Moral hos dyr – eller: Menneskets evolusjonære moral

Av Leif-Runar Forsth

 

Har mennesket en indre morallov?

Er vår moral bare formet av vårt miljø og det vi opplever i dette? Kan vi læres opp til hva som helst? Eller har vi også indre “regler” for hvordan vi skal oppføre oss på tilsvarende måte som dyr har? Eller sagt på en annen måte: Har mennesket en innebygget morallov? Og hva er i så fall denne? Og hvordan har den oppstått?

Det er disse spørsmålene denne artikkel tar for seg.

Vi skal drøfte følgende antagelse (tese):

Moralen en del av vår genetiske arv. Den har utviklet seg med menneskets evolusjon.

 

Gamle, filosofiske spørsmål

Slike spørsmål har vært diskutert gjennom hele menneskets historie.

Platon mener mennesker har en absolutt kunnskap som de ikke lenger husker etter fødselen (jf. Sokrates i Menon). For Platon finnes det derfor en innebygget kunnskap, og dermed moral, i mennesket (eventuelt ervervet i et tidligere liv). Men kunnskapene og moralen utvikles også i livet ved erfaringer, dialog og refleksjon, jf. Sokrates’ dialoger.

Også Aristoteles mener at mennesket har et innebygget mål (telos) som det skal utvikles mot. Aristoteles tar også opp hvordan vi danner oss vår moral:

“Det er ikke av liten betydning om vi i ungdommen danner oss vaner av den ene eller annen type. Det gjør stor forskjell. Det gjør hele forskjellen. …

Karakterens dyder resulterer fra vaner.”

Ut fra Aristoteles har vi derfor at moralen både er fundert på noe inne i mennesket og er noe som utvikles i livet.

Bibelen sier i Paulus’ Romerbrev 2, 14ff:

“For når hedningene som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om de ikke har loven. De viser at lovens gjerning er skrevet i hjertene deres.” Ut fra dette har menneskene en innebygget morallov. Bibelen og andre religiøse skrifter åpner også for opplæring i etikk og for rene kontraktsetikker. De siste ofte som en pakt inngått mellom Gud og menneskene.

Hume mener at mennesket har en medfødt disposisjon for kjærlighet, vennskap, medfølelse og takknemlighet. For Hume er derfor et viktig grunnlag for moralen innebygget i mennesket, i dets følelser. Men det er også nødvendig med fornuft og en form for enighet eller pakt.

Kant mener at vi har morallover inne i oss a priori. Dette betyr i moderne språkdrakt at visse grunnleggende morallover ligger i menneskenes gener.

Darwins utviklingslære gir et utgangspunkt for en slik tankegang om etikken. Darwin (1871) mente selv at menneskets mentale egenskaper, blant dem dets moral, viste at mennesket var et ledd i en lengre utvikling.

Moralen som genetisk arv utviklet i evolusjon

Ifølge Darwins utviklingslære kan menneskene ha utviklet visse gener som øker sannsynligheten for moralsk oppførsel. Nitecki (1993:4) sier det slik:

“Hvis vi aksepterer utviklingslæren, kan vi ikke slippe unna dens filosofiske konklusjoner.”

“Darwins bidrag til biologien må ikke bli overskygget av hans bidrag til etikken.”

Maienschein og Ruse (1999:3) siterer en moderne eksponent for teoriene om evolusjonens innvirkning på etikken, Edward O. Wilson:

“Genene holder kulturen i en snor. Snoren er veldig lang, men uunngåelig vil verdier bli formet i overensstemmelse med deres effekt på menneskenes genmasse.”

Moral hos dyr

Ideene om at menneskenes moral har sitt sidestykke hos dyrene, finner en allerede hos Aristoteles (Lennox, 1999:10). Aristoteles mener:

“at noen ting som er til stede i andre dyr er de samme, eller ganske like, og andre er analoge” til de vi finner hos mennesker.

Dagens evolusjonsetikk kan føres tilbake til Spencers arbeider i 1850-årene, (Nitecki, 1993:3). Den fikk fart med Darwins utviklingslære.

Barash (1979:64) forteller om præriehunder som varsler hverandre om fare. For den hunden som varsler, er det fordelaktig å springe unna og gjemme seg og la fienden i stedet ta en annen. Studier av sjimpanser viser at de kan ha en relativt velutviklet rettferdighetssans, (Waal, 1982:67). Det er også vel kjent at sjimpanser tar vare på familien for eksempel ved å skaffe mat til familiemedlemmer, (Goodall, 1986:60). Både Goodall (1986:93) og Waal (1982:97) forteller at sjimpanser har sosiale regler for hvem de kan parre seg med og ikke.

