mye trening må også til. Og de som ikke har medfødte fordeler, kan også bli gode med trening. Likeledes med mange sykdommer. Genene har stor betydning om en utvikler lungekreft eller ikke. Men det er få som får lungekreft hvis de ikke røker. Slik også for lykken. Vårt grunnleggende lykkenivå kan økes eller minskes. I stor grad skaper vi derfor vår egen lykke. Noen tips er gitt under. Fysisk trening og en sunn livsstil bidrar også til lykke.

 

Hvordan du tar det!

Et gammelt ordtak sier: ”Det viktigste er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”. Dette er også et av de viktigste resultatene fra moderne lykkeforsking. En måte å ta ubehagelige hendelser på, er å forstå at disse ikke er så viktige i et større perspektiv. Dette kan være en av grunnene til at eldre mennesker ofte er mer lykkelige enn middelaldrende. Selv om de eldre kan ha mer plager, har de også større livserfaring og livsklokhet som gjør at de møter motgang bedre.

En annen måte ”å ta det” på er å vende oppmerkomheten mer mot det vi synes er fint. Dette gjelder både når vi føler oss lykkelige og enda mer når vi føler oss ulykkelige. Dvel bare kort tid ved det ubehagelige og vend så oppmerksoomheten mot noe annet. Tenk på noe hyggelig eller se på noe rundt deg.

Dette er ferdigheter som kan læres. Vi kan alle bli bedre til å fokusere på det gode i vårt liv, det gode rundt oss og det gode i andre mennesker.

 

Lykken er andre mennesker

Stefan Klein konkluderte i sin bok ”Lykkeformelen”: ”Å sidestille vennskap og kjærlighet med lykken er ikke på noen måte overdrevet.” Viktigst er våre nærmeste. Klein sier: ”Den oppmerksomhet vi gir våre nærmeste, slår tilbake på oss selv.”

Mennesker er sosiale vesener. Et godt lykkeråd er derfor å dyrke dine forhold til andre mennesker. Familie selvsagt, nære og mindre nære venner, men også mennesker som er fjernere fra deg. Et vennlig ord til en ekspeditør eller en bussjåfør, en høflig hjelpsomhet overfor noen som trenger det eller en annen god gjerning, bidrar også til din egen lykke.

Selvsagt er nære forhold der vi kan gi og/eller ta imot kjærlighet, særdeles viktig for lykken. Men selv om vi ikke har noen nære, kan menneskekjærlighet uttrykkes og oppleves ved alminnelig vennlighet og høflighet.

Frivillig arbeid kan være sterkt lykkefremmende. Dette fordi noe av det viktigste for vår lykke, er å gjøre noe for andre mennesker og å være noe for andre mennesker. Frivillig arbeid medfører ofte også meningsfullt samvær med andre mennesker. Og vi får ofte noen av disse som venner.

 

Barn gir og gir ikke lykke

Det er overraskende for mange at lykkeforskningen har funnet ut at par som har barn, i gjennomsnitt, ikke er mer lykkelige enn de som ikke har barn. Dette er merkelig da mange sterkt ønsker seg barn, og da de fleste som har barn, mener at disse er det viktigste i livet. Forklaringen kan være at selv om barn kan være en sterk lykkefaktor, er det ofte også våre barn vi bekymrer oss mest for. En annen forklaring er at de som ikke har barn, kan ha bedre tid til å gjøre en del av de andre tingene som bidrar til deres lykke.

Lykkeforskning mener at barn gir større lykke hvis de er sterkt ønsket og hvis de behandles med mye kjærlighet. Dette bidrar også til lykke ved at vi får bedre forhold til våre barn som mennesker, vi gjør noe for andre og vi får mer mening i livet.

 

Penger gir og gir ikke lykke

Gjennomgående er mennesker i rike land lykkeligere enn mennesker i fattige land. Men det finnes viktige untak som har fått forskerne til å spørre om det er andre faktorer enn landets rikdom som gir mer lykke. En forklaring er at de rike landene ofte også har større frihet, mer demokrati, mer likhet, bedre skoler og et bedre sosialt system.

Penger virker først og fremst som lykkefaktor ved at mangel på penger kan redusere lykken. Det kan det gjøre hvis vi ikke har nok til de grunnleggende behov for mat, klær og bolig. Mangel på penger kan også gi utrygghet om framtida. Men over et visst nivå, gir ikke mer penger mer lykke. I Norge vil de fleste ikke oppnå mer lykke med høyere inntekter.

Nå kan vi med penger kjøpe ting og opplevelser som gir en lykkefølelse. Men denne er ofte kortsiktig. Og det finnes ofte billigere ting og opplevelser som gir samme form for lykkefølelse. Vi kan få like stor lykkefølelse ved å finne en godbit på et loppemarked som ved å få kjøpt et maleri til hundre millioner kroner på en auksjon. Og vi kan få like stor lykkeføelse ved en tur i skogen, langs stranda eller på fjellet som på en safari i Afrika.

En lykkeforsker mener at penger kan kjøpe lykke hvis vi bruker pengene til beste for andre mennesker.

 

Mening med livet

Det er ikke overraskende at lykkeforskningen har funnet at kunnskap, innsikt og klokskap bidrar til vår lykke. Livets klokskap fører nettopp til at vi forstår mye av det som er nevnt i denne refleksjon. Forskningsresultatene kan derfor, for mange, være mer en bekreftelse på det de allerede har forstått, enn det er nye kunnskaper.

Det er av stor viktighet for vår lykke at vi opplever vårt liv som meningsfullt. Det kan være alle de små meningsfulle hendelsene, men det er også å tore å stille de grunnleggende spørsmål om meningen med livet. Det betyr å ta filosofienes og religionenes spørsmål alvorlig. Forskning viser at mennesker med en moderat religiøs tro i gjennomsnitt er lykkeligere og sunnere enn andre.

 

Et lykkelig samfunn

Lykkeforskerne forsøker også å finne ut hva som gjør samfunn lykkelige. Et av målene er å kunne gi råd til politikere om hva som er viktig for befolkningens lykke.

Et svar er likhet. Stor ulikhet i et samfunn er uheldig for de som kommer dårligst ut. Det er kanskje overraskende at stor ulikhet også kan bidra til mindre lykke for de som kommer best ut.

Samfunnet er best (i lykkesammenheng) hvis innbyggerne opplever som de er en del av et stort fellesskap. Tidligere statminister Jaglands forsøk på å få oss alle med på å ”bygge det norske hus”, var derfor noe av det viktigste han gjorde som statsminister.

Noe av et viktigste som kan gjøres, er å legge samfunnet bedre til rette for deltagelse for alle. Da er det viktig å legge enda bedre til rette for frivillig virksomhet. Her er vi godt i gang i Groruddalen.

En annen tidligere statsminister, Brundtland, ville at vi skulle blåse liv i den tradisjonelle ”nabokjærringa” som brydde seg om sine naboer. Det aller viktigste vi kan gjøre for å gjøre vårt samfunn, lokalt eller nasjonalt, mer lykkelig, er antagelig å bry oss mer om hverandre, ta mer ansvar for alle vi møter og hjelpe hverandre når vi kan det.

Lykke til!