Trivers (1971:79) mener at det vil være en fordel for et individ å ha gener som gjør at det samtidig kan oppføre seg slik at det høster fordel av å leve i en flokk og samtidig kan ivareta sine interesser uten hensyn til andre. Men dette vil på sikt gå utover arten som art. Ifølge denne form for utviklingsteori, må arten da utenfor sin overlevelse utvikle evnen til å avsløre denne type individer og å utstøte dem fra flokken. Dette skal da være grunnen til at mennesket har utviklet en meget komplisert og avansert mental evne. Det er også spekulert på om dette er årsaken til at mange reagerer med så sterkt sinne på hykling og falskhet.

Povinelli og Godfrey (1993:309) konkluderer med at sjimpanser deler mange intellektuelle ferdigheter med menneskene. Sjimpanser kan attributtere hensikter, roller og kanskje kunnskap.

Churchland (1998:236) mener at evolusjonen kan ha gitt oss en hjerne der visse moralske reaksjons- og handlingsmønstre kan være innebygget:

“En person som har internalisert menneskets moralske kunnskap er en mer mektig, effektiv og ressurssterk skapning.”

Evolusjonsteorien om moralens opprinnelse støttes av det faktum at de fleste menneskelige samfunn har visse felles moralregler, (Singer, 1994:6).

Ruse (1999:198) gjennomgår utviklingen av evolusjonsetikken i det tyvende århundre og drøfter spesielt Julian S. Huxleys og George G. Simpsons bidrag. Huxleys syn kan illustreres med følgende sitat: “Fra det evolusjonære synspunkt kan menneskets mål (destiny) oppsummeres meget enkelt; det er å virkeliggjøre maksimum framskritt på minimum tid”, (Ruse, 1999:207). Huxley mener at evolusjonsetikken også er normativ,

“Mennesket har en moralsk plikt til å pleie og fremme den evolusjonære plan”, (Ruse, 1999:206).

Simpsons syn på evolusjonsetikken kan illustreres med følgende sitater:

“Evolusjonsprosessen er i seg selv ikke-etisk … men mennesket, med sin etiske sans, er et produkt av evolusjonen”, (Ruse, 1999:216).

Det er en viktig forskjell mellom Huxley og Simpson. Huxley ønsket å begrunne en normativ etikk ut fra evolusjonen. Simpson mente at etikkens evolusjonære opphav ikke medførte noen normative fakta. Han mente at vårt individuelle ansvar gjør at vi kan handle i overensstemmelse eller i motstrid med vår etiske biologiske arv.

Kampen for overlevelse betydde ikke bare konkurranse, men også samarbeid. En observasjon som ble sterkt framhevet av Krapotkin i 1902, (Urbanek, 1993:326).

Ruse (1993) selv mener at i det minste noen etiske disposisjoner er utviklet evolusjonært. Dette kan i seg selv gi en grunn til å følge våre genetiske etiske disposisjoner, fordi det å ikke følge dem kan føre til psykiske og sosiale belastninger. Han sier også at selv om evolusjonetikken ikke kan vise at dens moral er objektiv, så får vår biologi oss til å tro at moralen er objektiv, (Ruse, 1999:218). Dette er imidlertid en illusjon våre gener gir oss for å gjøre oss til suksessrike samarbeidspartnere.

Woolcock (1999:276) mener at evolusjonsetikken ikke gir noen “altruistisk garanti”. Det motsatte kan like godt være et resultat av evolusjonen. Det smarteste evolusjonsmessig kan være å late som en er altruistisk samtidig som en i virkeligheten opptrer egoistisk. Woolcock mener at evolusjonsetikken like gjerne kan føre til en moralsk oppløsning som styrking: Når mennesker, ut fra evolusjonsetikken forstår at det ikke finnes objektive normative sannheter, hvorfor skal de da opptre etisk? Evolusjonsetikken kan derfor ikke bli noen erstatning for tidligere tiders religiøse begrunnelser for etikken. Allerede Hume påpekte vanskeligheten i å slutte fra “er” til “bør”. Som illustrert over for Huxley, forsøker enkelte evolusjonsetikere å slutte fra evolusjonære “er” til normative “bør”. Woolcock mener at dette blir begrunnelser liknende appell til Guds vilje.

McShea og McShea (1999:307) har en mer moderat utgave av evolusjonsetikken. De mener at hver art, også mennesket, har utviklet evolusjonsmessig en følelsesprofil, dvs. et repertoar av mulige følelser eksemplarer av arten kan føle. “Og fordi følelsesprofilene varierer lite blant mennesker, er det god grunn til å tro at enighet om verdier, om ønsker og behov, er mulig mellom enkeltmennesker og på tvers av kulturer,” mener McShea og McShea (1999:325).

Richards (1993:113) mener at det som er genetisk utviklet, er de sosiale instinkter sammen med en moralsk sans. Sammen gir disse moralske dyr. Han konkluderer derfor at vi også kan ha et evolusjonsetisk “bør”, under forutsetning at vi godtar det beste for samfunnet som et utgangspunkt.

Nitecki (1993:21) mener også at mye av vanskelighetene i debatten om evolusjonsetikken skyldes at den berører grunnleggende spørsmål om hva og hvem mennesket er. Hva er det å være et menneske? Hva er det å være menneskelig? Moderne filosofisk debatt om evolusjonsetikk har ikke løst motsetningene, de har bare endret seg.

Har menneket en bilogisk moral?

Det må i dag aksepteres som empirisk godt begrunnet, at dyr har atferd som ligner den vi finner hos mennesker i mange tilfeller der vi mener at moral er involvert. Men det er ikke dermed gitt at dyr virkelig har moral. Vi kan forestille oss at de “moralske” deler av dyrs atferd er styrt på andre måter enn menneskets. Om dyr har moral eller ikke, avhenger av hva vi oppfatter moral å være. For å kunne slutte at dyrs “moralske” oppførsel gir en bekreftelse av evolusjonsteorier om menneskets moral, må vi derfor se nærmere på hva moral menes å være og om dyr oppfyller disse krav.

Ser vi på dyrenes handling, jf. Kants moralsk riktige handling, vil dyrs handlinger kunne karakteriseres som moralsk riktige. For Kant er den moralsk gode handling betinget av at den gjøres av plikt etter den indre autonome morallov, dvs. med riktig holdning. Som Nagel (1991:435) påpeker i sin artikkel om hvordan det er å være flaggermus, kan vi ikke vite hvordan det er å være et dyr. Vi kan derfor ikke vite eller utelukke at dyr handler etter “riktig” holdning.

Aristoteles beskriver gode handlinger slik:

“For at handlinger skal gjøres på en god måte, er det ikke nok at handlingen i seg selv er god. Den handlende må selv være i den riktige tilstand. For det første må han vite at han utfører en god handling. For det andre må han beslutte å utføre handlingen. For det tredje må han også utføre handlingen ut fra en fast og stabil tilstand.”

Disse kravene vil dyr ikke oppfylle fullt ut.

Ut fra dette slutter vi at det kan være rimelig å anta at visse sider ved menneskers moral har sin parallell i dyrs “moral”, men at det også synes å være viktige forskjeller.

Studier av menneskers landskapspreferanser viser at savanne-lignende landskap ofte foretrekkes, (Orians og Heerwagen, 1992:198). Dette har blitt tolket som at mennesker har med seg sine preferanser fra den tiden de levde i slike landskap. Eksemplet illustrerer at mennesket har med seg trekk i sin psyke som det har fra tidligere tider. Dette betyr at den etikk som evolusjonen har gitt mennesket, ikke nødvendigvis er en etikk som passer for dagens forhold.

En viktig innvendig mot normative evolusjonsteorier er at de går i fellen med å slutte fra “er” til “bør” (natural fallacy). Dette problemet rammer imidlertid også andre typer etiske begrunnelser. Selv for en etikk basert på “Guds vilje” kan en stille spørsmålet om nødvendigheten av å følge den. Hva med de som ikke ønsker å komme til himmelen eller å reinkarneres på en bedre måte? Er de normativt underlagt “Guds vilje”? Hvis det er så at moralen ligger i menneskets gener, vil dette gi en felles subjektivitet, som også er en form for objektivitet. Et evolusjonsmessig “er” kan derfor også gi et slags “bør” (eller “må”) som oppleves som objektivt av det enkelte menneske. For mange mennesker vil også et evolusjonsbevis av menneskets moral virke normativt, selv om det logisk sett ikke medfører normativitet. Appellen om “det naturlige” kan ha sterk kraft. Mange vil også ønske å være noe mer en dyr, moralsk sett.

Menneskets evolusjonære etikk

Selv om evolusjonsteorien i dag synes godt empirisk fundert og er utstrakt anerkjent, har den fremdeles viktige begrensninger. Vi mangler kunnskaper om hva de enkelte ledd i utviklingen er og hvordan de har foregått. Det er imidlertid vanskelig å se at vi i dag har noen bedre forklaring på en del sider ved menneskets atferd, inkludert viktige sider ved dets moral. Vi konkluderer derfor med at det er viktige trekk i menneskets moral som skyldes dets evolusjonsmessige utvikling.

Det er imidlertid et åpent spørsmål i hvilken grad og omfang dette skyldes grunnleggende disposisjoner som f.eks. følelsesspektre eller om vi har mer omfattende moralske regler. Visse regler som gjengjeldelse, ivaretagelse av venner og familie synes imidlertid å være biologisk fundert.

Evolusjonsteoriene åpner også for at mennesker kan ha moralske egenskaper som mer er “biprodukter” av evolusjonen enn fordelaktige evolusjonære trekk. De åpner også for at mennesket kan ha utviklet helt forskjellige moralske disposisjoner eller grunnlag for å ha dette. Spillteoriene bekrefter muligheten for dette.

Evolusjonsetikkene kan ikke logisk gi “bør” fra “er”. De kan likevel

virke normativt i mange menneskers oppfatning.

Artikkelen er basert på

Leif-Runar Forsth: Moralloven inne i mennesket, Mellomfagsoppgave i filosofi, Universitetet i Oslo, 2000

 

Litteratur

I arbeidet med dette essayet har jeg brukt følgende litteratur:

Alexander, R.D.: Biological Considerations in the Analysis of Morality, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Aristoteles: Ethics, Penguin Books, London, 1976

Aristoteles: Retorik, Museum Tusculanums Forlag, København, 1983

Asheim, I.: Mer enn normer, Universitetsforlaget, Oslo, 1994

Axelrod, R.: The Evolution of Cooperation, Basic Books, USA, 1984

Barash, D.: The Whisperings Within, Harper and Row, USA, 1979.

Her tatt fra Singer (1994)

Bateson, M.C.: Purpose, Gender and Evolution, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Beauchamp, T. L.: Philosophical Ethics, McGraw Hill, USA, 1991

Bentham, J.: Introduction to the Principles of Morals and Legislation, Kap. I-IV, 1789.

Her tatt fra Warnock, M. (Redaktør): Utilitarianism, Collins, London, 1967

Bibelen, Bibel Forlaget, Nesbyen, 1997

Brinkmann, J.: Næringslivsetikk, Tano, Oslo, 1993

Churchland, P.M.: The Neural Representation of the Social World,

Artikkel i Danielson (1998)

Cold, B., Kolstad, A. og Larssæther, S.: Aesthetics, Well-being and Health,

Norsk Forum, Oslo, 1998

Danielson, P.A.: Introduction, Artikkel i Danielson (1998)

Danielson, P.A.: Evolutionary Models og Co-operative Mechanisms: Artificial Morality

and Genetic Programming, Artikkel i Danielson (1998)

Danielson, P.A. (Redaktør): Modeling rationality, morality and evolution,

Oxford University Press, Oxford, 1998.

Danielson, P.: Artificial Morality, Routledge, London, 1992

Darwin, C.: The Origin of the Moral Sense, 1871. Her tatt fra Singer (1994)

Dawes, R.M.: Rational Choice in an Uncertain World,

Harcourt, New York, USA, 1988

Elster, J.: Nuts and Bolts for the Social Sciences,

Cambridge University Press, USA, 1989

Elzanowski, A.: The Moral Career of Vertebrate Values,

Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Fox Keller, E. og Ewing, M.: The Kinds of “Individuals” One Finds in Evolutionary

Biology, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Frederick, W. C.: The Moral Authority of Transnational Corporate Codes,

Journal of Business Ethics 10: 165-177, 1991

Gauthier, D.: Morals by Agreement, Clarendon Press, Oxford, 1986

Getz, K. A.: International Codes of Conduct: An Analysis of Ethical Reasoning,

Journal of Business Ethics 9: 567-577, 1990

Gewirth, A.: How Ethical Is Evolutionary Ethics?, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Goodall, J.: The Chimpanzees of Gombe, Harvard University Press, USA, 1992.

Her tatt fra Singer (1994)

Hobbes, T.: Leviathan, 1651. Her tatt fra Morgan (1996)

Huberman, B.A. og Glance, N.S.: Beliefs and Co-operation, Artikkel i Danielson (1998)

Hume, D.: A treatise of Human Nature, 1739 og 1740. Her tatt fra Morgan (1996)

Kant, I. (Redaktør: E. Storheim): Moral, politikk og historie,

Universitetsforlaget, Oslo, 1983

Kim, J.K.: Philosophy of Mind, Westview Press, Colorado, USA, 1998

Kollock, P.: Transforming Social Dilemmas: Group Identity and Co-operation,

Artikkel i Danielson (1998)

Küng, H. og Kuschel, K. J.: A Global Ethic, SCM Press Ltd, München, 1993

LaCasse, C. og Ross, D.: Morality’s Last Chance, Artikkel i Danielson (1998)

Lennox, J.G.: Aristotle on the Biological Roots of Virtue: The Natural History of Natural

Virtue, Artikkel i Maienschein og Ruse (1999)

Maienschein, J.M. og Ruse, M. (Redaktører): Biology and the Foundation of Ethics,

Cambridge University Press, Cambridge, 1999

Marinoff, L.: The Failure of Success: Intrafamilial Exploitation in the Prisoner’s

Dilemma, Artikkel i Danielson (1998)

McGinn, G.: Evolution and the Basic of Morality, 1979. Her tatt fra Singer (1994)

McShea, R.J. og McShea, D.W.: Biology and Value Theory,

Artikkel i Maienschein og Ruse (1999)

Mellemseter, L.O.: Kronikk i Aftenposten om Turneringsteorien, 31.7.1997

Morgan, M. L. (Redaktør): Classics of Moral and Political Theory,

Hackett, USA, 1996

Nagel, T.: What Is It Like to Be a Bat? Phil.Rew. LXXXIII, 4 (October 1974):435-60.

Her tatt fra Kopisamling til Filosofi grunnfag, Oslo, 1999

Nagel, T.: The Absurd, Fra Mortal Questions, Cambridge University Press, Cambridge,

1979, pp. 11-23. Her tatt fra Kopisamling til Filosofi grunnfag, Oslo, 1999

Nitecki, M.H.: Problematic Worldviews of Evolutionary Ethics,

Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Nitecki, M.H. og Nitecki, D.V. (Redaktører): Evolutionary Ethics, State University of

New York Press, Albany, USA, 1993.

Orians, G.H. og Heerwagen, J.H.: Evolved Responses to Landscapes, 1992.

Her tatt fra Cold et. al. (1998)

Platon: Staten (Republikken). Her tatt fra Morgan (1996)

Povinelli, D.J. og Godfrey, L.R.: The Chimpanzee’s Mind: How Noble in Reason?

How Absent of Ethics?, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Richards, R.J.: Birth, Death and Resurrection of Evolutionary Ethics,

Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Richards, R.J.: Darwin’s Romantic Biology: The Foundation of His Evolutionary Ethics,

Artikkel i Maienschein og Ruse (1999)

Ross, W.D.: The Right and the Good, Clarendon Press, Oxford, 1930.

Her tatt fra Beauchamp (1991)

Rousseau, J. J.: Samfundspagten, Rhodos, København, 1987

Ruse, M.: The New Evolutionary Ethics, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Ruse, M.: Evolutionary Ethics in Twentieth Century: Julian Sorell Huxley and George

Gaylord Simpson, Artikkel i Maienschein og Ruse (1999)

Russel, B.: The Value of Philosophy, Fra The Problems of Philosophy,

Oxford University Press, 1969. Her tatt fra Kopisamling til Filosofi grunnfag,

Oslo 1999

Schmidtz, D.: Moral Dualism, Artikkel i Danielson (1998)

Singer, P. (Redaktør): Ethics, Oxford University Press, Oxford, 1994

Skyrms, B.: Mutual Aid: Darwin Meets The Logic of Decision,

Artikkel i Danielson (1998)

Slobodkin, L.: The Complex of Questions Relating Evolution to Ethics,

Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Sober, E.: Evolutionary Altruism, Psychological Egosim, and Morality: Disentangling

the Phenotypes, Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Sober, E.: Three Differences between Deliberation and Evolution,

Artikkel i Danielson (1998)

Stangeland, T.K., Forsth, L.R. og Solem R.: Den norske nasjonale Earth Charter

komités hjemmeside, Oslo, 1999: www.earthcharter-norge.com

Talbott, W.J.: Why We Need a Moral Equilibrium Theory, Artikkel i Danielson (1998)

Trivers, R.: The Evolution of Resiprocal Altruism, 1971. Her tatt fra Singer (1994)

Urbanek, A.: Evolutionary Origin of Moral Principles,

Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Williams, P.A.: Can Beings Whose Ethics Evolved Be Ethical Beings?,

Artikkel i Nitecki og Nitecki (1993)

Woolcock, P.G.: The Case against Evolutionary Ethics Today,

Artikkel i Maienschein og Ruse (1999)